Hele tiden blir det snakket om å redde naturen, og at havet blir fylt opp av plast. Ja det stemmer, men hvorfor gjør vi da ingen ting med det?
En ting som har irritert meg i det siste er korkene på kartongene, både på melk og jus, og i tillegg har de nå festa korken til kartongen. Men hva er hensikten? Det blir vel ikke mindre plast av den grunn?
Ulike oppdrag når en er seterbudeie. Ikke bare har det vært melking, separering og kinning av smør. Jeg har også laget FB side for å bekjentgjøre tilbudet om alt som foregår på Grøset seter. Ta gjerne en titt innom.
I år har jeg fått budeiejobb på nok en seter, denne ganger med kuer. Grøset seter ligger i Sigdal kommune, nærmere bestemt nedre Eggedal, bak Andersnatten (kjent fra TH. Kittelsens malerier).
Kuene går med kalvene så det meste av melka forsyner kalvene seg med, men ei ku har ikke kalv og må derfor melkes 2 ganger om dagen.
Det er Kose, og ho har mange liter melk hvert stell.
Men så var 2 av kuene og kalvene deres borte, de kom ikke hjem med de andre. Da er det greit å ha sporing, om det bare er mobilsignaler der kuene ferdes da.
Vertskapet hadde funnet de, de hadde nemlig fått selskap av noen foringsdyr som beitet i området, og synes tydeligvis det bar bedre selskap enn resten av deres eget følge. Jeg gikk i møte med de og da måtte jeg bare ta et bilde av Andersnatten fra baksida.
Etterhvert kom vi alle opp igjen til setra.
Og hele gjengen var igjen samla.
Melka blir separert, det blir til fløte og deretter til rømme.
Som igjen blir til rømmegrøt
eller svele/lapper med rømme og syltetøy på
Her har jeg kokt opp rabarbra og jordbær som kan brukes på svelene.
Vertskapet har også kokt prim som de selger.
Litt særbehandling fikk budeia da vertskapet kom med grilla egenfisket ørret. Mmmmmmm, nydelig.
Men nye oppgaver venter. Her lages det deig til lefsekling. Og her blir det brukt både av rømmen og fløten
Etter ei natt i denne bollen blir det laget emner
Men på lefsene skal det jo være smør
og å kinne smør er tungt, så vi måtte bytte litt på å sveive.
Men så etter vask var det blitt skikkelig setersmør.
Så var det lefsebaksten, og her skal gode kroker krøkes
Stolt bestemor, første leiven ble jo kjempefin
Minstejenta var ikke dårligere
Ho fikk også en kjempefin leiv, nesten helt aleine.
Her blir lefsene smurt med det gode ferske smøret.
Med 3 (bonus)barnebarn på overnatting blir det litt ekstra liv i huset. Kjempeflinke, men typisk A-mennesker. Men det betyr jo at det blir en lang dag og rom for mange aktiviteter.
De to jentene oppdaga syrommet og kassene med stoff, og det resulterte i ønske om å få sydd seg kjoler. Den ene ble gjort ferdig før de forlot åsedet i går, mens den andre fortsatt ligger i deler på sybordet.
Når barna vel var ute av huset, satte vi igang med potetlefsebakst. Jeg hadde igjen noen av mandelpotetene fra jul, og før de ble helt ubrukelige fant jeg ut at det var på tide å få brukt de.
Med 17 ferdige lefser, oppskrifta finner du her, var det på tide å entre dansegulvet, så da bar det rett til KrokstaDansen for å få “trimma” litt.
Det finnes mange oppskrifter på ostekaker, også med kirsebær, men i disse dager er det jo inn å ikke kaste mat. Derfor har jeg lurt på hva jeg kan bruke kiresbærene som er brukt til å lage likør på.
Jeg har altså fryst kirsebærene etter å ha tappet av likøren. Om steinen ikke er tatt ut må det gjøres. Jeg tilsetter en skvett vann da bærene kan være lit tørre. Så må det kokes for å få ut alkoholen.
I går ble potetlefsene bakt. Det er trivelig å bake når det er flere synes jeg, dessuten går det jo raskere enn å stå der helt aleine.
Gjennom Meny fikk jeg tak i litt store mandelpoteter fra Østerdalen, de ble kokt, skrelt og malt 2 ganger, siste gangen ble salt blandet inn. Så ble potetmosen satt på vent til dagen etter, da den ble tatt frem og tilsatt mel. Eltejobben fikk kjøkkenmaskinen ta, og deretter var det å lage emner, kjevle leiver og steike på takka.
