Hele tiden blir det snakket om å redde naturen, og at havet blir fylt opp av plast. Ja det stemmer, men hvorfor gjør vi da ingen ting med det?
En ting som har irritert meg i det siste er korkene på kartongene, både på melk og jus, og i tillegg har de nå festa korken til kartongen. Men hva er hensikten? Det blir vel ikke mindre plast av den grunn?
Ja for nå har jeg faktisk blitt skikkelig pensjonist og kan kjøre på honørbilett.
Det sies at pensjonister er de som har det aller travlest. Ja kanskje det? Jeg har i alle fall ikke hatt tid til å kjede meg i de 5 åra jeg har levd som førtidspensjonist. Selv om det har vært korona og lite sosialt å være med på så har jammen tiden gått det siste året også.
Det aller beste med å være pensjonist er jo at en kan gjøre akkurat det en har lyst til, og med motto om at jeg ikke veit hva jeg kan før jeg har prøvd, ja så har jeg tatt på meg noen oppdrag med bunadsaker, litt reparasjoner og litt nytt. Bytting av linninger på skjorter som har blitt for korte, bytte rygg og for i en vest, samt sette i knapper i en herrebunad og nye stakker og liv. Jeg har hekla seler til Flesbergstakken og strikka et par strømper til en Sigdal herrebunad jeg skal sy seinere.
Jeg har vært i vedaskogen med motorsag, kjørt vedmaskin og fylt opp 1000 litere med ved, jeg har bistått med å rydde plass til å sette opp skigard, jeg har vært med å legge drenering langs jordet, vært med på å sette opp forskaling. Jeg har prøvd meg med perler og jeg har strikka en hel del.
Jeg er med i bygdekvinnelaget, og har to år bak meg som styremedlem og web-ansvarlig i tidligere fylke, nå distriktsstyret i Buskerud. Siste året har det som alle andre steder vært ganske lite aktivitet i frivillige organisasjoner, men vi har etter hvert blitt ganske gode på digitale møter. Årets årsmøte ble derfor gjennomført på Zoom, og der ble jeg valgt til ny leder. Jeg har frem til påske sørga for at de to minste barnebarna kom seg på skolebussen om morran, jeg har gått turer med vennegjengen og jeg har vært litt innom slektsgranskinga. Men å skrive blogg har det ikke blitt så veldig mye av.
Vi har så vidt vært i gang med korpsøving og spilling i vår. 17. mai i øs pøs regnvær,
men nå har sommeren kommet, og vi hadde sommeravslutning med en liten utekonsert i går.
Sommer, ja det betyr sommerjobb, og jeg har fått jobb som seterbudeie i år også. Snart reiser jeg opp til Grøset seter, til dyra og forhåpentligvis alle besøkende som kommer for å oppleve seteratmosfæren og spise en god porsjon kortreist rømmegrøt. Der blir kuene melket, melka blir separert, fløten blir syrna til rømme og rømmen blir brukt til å lage rømmegrøt eller kinna til smør, og det kan nytes på stedet. Du er hjertelig velkommen.
Men først skal mamma og jeg en tur på besøk til søster mi i Lillesand.
Før jeg starta min pensjonisttilværelse hadde jeg selvfølgelig et yrkesaktivt liv. Og jeg fant igjen en liten artighet da jeg så i no gamle album, for på slutten av 1980 gikk jeg på Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) på et spesialopplegg som dengang Televerket hadde lagt opp.
Jeg hadde fått meg jobb i resepsjonen på Televerkets EDB-tjeneste (TET), men hadde allerede da jeg jobba på 018 hørt om at det gikk en gjeng fra Televerket på et opplegg på KIH, så da jeg kom til TET, huka jeg tak i opplæringslederen og stilte noen spørsmål om dette opplegget.
Jo jeg måtte selvfølgelig søke, men fikk vel litt følelsen av at jeg som jobba i resepsjonen hadde vel ikke no særlig der å gjøre.
Men jeg søkte og siden det denne gangen skulle være ren kvinneklasse for å øke kvinneandelen i EDB-miljøet, så ble alle søkerne invitert til å delta på opptaksprøven.
Det var min mulighet. Testen besto av “norsk stil”, vi skulle skrive om et tema, så fikk vi en A4-side med engelsk tekst som skulle oversettes til norsk og så var det hovedoppgaven som besto av en logisk test.
Jeg klarte kravene.
Men av de som tok testen var det kun litt mindre enn halvparten som klarte den, og det var et par for få til å fylle de 20 plassene som var kjøpt på KIH. Dessuten var det et par av de som hadde greid det som trakk seg, så dermed ble det satt i gang en offensiv for å skaffe flere deltakere.
I resepsjonen jobba jeg sammen med ei som hadde begynt litt før meg, og som jeg lurte på om ikke skulle melde seg til å ta opptaksprøven. Da det ble spørsmål om hva den logiske testen gikk ut på, sa jeg at jeg sammenligna den med en litt vrien strikkeoppskrift. Og siden min kollega var god på strikking var jeg rimelig sikker på at hun ville fikse biffen.
Men min sammenligning med strikking hadde kommet opplæringslederen for øre, så en dag jeg havna ved samme bord som han i kantina, ser han strengt på meg og sier. “Å sammenligne den opptaksprøva med strikkeoppskrift er en hån mot den akademiske stand”.
“Det er sikkert fordi du ikke kan strikke”, svarte jeg.
Min kollega klarte prøva og vi starta begge på skolebenken.
Et av fagene var selvfølgelig programering, og vi forsto ganske raskt at den logiske testen var en test på tankegang og logikk ved programering. Men siden jeg hadde kobla det opp mot strikking så fikk jeg med meg ei i klassen som jeg delte hybel med, så vi satte oss ned og skreiv et lite program.
Programmet fikk min kollega som utfordring for å løse, og resultatet ble dette.
Og en slik fikk opplæringslederen overrakt som bevis.
Som pensjonist kan man gjøre som man vil, og dagene går som en røyk. Jeg har fått en ypperlig “jobb noen dager i uka. Dattera mi fikk jobb som starter halv 6 om morran tre dager i uka, og når faren begynner 7, så får jeg gå bort og vekke de to barnebarna som skal på skolen i 1. og 4. klasse. Litt for små til å ha hele ansvaret for å komme seg opp og rekke bussen på egen hånd. En kjempetrivelig jobb som sikkert ikke er helt etter reglementet nå i disse koronatider, men det har nå gått bra fram til nå.
Men litt mer må en jo ha å finne på, og i disse tider er det kun det en selv kan finne på, for å delta på noe som andre har funnet på er jo ikke mulig. Høsten og vinteren har da gått med til mye strikking og sying. Noe har jeg lagt ut før men mere har det blitt etter hvert.
Julegave 1
julegave 2
og julegave 3
Så fikk jeg et oppdrag om å lage sløyfer og skjerf til korpset, vi skulle i utgangspunktet hatt det på julekonserten, men den ble jo avlyst så vi får spare det til det igjen blir mer normale tilstander og tillatt å arrangere konsert.
Noen ganger går det litt hardt for seg så det blir hull, da er det greit å kunne “pynte” med en lapp eller to så hullet ikke synes.
Og en skjelden gang blir det litt kaffemat
kjekt å ha litt i frysen
Akkurat nå har jeg et prosjekt med no restegarn igjen. Har henta litt mønster både herfra og derfra, så får vi se da om det blir genser av det etter hvert.
Men snart braker det løs med nye bunadsprosjekter, bare vent å se…..
Det ble litt trim sist helgen. Når en er avhengig av å ha snø å kjøre på for å få veden fram til gårds, så måtte helgen utnyttes fult ut. Første økt på fredag da jeg kappa ned og kvista mens sjefen frakta det til gårds.
På´n igjen på lørdag, men da var vi tre, så jeg holdt meg til kvisting, og fikk noen pauser innimellom.
Det blir straks litt finere når en får kappa ned litt.
Planen var at jeg skulle ut med saga på mandag, men siden det var regnvær på morran havna jeg ved symaskinen isteden, og da ble jeg selvfølgelig sittende.
Jeg hadde tidligere laget mønster av yndlingsbuksa til minstejenta.
Da ble det ny bukse
Men det har en egen evne til å bli hull på knærne, og da må bestemor lappe litt. Jeg kjøpte like godt tekstillim, så nå går det som en drøm å få satt en lapp på kneet.
Når jeg først var i gang med symaskinen fant jeg ut at jeg skulle prøve på lue.
Og så har jeg påtatt meg et lite oppdrag. Korpset skal ha julekonsert, og det er kommet forslag om at vi (som ikke har korpsuniformer) skal ha sløyfer på gutta og skjerf på jentene.
Da måtte jeg jo lage noen prøver for å se hvor store og hvilke type stoff som er mest egnet.
I går gikk dagen med til venninnetreff, og litt strikking da.
men du verden hvor lange de ble på slutten, men midt i september lå den ferdig på stuebordet.
Jeg fikk også et oppdrag med å brodere pulsvanter til en herrebunad, Rundtrøye fra Flesberg. Detta gjorde jeg litt innimellom strikkinga da det krevde en del telling og konsentrasjon for å få mønsteret på duken riktig.
Greit å ta korstinga først og så perlene etterpå, men konsentrasjonen glapp nok noen ganger her og, for ikke alle perlene ligger riktig vei 🥺
Pulsvanter til herrebunaden Rundtrøye fra Flesberg
Ferdig montert ble de nå likevel 🤗 I det samme heftet som jeg fant duken, fra Gjesdal, dant jeg også denne brikka. Siden jeg gikk tom for garn til duken og måtte vente på ny leveranse, så fant jeg no restegarn og gikk løs på denne brikka.
En ferdig og fortsatt var det igjen garn, men ikke no hvitt garn til duken…….
Så det endte med to.
Mer restegarn ble enda ei brikke denne gangen fra et annet hefte. Denne gangen venta jeg på garn til en genser jeg skule strikke til ei venninne.
men så var garnet på plass og jeg kunne sette i gang
