Palmesøndag er dagen for Holmvassløpet fra Haglebu til Tempelseter, en distanse på 25 km. Jeg har gått løpt sammen med Mari en gang tidligere, nemlig i 2015 og den gang lovet jeg meg selv at om jeg skulle gå en gang til så skulle jeg ta heisen opp slalombakken.
Så denne gangen hoppa vi over ganske mange høydemeter ved å få skyss nesten til toppen av slalombakken.
Vi fikk dessuten med en motivator i år, nemlig barnebarnet mitt.
Etter å ha vært plaga med både forkjølelse, øreverk, bihulebetennelse og tette ører i ca 5 uker, så var vel ikke formen helt den rette for å legge ut på en slik tur, men jeg dro meg nå fremover litt etter litt.
Det ble flere stopp og hvilepauser underveis, men hva gjør vel det når det er skyfri himmel og knallfint føre.
Jo det er vel alle bakkene opp og ned, de bratteste ble forsert uten ski på beina både opp og ned for min del.
Og selvfølgelig måtte vi ha matpause med niste og no varmt på termosen.
I en av utforbakkene klarte jeg å gå skikkelig på rattata, så jeg regner med at jeg kan få malerens fargekart på ene skinka etter hvert, men likevel var det noen som flagga for oss langt inne på fjellet.
Når vi nådde det skiltet her så var det lite sprut i både armer og bein for min del.
Så her var hver meter mer slit enn fornøyelse. Men vi kom stadig nærmere mål.
Og omsider var målet nådd, det ble både Diplom og merke.
Og så kunne vi finne plass på bussen tilbake til Haglebu.
Føler ikke for å ta turen på nytt enda en gang, mulig jeg bør se om jeg kan finne et løp med en trase med litt mindre opp- og ned-bakker om jeg skal ut på slik utskeielse igjen.
Så da er det bare å si takk for turen, kjempefint med et barnebarn som både bar nistesekken og heia på bestemor så ho kom helt i mål.
Det ultimate miljøvern er vel å utrydde menneskeheten. Men det er vel ikke det vi ønsker eller? Jeg blir ganske oppgitt over alle dumme påfunn som flagrer rundt når det gjelder miljøvern. Det er få av de som er særlig gjennomtenkt, og har en klar melding om hvilke konsekvenser det vil medføre, ut over det å være såkalt miljøvennlig. Jeg er nemlig ikke så sikker på at de miljøtiltakene som noen synes er kjempegode, i sin fulle bredde er like kjempegode når en forsøker å se hvilke konsekvenser det vil gi.
Vi har en dame som mener det er super miljøvennlig å slutte å spise kjøtt. Da vil jeg si at jeg tror det er minst like miljøvennlig å slutte å overnatte på hotell. Når en ikke tenker lenger enn nesa rekker så er det sikkert gode miljøtiltak, men hvilke konsekvenser vil det gi? Slutter vi å spise kjøtt vil mange bli arbeidsledige, og hva skal de gjøre da, skal de gå på trygd? Det er mange involvert i en hotellovernatting, skal de også gå på trygd? Og hvem skal i såfall jobbe og skaffe penger til all trygden vi vil trenge?
Det er alt for mye penger i miljøhysteriet, så jeg klarer ikke å ta det på alvor. Om vi betaler for en miljøkvote så er alt i orden. Det går vel ikke an å kjøpe miljø? Jeg har nemlig ikke sett at disse pengene blir brukt til fornuftige tiltak for å spare miljøet.
Når det skal bygges vind eller vannkraft, som vel må være innenfor kategorien miljøvennlig gjenvinnbar energi, men da ødelegger vi miljøet ved å bygge ut. Men siden noen påstår at det er så mye mer miljøvennlig å kjøre el-bil, ja da er det vel behov for mer miljøvennlig energi om totalen skal være miljøvennlig?
Fra fredag til lørdag arrangerte Buskerud bygdekvinnelag sitt årsmøte på Klækken hotell. Siden jeg fikk spørsmål om å stille til valg i fylkesstyret, så ønsket jeg å delta på årsmøtet, både for å høre hva de gjør på det nivået i organisasjonen, og ikke minst for å bli litt kjent med folk.
Jeg fikk haik med de to representantene fra lokallaget mitt, og siden jeg ikke sitter i styret lokalt var jeg ikke representant med stemmerett, men som observatør.
Den første jeg møtte på hotellet var representanten fra valgkomiteen som jeg kun hadde snakket med på telefon. Deretter ble jeg (alle) ønsket velkommen av det sittende styret, en gjeng iført sine flotteste bunader.
To ordførere, Ringerike og Hole, var også på plass og hilste til årsmøtet.
Så var det foredrag. Sidsel Sandelien, tidligere overingeniør i Statens veivesen hadde et fengende og informativt foredrag om sin karriere og hva hun hadde fått gjennomslag for i årenes løp.
Så var det pause til å få på seg finstasen og møte opp til litt underholdning før festmiddagen.
En gruppe fra kulturskolen som kalte seg Big Band Bullis, sørget for en musikalsk forrett.
Så var det over til festmiddag.
Etter en god natt søvn og en bedre frokost var det på´n igjen.
Først fikk vi høre litt om aktiviteten i de forskjellige lokallagene/sonene.
Så kom NBK leder Ellen
Og så var det over på årsmøtesakene med en generaldebatt med diskusjon om et par saker, som selvfølgelig inneholder valg.
Det sittende styret følger spent med
Og så til slutt ble de som gikk ut av styret behørig takket for innsatsen.
Veldig spennende dager, og nå starter en ny epoke i min pensjonisttilværelse med plass i fylkesstyret.
