I dag hadde Therese og jeg en kjempetrivelig handletur. Målet var å finne no julegaver til barnebarna, og da kan det jo være kjekt at mamma´n som veit litt hva behovet og ønskene er, er med. Jeg er nok muligens en kjedelig julegavekjøper, for jeg synes stort sett alle unger i dagens samfunn har leiker i hauger og lass, så jeg velger “fornuftige” gaver som klær og sko. Og det ble det.
Men når en er på handletur hører det med kaffepause,
Jeg må vel innrømme at jeg ikke er like imponert over alt som blir fremført. I Åmot horn blir vi hele tiden minna om at vi skal musisere, jeg er ikke helt sikker på betydningen men tror det er noe med å føle med musikken. I motsettning til å telle og få den lyden notene tilsier, og det er vel det jeg føler når noen prøver å imponere med samtidsmusikk. Greit at en må være godt til å telle, men det er vel strengt tatt mer matematikk enn musikk? Smak og behag, men jeg har ikke helt sansen 🙁
For mange, mange år siden strikket jeg en genser med rutemønster. Jeg har selvfølgelig ikke klart å finne igjen mønsteret men la opp noen masker og fant ut at jeg skulle prøve å gjenskape samme mønster.
Veit fortsatt ikke hva det skal bli, ei lue kanskje?
Det starter med halve ruter med glattstrikk frem og tilbake, strikkes ved å ta med en ny mask fra vrangborden for hver gang.
Maskeantallet må derfor være delelig med det antall masker du har pr rute. Jeg har 10 m pr rute her.
Når alle de halve rutene er ferdige, starter en med de hele rutene. Nå skal en ta opp maskene i kanten på den halve rute (like mange som du har pr rute) i mitt tilfelle tar jeg opp 10 masker. Så strikker jeg disse + 1 maske fra neste rute. Snu og fell de to første masker sammen, gjør likedan på neste hele veien rundt.
Spennende å se hva og hvordan dette blir til slutt.
Noen som har oppskrift på genser med slikt mønster?
Det er så herlig å ha dager da en bare kan gjøre akkurat det som faller meg inn, som i dag. Men i går var det flere poster i kalenderen. Som vanlig starter dagen med frokost og en kjapp sjekk innom bloggene før turen gikk til 4. kursdag på frivilligsentralen som medhjelper på datakurs.
Etter 3 timer var det rett hjem og forberede besøk, jeg skulle hjelpe Kristin med å lage presentasjon fra Englandsturen vår.
Det ble en riktig så bra presentason til slutt tror jeg, så da står det bare igjen å høre hvordan den blir mottatt når bygdekvinnene skal se den neste uke.
Etter budeieoppdraget på setra i sommer, der jeg prøvde meg som fotmasør/ soneterapaut både på Kristin og andre mindre føtter. Kristin har fått litt fotbahandling noen flere ganger, og mener hun har merka at det hjelper, nå sist på en arm som verka. Så da måtte det bli en liten behandling etter at presentasjonen var i havn selvfølgelig.
Til slutt måtte jeg prøve å se litt på innkalling til styremøte i swingklubben, men den ble ikke sendt før i dag.
Det er en utrolig trivelig gjeng, mange forskjellige mennesker, men veldig sosialt. Musikken skal vel være det vesentlige, men det skal være glede, og derfor er jeg med der. Jeg er ingen perfeksjonist, men synes det er kjempeartig å spille fin musikk. Det er som kjent et relativt begrep, for hva er fint?
Jeg burde vel egentlig holdt meg langt unna korps, for jeg fordrar ikke marsj, og årsaken er at jeg fikk blindtarmbetennelse da jeg var 4 1/2 år gammel. Det var en ganske spesiell opplevelse, som jeg husker utrolig mye fra. Men grunnen til at jeg ikke liker marsj er den forferdelige puta jeg lå på. Jeg måtte nemlig ligge med rør og ble på sykehuset ca 1 uke (har jeg blitt fortalt), og i den senga hadde jeg en pute som hele tiden fortalte meg værmeldinger, fiskerimeldinger, valutakurser og spilte susamarsj.
At det var en liten radio under den puta forsto ikke jeg den gang. Men det ble for mye for meg, så da jeg kom hjem nekta jeg mamma å ha på radioen når det ble spilt marsj. Så når jeg hører marsj er det litt som å få magesmertene tilbake.
Dessuten har jeg ingen korpserfaring fra barndomme, det var ikke korps der jeg vokste opp, og det hadde vel ikke vært særlig aktuelt uansett med mitt forhold til marsjmusikk.
Men jeg spiller så godt jeg kan, og har det utrolig trivelig sammen med resten av gjengen.
Bursdag er stas, og i går var det felle bursdagfeiring for to av gullungene til bestemor, henholdsvis 13 og 5 år.
Og etterpå var det dansekveld. Siden vi denne gangen var litt for mange damer ble vi enige om å kjøre litt øvelse på at herrene fikk danse med to damer hver. Kjempeartig.
Men nå er det mandag. Jeg fikk spørsmål om å bli med som hjelper på grunnleggende datakurs på Frivilligsentralen, selvfølgelig, kjempeartig. I dag er det andre kursdag, så jeg må nok gjøre meg klar og komme meg avsted.
Sitter her og koser meg med en kopp te, og tenker at jeg skulle vært i gang med no, men jeg trenger jo ikke ha det så travelt når jeg har hele dagen til rådighet. Min nye tilværelse som pensjonist betyr at jeg kan bruke litt lenger tid på mine gjøremål, jeg har tid til å gjøre mye som jeg ikke har hatt tid til, eller prioritert tidligere, og nå som jeg har “vært på jobb” på setra i 2 uker er det deilig å bare kunne la livet passere i litt sakte fart.
Deilig å bare gå ut og finne seg noen stikkelsbær eller litt rips
