Hehe, ja i disse juletider går det vist litt rundt for både den ene og den andre.
Jeg fikk følgende melding på telefonen, men jeg synes det var merkelig at jeg skulle kjøre 3 mil hver vei for å hente pakken. Jeg sjekka først lenken og fant ut at jeg kunne endre utleveringssted, men da kosta det 59 kroner. Jeg ringte derfor til kundeservice hos PostNord for å høre. Der fikk jeg spørsmål om pakkeidentitet eller hva han kalte det, men på lenken fant jeg kun en strekkode uten no siffer, så da kunne ikke han hjelpe meg. Når jeg da lurte på hvorfor jeg måtte betale for at de hadde gjort en feil fikk jeg til svar at det var så fullt på utleveringsstedene at da måtte de sende til et annet sted i nærheten.
For å slippe mer irritasjon så satte jeg meg i bilen og satte kursen mot Prestfoss. Der hadde de selvfølgelig reagert på pakken som tydelig var merket med adresse KIWI Åmot, men siden det er postnord som sender ut hentemeldinger så fikk ikke de gjort noe med det, med mindre jeg tok kontakt med de og ba de om å sende den dit den skulle, men det burde jo postnord sin kundeservice ha opplyst meg om, når jeg hadde snakket med de, fikk jeg beskjed om der.
Så nå er pakken hentet og vel i hus, men postnord fikk ikke veldig mye skryt på tilbakemeldinga de ba om etter kontakten med kundeservice.
Det er iallefall det jeg har hørt. Men i høst kom det brev fra Posten om at vi måtte flytte postkassa vår til felles stativ med naboen. Det som vanligvis kommer i postkassa er papiravisa, i tillegg til et brev i ny og ne, men stort sett er det bare reklame. Når postkassa ble satt opp på fellesstativ ble det derfor satt på klistremerke med reklame uønsket.
Men siden posten ikke kjører ut post på lørdager, er det et annet selskap som sørger for utkjøring av avisa på lørdager. Da fant gubben ut at han ville beholde postkassa på uthuset, for det selskapet hadde jo ikke bedt oss om å flytte postkassa. Og det stemte. På lørdager får vi avisa i postkassa på uthuset.
Men det som er morsomt er at enkelte dager blir “den gamle” postkassa fylt opp med reklame, mens resten av posten blir lagt i kassa på fellesstativ. Posten har altså bedt oss flytte postkassa, men kjører likevel over jordet og inn i gården for å levere reklame, og legger igjen avisa og evt. brev i kassa på samlestativet.
Hvorfor ber de oss da om å flytte postkassa når de likevel kjører til vår gamle for å lever reklame? Noen som forstår det? Jeg gjør det ikke, men så har jeg jo bare gammeldags sundt bondevett og jeg da.
I går ble potetlefsene bakt. Det er trivelig å bake når det er flere synes jeg, dessuten går det jo raskere enn å stå der helt aleine.
Gjennom Meny fikk jeg tak i litt store mandelpoteter fra Østerdalen, de ble kokt, skrelt og malt 2 ganger, siste gangen ble salt blandet inn. Så ble potetmosen satt på vent til dagen etter, da den ble tatt frem og tilsatt mel. Eltejobben fikk kjøkkenmaskinen ta, og deretter var det å lage emner, kjevle leiver og steike på takka.
Vi brukte
10 kg potet (store mandel) 1,6 kg hvetemel 40 g salt
Men brukte godt med mel til kjevlinga.
De ble farlig gode, mmmmm. Med litt brunost og syltetøy på, ble det ikke no slankekur av den prøvesmakinga.
Som jeg skrev i forrige innlegg skulle jeg komme tilbake med mer om rundturen vår på øya. Vi ble plukka opp utenfor hotellet, bussen hadde en runde og tok med noen fra flere hoteller i Santa Maria, som altså er den sørligste og nest største byen på øya.
Først kjørte vi til Murdeira, et område som (ref guiden) ble bygget opp av en Italiener, men alle leilighetene er for dyre og for langt vekk fra sentrum med butikker og restauranter. Noen av husene/leilighetene er solgt, men veldig mange står altså tomme.
Etter en liten luftetur her gikk turen videre forbi flyplassen og til Espargos som er øyas hovedstad og største by. Byen ligger midt inne på øya, og hadde kun ett hotell som ikke var åpent. I utkanten av byen var slumområde og midt på høyden i byen sto antenner og kommuniksjonsutstyret for hele øya.
Etter å ha beskuet byen og fått mulighet for litt forfriskninger i en kaffen, gikk turen videre til Palmeira, som er en liten fiskelandsby. Det var ingen stor trafikk i fast food sjappa, men det var det derimot i vannstasjonen. Det ble handla vann i store kanner og frakta i trillebår. Det er dårlig med vann på øya, så her går det stort sett i saltvann som blir renset. Det var ikke så mye trafikk på fiskehavna, så dagens fangst var nok videreformidlet da vi var der.
Herfra gikk turen videre til Baracona eller The Blue Eye. Dette er vel nærmest en grotte, men når solen står i riktig vinkel og lyser opp vannet nede i hullet kan det se ut som et blått øye. Når vi var der var dessverre ikke sola i riktig posisjon, men jeg har fått et bilde av fotograf Ruben som fulgte oss på turen.
Videre gikk turen ut i ørkenen, der vi fikk se luftspeiling. Det så ut som det var vann i sikte, men det var altså bare luftspeiling. Er det rart en føler seg liten i slike omgivelser?
Siste stopp før vi returnerte til Santa Maria og hotellet var saltkrateret ved Pedra Lume. Saltutvinningen var over, så nå var det mulig å ta seg et bad i det salte vannet. Tyda på at noe hadde vært galt med ene framhjulet på bussen, for da vi kom tilbake var det flere karer i sving med å skru det på igjen.
Øya Sal er den nordøstligste av 10 bebodde øyer i øygruppa Kapp Verde. Om turen går til Kapp Verde igjen, blir det nok til en av de andre øyene. Santa Maria minnet meg igrunnen litt om Teneriffe første gangen jeg var der i 85, det var en del hoteller, men mye grusveier og områder der det var byggeprosjekter på gang, eller foreløig ingen ting. Dessuten var det helt fortreffelig med besøk på SPA.
Men når ferien er over, da vil vi gjerne raskest mulig hjem. Slik ble det dessverre ikke denne gangen. Vi kom på flyplassen, køer var det selvfølgelig for å få sjekka inn, men det er vel som det skal være. “No stress” er mottoet på Kapp Verde, så vi kom etter hvert inn på flyet. Vi starta og svingte ut fra parkeringa, men kom bare ut på flystripa før ferden stoppet og vi fikk melding over høytaleren at vi måtte returnere inn igjen, det var en indikator som varslet feil på aircondition i flyet. Så bar det inn i transitt igjen, og der ble vi i omtrent 6 timer før vi igjen kunne gå ombord i flyet og starte på turen hjem.
