Fredag den 13.

Dagen i dag må en vel kunne si har vært en skikkelig fredag den 13.

På TV har det gått i koronanyheter i hele dag, alle som ikke er helt nødt til å reise blir bedt om å holde seg hjemme, så turen til Madeira ble avbestilt i dag.

Fortsatt er det litt tvilsomt om reiseforsikringa gjelder i og med at Portugal og Madeira ikke står på den lista over steder som er trua av korona.

Ja ja, noen blir bedt om å holde seg hjemme og ikke ta med seg evt. smitte til sine hytteområder eller andre lokalsamfunn, så da blir det nok ikke no hyttetur som plaster på såret heller. Skal en være med på dugnad så bør en vel følge de pålegg og rettningslinjer som blir gitt.

Det blir nok god tid til lappestrikk om dagen nå tenker jeg.

Det er i grunnen en ganske merkelig situasjon. Skoler og barnehager er stengt, sykehjem og omsorgsboliger er stengt for besøkende, så da er det greit med telefon og data som kan bidra til kommunikasjon. Men det har vært en del dårlige datalinjer i løpet av dagen. Helseministeren hadde ikke no superlinje da han var med på sending fra hjemmekontor, ei heller andre som forsøkte seg på denne løsningen.

Det som blir spennende er jo å se hvor lang denne fredag den 13. vil vare, det kan nok ta sin tid før det hele roer seg. Enn så lenge får en finne på no tidsfordriv som forhåpentlig ikke bidrar til smittespredning, ikke for at jeg tror jeg har fått no av den foreløpig, her er ingen symtomer eller sykdom å spore foreløpig.

Alt handler om korona

Ja så var det stopp med det meste. Årsmøtet i Buskerud bygdekvinnelag som skulle funnet sted fredag og lørdag er utsatt på ubestemt tid. Raw Air, der jeg skulle hatt dugnad på søndag er avlyst, og turen til Madeira med avreise tirsdag må utsettes.

Da er det jo greit å ha litt håndarbeid å ty til, så nå blir det heklet kant på denne kluten. Godt jeg fikk vært innom og kjøpt stoff til bunadskjorte og forkle, så har jeg litt å gjøre etterpå også.

Men når det ikke blir jentetur til Madeira med det første, så kan vi jo reise og ha litt frivillig “karantenetid” på hyttetur.

Vi har fått grønt lys

Vi skal gjennomføre årsmøte i Buskerud bygdekvinnelag til helgen, men siden det er så mye styr med det her coronaviruset så var vi litt i tvil om vi kunne gjennomføre det. Kommunelegen i kommunen der vi skal ha arrangementet ble derfor kontaktet, og svaret var at vi må følge retningslinjene fra Folkehelseinstituttet, men kan gjennomføre.

Så nå er årsmeldinga klar, sanger er kopiert og nummerlapper er laget. Vi får bare håpe og tro at ingen av de som er tilstede har eller har  vært i befatning med det her forhatte viruset. Vi krysser fingre og ønsker oss et supert årsmøte.

Fredrik og bestemor på vinterferie – hjemreise

Ja da var det slutten på denne vinterferien, kun hjemreisen står tilbake.

Tidlig morgen i Vadsø, drosja kjørte oss til Hurtigrutekaia der vi gikk ombord i MS Spitsbergen.

Hav og snøkledde fjell var det vi så på turen over Varangerfjorden.

Men 2 timer går forholdsvis ganske fort, så det ble ikke mye økning på strikketøyet nå heller.

Plutselig var vi over og på tur inn Bøkfjorden

Snart inne ved kai i Kirkenes.

Og så var vi ute av Hurtigruta og ombord i bussen

som førte oss videre til Kirkenes lufthavn Høybuktmoen.

Nå var det på høy tid med litt frokost eller tidlig lunsj mens vi ventet

og så kom flyet vi venta på

og så var det enda litt mer venting da vi skulle hente bagasjen på Gardermoen.

Rart hvor langsomt ting går når en er på tur hjem og det ikke går fort nok noe sted.

Men til slutt kom koffertene på bandet, og vi kunne ta fatt på siste etappe.

Hjemme etter en fantastisk flott tur hos utrolig gjestfrie og super trivelige venner, og det skulle ikke meg forundre om vi tar turen om igjen. I mellomtiden får vi hygge oss med bilder og mange koselige minner om fantastiske opplevelser.

Fredrik og bestemor på vinterferie dag 3

Nok en nydelig dag her i Vadsø.

Jo da, det er noen kuldegrader og litt vind

Turen i dag gikk til Krampes der vårt eminente vertskap disponerer en hytte.

Derfra gikk så turen innover hvite vidder på snøskcooter.

Med lånte dresser og fullt utstyr så ble det en helt fantastisk tur. Og jeg prøvde å kjøre selv for første gang.

Oppmerka løyper og store hvite vidder.

Tilbake i hytta ble det risengrynsgrøt og litt avslapping

før vi vendte nesa mot Vadsø igjen, i samme flotte solnedgang som i går.

Stoppesteder på dagens rundtur.

Mye frisk luft så nå blir det avslapping og pakking i kveld, før vi starter turen sørover igjen i morgen tidlig.

Fredrik og bestemor på vinterferie dag 2

Ny dag, nye muligheter. Hege har tatt seg fridag fra jobb, og vi tar med oss godt med klær, klare for en tur utover til Vardø. Været var muligens litt skeri, vind opp i 18 ms, men med 4-hjulstrekkt bil satte vi av sted.

.

E75 ut av Vadsø, retning Vardø

Solen skinte, og inne i bilen hadde vi det varmt og godt

Men her er det ganske flatt og som sagt sterk vind, så det føyk en god del snø over veien, og noe la seg i fonner som fort kan ta fra en styringa.

Men med vår dyktige sjåfør og privatguid kom vi oss trygt fremover.

Vi kjørte et lite stykke utover mot Hamningberg, så langt veien var brøyta, det er ikke så langt.

Her ute ligger det et helt nytt fiskemottak, men uten noen som vil levere fisk dit, så her er det lukket og låst.

Og for å markere at de ikke ønsker fraflytting møter du dette før ferden går ned i den undersjøiske tunellen ut til Vardø

I Vardø møtte vi denne gjengen som var på vei ut med båten, akkurat i dag burde de nok holde seg på land, så de ble stående der de var.

I Vardø var det tid for litt lunsj, og den ene restauranten vi fant som var åpen hadde helt nydelig thai-mat.

Gode og mette  tok vi noen runder rundt i Vardøs gater

Brua mellom de to øyene som utgjør Vardø by

Det gamle sykehuset som nå rommer NAV

Vardøhus festning

Og så parkerte vi bilen, kledde på oss riktig godt

og gikk ned til Steilneset minnessted

Bilde fra utsida

og fra innsida

Her er ett av alle 91 heksene/trollmennene som ble tatt av dage.

Og det er de som er dokumentert. Her er også satt opp et symbolsk rettersted.

Fortsatt ser det veldig fint ut, men det var kaldt.

På turen hjem så vi sørgående hurtigrute.

Se hvor vakkert det er fra en god varm bil.

Fredrik og bestemor på vinterferie

Nå sitter jeg her på Scandic hotell i Kirkenes og vinterferien er i gang. Vi starta veldig tidlig, og Fredrik var både trøtt og sliten halv 6 da vi satte oss i bilen hjemme. Men vi kom oss både til Gardermoen og med flyet til Kirkenes.

Vi kjørte opp over skydekket fra Oslo og nordover et godt stykke, men da vi begynte å nærme oss sprakk det opp og så ut til å bli ganske bra.

Fra flyplassen skulle vi ta oss ned til byen, og fant oss derfor en buss.

Varmt og godt inne i bussen, men ute var det kaldt. -19 fikk vi opplyst da vi forlot flyet.

En liten sving, med flesteparten av bussens passasjerer, innom Hurtigrutekaia før vi kom inn i sentrum og fant hotellet.

Etter å ha ordna innsjekking og satt fra oss bagasjen, våga vi oss ut i kulda for å se om vi fikk oss litt mat.

Sentrum Cafe hadde noen utrolig gode burgere, så der ble vi gode og mette. Men da var Fredrik helt utslitt, så vi tusla tilbake til hotellet, fora på litt paracet og så fikk han kroa seg godt under dyna. Den sesjonen i går tok nok på den, kan det bli no soldat av detta da?

Det tok litt av med den nedbemanningssaken

Det var veldig mange som leste innlegget om bemanningsreduksjon i omsorgsboligene. Det gjorde også lokalavisa, som nå ønsker å lage en sak på det. Det har derfor blitt en runde på om det er flere pårørende som er bekymra for disse endringene og som vil stille seg bak de spørsmålene vi gjerne vil ha svar på.

Det er mulig de kan spare litt på betjeningen ved å la de mest rørlige bidra med med for eksempel rydding og oppvask på fellesrommet. Men de må nok ha noen som er med og setter de i gang. Men å fjerne den sosiale settingen rundt matserveringen ser jeg på som lite gjennomtenkt og en veldig dårlig løsning for de det gjelder. Det å ha faste tider å gå til, sitte sammen med de andre og få det felleskapet dette gir, det tror jeg gjør at både matlyst og humør blir mye bedre.

Det vil selvfølgelig også bety at det ernæringsmessig vil forringes om de skal spise brødskive med ost 3 ganger om dagen. Det lar seg ikke gjøre å ha et bugnende kjøleskap med så store variasjoner når hver enkelt skal sørge for egen, mat kun til seg selv. Hvordan vil et regnestykke der, la oss si 10 personer skal kjøpe sin egen mat hver for seg, ha hjelp til å handle maten og noen også hjelp til å huske å spise maten, kontra felles innkjøp, hjelp ett sted, en gang for alle. De har et kjøkken som lager maten til sykehjemsbeboerne,  de har sågar fått pris for «Gylne måltidsøyeblikk», om de lager mat til  10 – 15 stk ekstra krever vel ikke så enorme ressursene?

Det er slike regnestykker jeg gjerne vil at skal legges frem, og nå håper vi altså å få litt hjelp fra lokalavisa.

Wow

Ikke dårlig med en 49. plass på bloggtopplista. Det viste seg at innlegget om planlagte bemaningsreduksjoner opptar flere enn meg. Jeg håper virkelig vi kan få svar på de spørsmålene vi har i forhold til dokumenterte besparelser og konsekvensvurderinger.

Fjerner bemanning i omsorgsbolig

Jeg fikk innkalling til informasjonsmøte i omsorgsboligen der min mor har bodd i leilighet snart et halvt år. Der har de bemanning slik at de kan få hjelp til det de måtte ha behov for, men også ha sitt eget lille hjem.

Mamma er 93 år men utrolig sprek og lettvin til beins, men aldersdemensen har meldt sin annkomst. Da hun bodde hjemme kjeda hun seg mye, for hver gang jeg var innom så hadde hun ikke verken sett eller hørt fra noen på evigheter, selv om det kunne ha vært folk innom bare en halv time tidligere. Hun sov en del på dagen, og var våken på natta, så det snudde litt rundt på døgnet. Hun glemte å spise, stelle seg og vaske. Hun fikk hjelp med medisiner, og etter hvert hjemmehjelp, men like fult var det ingen innom.

Derfor var det så betryggende når hun fikk leilighet der det var folk som så etter og hjalp til med det som surra seg. Der får de alle måltidene (etter eget valg) servert i fellesrom, og har en sosial setting som gir både bedre matlyst og et godt fellesskap.

Men så kom det altså innkalling til informasjonsmøte om at kommunen hadde fattet vedtak om at bemanningen skulle fjernes. Det var opplyst at både ordfører og rådmann skulle være tilstede sammen med helse- og omsorgssjefen, men begge toppene glimret med sitt fravær. Den informasjonen vi fikk på det som skulle være et infomøte er under enhver kritikk. Alt var basert på synsing og antagelser. Og grunnen til endringene er selvfølgelig økonomisk innsparing.

Vi fikk vite at bemanningen som nå er i omsorgboligene skulle flyttes inn på sykehjemmet og erstatte stillinger der som pt blir dekket med vikarer. Det skal da medføre at de slipper å benytte vikarer.

Hjelpen beboerne i omsorgsleilighetene trenger er jo en lovpålagt tjeneste, så der skal de isteden bruke hjemmetjenesten til å utføre den hjelpen den enkelte trenger. De vil ikke lenger få felles måltider og må derfor selv sørge for innkjøp av mat. Middag kan de få kjøpt i sykehjemmets kantine, men da må de gå inn på sykehjemmet. Noen er i stand til det, andre ikke, men de aller fleste må enten ha hjelp til å forflytte seg eller bli minnet på at de skal gå. Om noen er så dårlige at de ikke kan klare seg med den hjelpen hjemmetjenesten kan tilby, må da flytte inn på sykehjemmet (der det allerede er fullt).

Jeg var derfor interessert i å få svar på hvilke konsekvensvurderinger som var lagt til grunn. Hvilke summer det var snakk om at de mente å kunne spare, og hva en ny organisasjon ville koste.

Klientellet skiftet så fort der at det var helt umulig å forutsi noe, fikk vi til svar. Det eneste tallet som ble nevnt var at en sykehjemsplass koster ca 1 million pr år.

Skal denne kabalen gå opp i reduserte kostnader må det vel bety at hjemmetjenesten sitter og dingler med beina og venter på oppdrag det da? Det tror jeg faktisk ikke, så hvor de skal hente tid til å måtte gå inn og hjelpe hver enkelt med matlaging og innkjøp isteden for at dette fortsatt blir utført for alle i felleskap er meg ubegripelig.

Vi har derfor skrevet brev til kommunen der vi ber om å få dokumentasjonen som ligger til grunn for at denne omleggingen skal lønne seg, både økonomisk og til beste for beborerne.

Mamma har i alle fall ikke blitt dårligere etter at hun kom dit. Jeg har ikke en eneste gang hørt klage på at hun kjeder seg og hun får den maten hun trenger så hun ser mye bedre ut nå enn før hun flyttet. Hukommelsen kommer nok ikke tilbake, men den har nok ikke blitt vesentlig dårligere den heller.