I går hadde jeg ikke mindre enn 3 telefoner fra disse hyggelige Microsofthjelperne. Hvordan de kan vie at det er no feil med min PC når jeg bruker Apple er mer enn jeg kan forstå, men sist jeg gadd prate med de så skjønte de det ikke selv heller. Men det gikk lenge før han ga seg, men hva som var feil ville han ikke fortelle meg.
Greit å være litt obs både med både mail, sms og telefon.
Det snakkes og skrives så mye om at husdyrene forurenser så mye med utslipp av klimagassen metan fra drøvtyggere, sauer, geiter og griser som promper og skiter.
Men da lurer jeg på; hva gjør alle innbyggerne/menneskene? Vi slipper også ut metan hver eneste dag, og om vi ikke skal spise kjøtt, men etter noen´s mening, spise mer som en ku, ja da vil vel metanutslippet hos disse bli enda større enn hos oss kjøttetere. Det er vel ikke mange steder her i landet der det er samlet så stor fortetting av husdyr at det totale utslippet kan nå opp til det som skjer i byer som Oslo, Bergen eller Trondheim?
Jeg leste forøvrig et innlegg. Hva skal vi spise, Une Aina Bastholm? Den er absolutt lesverdig og slutten var jo også litt til ettertanke. Sitat “Kunnskap om hva verdens fineste maskineri daglig har behov for av næringsstoffer, får du ikke av en bachelorgrad i statsvitenskap og en mastergrad i internasjonal politikk.
Ja hva en pensjonist kan mene da er vel tvilsomt, men å forske på ting har jeg inntrykk av at er å kunne underbygge en ide om noe, og det må jo være ganske spennende tenker jeg.
Det har vært lenge mellom hvert innlegg her nå, og det blir nok ikke hver dag heretter heller. Men finner jeg gode argumenter i min forskning så skal jeg nok få ned et innlegg eller to 🙂
Som vanlig på mandag, så er det ut på tur. I dag ble vi enige om å gå til Glomsrudkollen, og vi ønska selvfølgelig å velge korteste løype når vi skulle ut på ei kveldsstund.
Takket være UT appen kom vi et stykke oppover, men stien var stadig borte og vi rota i lauvskaugen flere ganger. Om det var sti eller dyretråkk var vi slettes ikke sikre på, men siden vi hadde hjelp av UT-appen så vi jo at vi fulgte løypa sånn nogenlunde.
Vi starter litt tidlig på Dansefestivalen, kommer på søndag selv om den ikke starter før tirsdag. Det er så kjekt å ha et par dager å bare farte litt rundt, handle litt og besøke venner og kjente.
Søndag var vi altså på plass og rigga oss til i vår nesten nye campingvogn, iallefall ny for oss.
Manda gikk ferden til Otta, og til politistasjonen. Det var kun for å høre om det var mulig å få fornya passet til min kjære, hos oss har de jo lagt ned det meste og resultatet er at det enten er lange køer eller timeavtale et sted langt unna. Men her ordna det seg på null komma niks. Vi skulle også kjøpe nøkkelringer til et ekstra sett nøkler til vogna. Det ble no fryktelig dyre nøkkelringer altså, for regninga var på nesten 1500 kroner. Farlig å gå inn i slike butikker altså 🙄
Så ble det pizza-lunsj på Pillarguri før ferden gikk videre til Vågå
Der besøkte vi ei trivelig dame som serverte både kaffe og kake, og en koselig prat. Vi tar nok en tur igjen snart 😍
I forbindelse med at Nordenforeningen feirer 100 års jubileum i år, og vår vennskapsforening i Falkenberg feirer 70 år, så var det arrangert treff. Tidligere har det vært 3 foreninger i Falkenberg med hver sine nordiske vennskapskommuner/foreninger. Nå er det derimot bare to igjen, og fra nyttår har de planlagt sammenslåing til kun en forening. Men det innebærer at de får 3 venneforeninger i Norge og tilsvarende i Dannmark. I forbindelse med denne feiringen var altså alle disse representert, i tillegg til Færøyene.
Vår tur startet fra Lampeland på torsdag morgen, i lånt buss av Frivilligsentralen. Turen gikk veldig fint med stødig sjåfør, og stopp med kaffe og litt å bite i ble det også et par steder.
Så etter ca 8 timer var vi fremme i Falkenberg, eller nærmere bestemt Bergsäter rum & frukost der vi skulle tilbringe dagene i Sverige.
Men det ble ikke lange oppholdet, for programmet startet allerede kl 19:00 med besøk på Fotomuseet Olympia i Falkenberg der naturfotograf Thomas Andersson viste bilder fra Nordisk natur, og etter foredraget ble det servert kaffe og landgang. Eller som det sto i programmet: Vi samlas efteråt över en fika.
I gamle dager varte som regel festligheter heile 3 dager til ende. I dette tilfelle dreier det seg om å gå tur i 3 dager, dager som ble avslutta med noen festiligheter. Mandag var den faste gåturen, som denne gang ble langs elva. I underkant av 6 km i superflott vær, knappe to timer med en pause på en av benkene. Hjemme ble det besøk og litt brus og is etterpå.
Tirsdag kosa jeg meg en times tid hos fotpleieren før et par av “Lyngdalsjentene” kom, og vi dro til Furumo der vi tok runden helt opp til Modum bad og tilbake til Midt på Moen der det ble medbragt lunsj. Løypa er oppgitt til 8,5 km og vi var ute i nesten 3 timer.
Så var det en liten tur hjemmom før neste utflukt gikk til Gapahuken på Moløkka med Bingen bygdekvinnelag og sommeravslutning.
Onsdag er det UT på tur Modum & Sigdal, men selv om jeg i utgangspunktet følte jeg hadde gått en del kilometer disse dagene, og den planlagte turen skulle gå opp i Heggenåsen, så kunne jeg ikke droppe ut da Åse sendte melding om jeg ville slå følge. Jeg hadde jo ligget i hardtrening så jeg skulle vel komme meg igjennom denne turen også, selv om vi starta helt nede ved nedre parkering i Vikersundbakken.
Det var bratt, 300 høydemeter ble det sagt, og turen var på ca 8 kilometer.
Det var fryktelig slitsomt, men sikkert veldig helsebringende. Og når vi kom opp i høyden, hadde vi kjempeflott utsikt ned til Vikersund og Tyrifjorden.
Ja vi kunne sågar se Gaustatoppen i det fjerne
Etter 4 timer var vi tilbake ved parkeringa og kunne reise hjem. Det beste ved slike turer er nesten dusjen når jeg kommer hjem. Når en har svetta ut og dusja det av seg blir en liksom rein både inni og uttapå.
Så var det den store festen til slutt, jeg skulle være med på vitnemålutdelingen til mitt fosterbarnebarn.
Her var det taler, det ble servert småmat, lærerne fikk gaver, og vi fikk kaffe og kaker. Og så til hovedposten i programmet, utdeling av vitnemål.
Turen var annonsert med at den var lang, men ikke så krevende. Vi skulle gå gamle Prestvegen fra Krødsherad til Sigdal. Det betydde at vi måtte kjøre buss til utgangspunktet.
Vi møttes ved Holmen kirke i Sigdal, og ble derfra fraktet i buss til Hovden i Krødsherad
Ruta var den gamle rideveien som prestene brukte mellom Olberg og Holmen kirke.
med 62 deltakere ble det en utrolig lang rekke gjennom skogen
men jeg tror alle koste seg i det flotte været. Selv om vi måtte snu oss for å se utsikten til Norefjell.
Vi hadde første pause, og fikk servert julekake
4 stk fikk også matboks laget i tre for 200 gjennomførte onsdager UT på tur. Jaja, det er langt igjen før jeg er der.
Kjempeflott natur
Vi gikk forbi Nokketjern og Nokkebu.
Noen steder måtte vi over noen våte partier, det var faktisk så vidt det lå igjen snø noen steder også. Men etter enda flere kilometer var det tid for nistepause.
Og etter ca 4 timers gange, var vi tilbake med utsikt til Holmen kirke.
Bare noen hundre meter igjen, og så var turen over for denne gang.
Nok en superflott tur. Vi er kjempeheldig som har turledere som viser oss alle disse flotte stedene. Og for en mulighet for å få litt trim, turen endte opp med nesten 14 km. Har du lyst og mulighet til å bli med er det bare å møte opp hver onsdag. Oversikt over turene finner du her.
