Det var veldig mange som leste innlegget om bemanningsreduksjon i omsorgsboligene. Det gjorde også lokalavisa, som nå ønsker å lage en sak på det. Det har derfor blitt en runde på om det er flere pårørende som er bekymra for disse endringene og som vil stille seg bak de spørsmålene vi gjerne vil ha svar på.
Det er mulig de kan spare litt på betjeningen ved å la de mest rørlige bidra med med for eksempel rydding og oppvask på fellesrommet. Men de må nok ha noen som er med og setter de i gang. Men å fjerne den sosiale settingen rundt matserveringen ser jeg på som lite gjennomtenkt og en veldig dårlig løsning for de det gjelder. Det å ha faste tider å gå til, sitte sammen med de andre og få det felleskapet dette gir, det tror jeg gjør at både matlyst og humør blir mye bedre.
Det vil selvfølgelig også bety at det ernæringsmessig vil forringes om de skal spise brødskive med ost 3 ganger om dagen. Det lar seg ikke gjøre å ha et bugnende kjøleskap med så store variasjoner når hver enkelt skal sørge for egen, mat kun til seg selv. Hvordan vil et regnestykke der, la oss si 10 personer skal kjøpe sin egen mat hver for seg, ha hjelp til å handle maten og noen også hjelp til å huske å spise maten, kontra felles innkjøp, hjelp ett sted, en gang for alle. De har et kjøkken som lager maten til sykehjemsbeboerne, de har sågar fått pris for «Gylne måltidsøyeblikk», om de lager mat til 10 – 15 stk ekstra krever vel ikke så enorme ressursene?
Ikke dårlig med en 49. plass på bloggtopplista. Det viste seg at innlegget om planlagte bemaningsreduksjoner opptar flere enn meg. Jeg håper virkelig vi kan få svar på de spørsmålene vi har i forhold til dokumenterte besparelser og konsekvensvurderinger.
Jeg fikk innkalling til informasjonsmøte i omsorgsboligen der min mor har bodd i leilighet snart et halvt år. Der har de bemanning slik at de kan få hjelp til det de måtte ha behov for, men også ha sitt eget lille hjem.
Mamma er 93 år men utrolig sprek og lettvin til beins, men aldersdemensen har meldt sin annkomst. Da hun bodde hjemme kjeda hun seg mye, for hver gang jeg var innom så hadde hun ikke verken sett eller hørt fra noen på evigheter, selv om det kunne ha vært folk innom bare en halv time tidligere. Hun sov en del på dagen, og var våken på natta, så det snudde litt rundt på døgnet. Hun glemte å spise, stelle seg og vaske. Hun fikk hjelp med medisiner, og etter hvert hjemmehjelp, men like fult var det ingen innom.
Derfor var det så betryggende når hun fikk leilighet der det var folk som så etter og hjalp til med det som surra seg. Der får de alle måltidene (etter eget valg) servert i fellesrom, og har en sosial setting som gir både bedre matlyst og et godt fellesskap.
Men så kom det altså innkalling til informasjonsmøte om at kommunen hadde fattet vedtak om at bemanningen skulle fjernes. Det var opplyst at både ordfører og rådmann skulle være tilstede sammen med helse- og omsorgssjefen, men begge toppene glimret med sitt fravær. Den informasjonen vi fikk på det som skulle være et infomøte er under enhver kritikk. Alt var basert på synsing og antagelser. Og grunnen til endringene er selvfølgelig økonomisk innsparing.
Vi fikk vite at bemanningen som nå er i omsorgboligene skulle flyttes inn på sykehjemmet og erstatte stillinger der som pt blir dekket med vikarer. Det skal da medføre at de slipper å benytte vikarer.
Hjelpen beboerne i omsorgsleilighetene trenger er jo en lovpålagt tjeneste, så der skal de isteden bruke hjemmetjenesten til å utføre den hjelpen den enkelte trenger. De vil ikke lenger få felles måltider og må derfor selv sørge for innkjøp av mat. Middag kan de få kjøpt i sykehjemmets kantine, men da må de gå inn på sykehjemmet. Noen er i stand til det, andre ikke, men de aller fleste må enten ha hjelp til å forflytte seg eller bli minnet på at de skal gå. Om noen er så dårlige at de ikke kan klare seg med den hjelpen hjemmetjenesten kan tilby, må da flytte inn på sykehjemmet (der det allerede er fullt).
Jeg var derfor interessert i å få svar på hvilke konsekvensvurderinger som var lagt til grunn. Hvilke summer det var snakk om at de mente å kunne spare, og hva en ny organisasjon ville koste.
Klientellet skiftet så fort der at det var helt umulig å forutsi noe, fikk vi til svar. Det eneste tallet som ble nevnt var at en sykehjemsplass koster ca 1 million pr år.
Skal denne kabalen gå opp i reduserte kostnader må det vel bety at hjemmetjenesten sitter og dingler med beina og venter på oppdrag det da? Det tror jeg faktisk ikke, så hvor de skal hente tid til å måtte gå inn og hjelpe hver enkelt med matlaging og innkjøp isteden for at dette fortsatt blir utført for alle i felleskap er meg ubegripelig.
Vi har derfor skrevet brev til kommunen der vi ber om å få dokumentasjonen som ligger til grunn for at denne omleggingen skal lønne seg, både økonomisk og til beste for beborerne.
Mamma har i alle fall ikke blitt dårligere etter at hun kom dit. Jeg har ikke en eneste gang hørt klage på at hun kjeder seg og hun får den maten hun trenger så hun ser mye bedre ut nå enn før hun flyttet. Hukommelsen kommer nok ikke tilbake, men den har nok ikke blitt vesentlig dårligere den heller.
I går hadde jeg ikke mindre enn 3 telefoner fra disse hyggelige Microsofthjelperne. Hvordan de kan vie at det er no feil med min PC når jeg bruker Apple er mer enn jeg kan forstå, men sist jeg gadd prate med de så skjønte de det ikke selv heller. Men det gikk lenge før han ga seg, men hva som var feil ville han ikke fortelle meg.
Greit å være litt obs både med både mail, sms og telefon.
Jeg har aldri før hatt noe nyttårsforsett, men synes det var litt morsomt å gjøre en liten vri i år.
Jeg tenkte at det hadde vært artig å prøve seg som forsker.
Jeg har en ide´ om at det ikke kan være veldig miljøvennlig å samle så mye folk tett i tett i store byer.
Det snakkes og skrives så mye om at husdyrene forurenser så mye med utslipp av klimagassen metan fra drøvtyggere, sauer, geiter og griser som promper og skiter.
Men da lurer jeg på; hva gjør alle innbyggerne/menneskene? Vi slipper også ut metan hver eneste dag, og om vi ikke skal spise kjøtt, men etter noen´s mening, spise mer som en ku, ja da vil vel metanutslippet hos disse bli enda større enn hos oss kjøttetere. Det er vel ikke mange steder her i landet der det er samlet så stor fortetting av husdyr at det totale utslippet kan nå opp til det som skjer i byer som Oslo, Bergen eller Trondheim?
Jeg leste forøvrig et innlegg. Hva skal vi spise, Une Aina Bastholm? Den er absolutt lesverdig og slutten var jo også litt til ettertanke. Sitat “Kunnskap om hva verdens fineste maskineri daglig har behov for av næringsstoffer, får du ikke av en bachelorgrad i statsvitenskap og en mastergrad i internasjonal politikk.
Ja hva en pensjonist kan mene da er vel tvilsomt, men å forske på ting har jeg inntrykk av at er å kunne underbygge en ide om noe, og det må jo være ganske spennende tenker jeg.
Det har vært lenge mellom hvert innlegg her nå, og det blir nok ikke hver dag heretter heller. Men finner jeg gode argumenter i min forskning så skal jeg nok få ned et innlegg eller to 🙂
Som vanlig på mandag, så er det ut på tur. I dag ble vi enige om å gå til Glomsrudkollen, og vi ønska selvfølgelig å velge korteste løype når vi skulle ut på ei kveldsstund.
Takket være UT appen kom vi et stykke oppover, men stien var stadig borte og vi rota i lauvskaugen flere ganger. Om det var sti eller dyretråkk var vi slettes ikke sikre på, men siden vi hadde hjelp av UT-appen så vi jo at vi fulgte løypa sånn nogenlunde.
Vi starter litt tidlig på Dansefestivalen, kommer på søndag selv om den ikke starter før tirsdag. Det er så kjekt å ha et par dager å bare farte litt rundt, handle litt og besøke venner og kjente.
Søndag var vi altså på plass og rigga oss til i vår nesten nye campingvogn, iallefall ny for oss.
Manda gikk ferden til Otta, og til politistasjonen. Det var kun for å høre om det var mulig å få fornya passet til min kjære, hos oss har de jo lagt ned det meste og resultatet er at det enten er lange køer eller timeavtale et sted langt unna. Men her ordna det seg på null komma niks. Vi skulle også kjøpe nøkkelringer til et ekstra sett nøkler til vogna. Det ble no fryktelig dyre nøkkelringer altså, for regninga var på nesten 1500 kroner. Farlig å gå inn i slike butikker altså 🙄
Så ble det pizza-lunsj på Pillarguri før ferden gikk videre til Vågå
Der besøkte vi ei trivelig dame som serverte både kaffe og kake, og en koselig prat. Vi tar nok en tur igjen snart 😍
I forbindelse med at Nordenforeningen feirer 100 års jubileum i år, og vår vennskapsforening i Falkenberg feirer 70 år, så var det arrangert treff. Tidligere har det vært 3 foreninger i Falkenberg med hver sine nordiske vennskapskommuner/foreninger. Nå er det derimot bare to igjen, og fra nyttår har de planlagt sammenslåing til kun en forening. Men det innebærer at de får 3 venneforeninger i Norge og tilsvarende i Dannmark. I forbindelse med denne feiringen var altså alle disse representert, i tillegg til Færøyene.
Vår tur startet fra Lampeland på torsdag morgen, i lånt buss av Frivilligsentralen. Turen gikk veldig fint med stødig sjåfør, og stopp med kaffe og litt å bite i ble det også et par steder.
Så etter ca 8 timer var vi fremme i Falkenberg, eller nærmere bestemt Bergsäter rum & frukost der vi skulle tilbringe dagene i Sverige.
Men det ble ikke lange oppholdet, for programmet startet allerede kl 19:00 med besøk på Fotomuseet Olympia i Falkenberg der naturfotograf Thomas Andersson viste bilder fra Nordisk natur, og etter foredraget ble det servert kaffe og landgang. Eller som det sto i programmet: Vi samlas efteråt över en fika.
