Urettferdig!

Det er tid for selvangivelse, eller skattemelding som det nå heter. For de av oss som har lang reise og ikke kan benytte kollektive transportmidler til jobb, har jeg i alle år skrevet opp reiseutgifter og (etter fratrekk av egenandel) fått skattefritak for de kronene som har gått til å kjøre. 

Siden jeg i 2016 kun jobba 1/2 år, og deretter gikk over på AFP, så trodde jeg i min enfoldighet at jeg kunne skrive opp reiseutgifter og trekke halve egenandelen (1 år er full egenandel, 1/2 år er halv egenandel), men nei da. Når jeg ikke kom over egenandelen for hele året var det ingen ting å hente. Er det rettferdig?

 

På tur til Praha

Litt ekstra lang helg og det ble en tur til Praha.

3 par hadde for en stund siden en liten samling der vi valgte tur og fikk bestilt, på nett selvfølgelig. 

Så var det bare å begynne å glede seg. På fredag ettermiddag var ventetiden over og turen starta med bil inn til Gardermoen. Veldig greit å ta et bilde, da er det muligheter for å finne igjen bilen 🙂

Og så var ferien starta. 

Flyturen gikk fint og det gikk greit å finne frem på flypassen og få bagasjen. Vi fikk tak i en maxitaxi og kjørte ca en halv time til hotellet der vi skulle bo, nemlig på City Central hotel. Et helt greit hotell til en rimelig penge.

Lørdag morgen ble det frokost og deretter kjøpte vi en 48 timers billett til hopon-hopoff buss linje grøn. 


Ganske morsomt at området der vi bodde het Pavlova, er det her kaka kommer fra? Det er nok en annen grunn, torvet er oppkalt etter den russiske fysiologen Ivan Pavlov.

Med høretelefoner og norsk guide på øret hadde vi plan om å se oss ut steder vi ønsket å se nærmere på dagen etter, men i billetten var det også inkludert en båttur på Moldau. Denne fant vi ut at passet fint å ta med på første runde, så vi hoppa av på stoppestedet for båttur.

Vi fant imidlertid ut at båten akkurat hadde reist, og det var en time til neste. Det førte oss inn på en båtrestaurant like ved, og når det blir litt inntak av flytende må det også noe ut. Og skiltet på dørene måtte jeg bare ta bilde av. Artige 😉

Så var vi klare for tur på Moldau eller Vltava som vi fant ut at den het i Tsjekkia. Vi kjørte under Karlsbroen  og fire av de andre broen, og feira turen med en flaske “sprudlevann” og lunsj.

Praha byr på utrolig mange muligheter, men det er jo Pilsens hjemland, så en tur innom Staropramen Brewery Wisitor Center for smaksprøver var en av aktivitetene. Og ett ord lærte vi, na zdraví.

Konjakken ble servert i enorme glass, og maten var både omfangsrik og nydelig på smak. Helt klart at det er mulig å kose seg her.

Alt rakk vi selvfølgelig ikke å få med, så det er nok mye å oppleve om turen skulle gå til Praha ved en senere anledning også, men på søndag hadde vi hopp av og hopp på flere ganger. Vi var på borgen, gikk trapper, og over Karlsbroen, på torget i gamlebyen. Mandag brukte vi apostlenes hester og turen gikk rundt i gamlebyen, innom kirker, på marked og innom noen kafeer og restauranter selvfølgelig. 

Praha kan absolutt anbefales, byen frister faktisk til gjentakelse, selv om jeg i prinsippet gjerne vil reise til nye steder der jeg ikke har vært tidligere. 

En kjempefin tur med utrolig trivelig reisefølge, så jeg må bare si hjertelig mange takk for en kjempefin tur. 
 

#praha #reise #tsjekkia

Liten tur innom bare

Det har vært påske, og bloggen har ikke fått no oppmerksomhet faktisk. 

Men det ble en tur på fjellet, ei overnatting på hytta til et vennepar, kjempetrivelig og nesten tradisjon har det blitt. Vi var også en tur på dans på puben.. Det er jammen godt vi har gjort det til vane å ha sov i ro i lomma, for med appen på telefonen målte jeg lydnivået. Selv om vi satt ved nest bakerste bord i lokalet slo det i brystet. Jeg har ofte lurt på hva som er hensikten med å ha så høyt volum på musikken. For jeg synes jo det er for dumt at jeg ikke kan gå ut på offentlig dans på grunn av at det er uutholdelig lydnivå.

Nok en tradisjon er rebusløpet i hjembygda på påskeaften. Der kjører vi bil en runde hvor det er lagt inn poster med oppgaver. I “gamle dager” da det var snø, var det skirenn, men det er lenge siden, så nå er det bil som gjelder. 

Men det har blitt litt strikking, så nå er neste par bunadstrømper snart klare. 

Så har vi hatt trivelig besøk av venner og spist og kost oss. Så tiden har med andre ord fordufta uten at jeg har brukt tid på bloggen.

Og nå må jeg sette i gang med pakkinga, for i dag går turen til Praha på laaaang helg med noen vennepar. Gleder meg.

Ønsker alle en riktig god helg.

Noen ganger er det bare for jævlig

Jeg lurer ofte på hva disse “gale” menneskene som gjør alle de forferdelige tingene, hva tenker de på, ja hvordan tenker de, som kan få seg til å gjøre slikt mot andre?

De siste nyhetsoppslagene nå er jo terroren i Stockholm, og bombesaken i Oslo. Hva er det som rører seg i hodet på de som gjør dette?

Og det er andre som også foretar seg helt grufulle handlinger, i skjul, og som gjentar det gang etter gang. 

Min konklusjon er at jeg er hoppende glad for at jeg IKKE forstår hva og hvordan de tenker, for da ville jeg vel vært en av dem selv.

Datteren til ei venninne har vært utsatt for overgrep, og det å være offer  og pårørende i en slik situasjon, ja det ser jeg på som det verste mareritt. Denne historien er blitt brukt for å opplyse oss og samfunnet om hva som kan skje i nærmiljøet vårt. Den er brukt for å endre holdninger hos helsepersonell og andre instanser som kan ha en positiv innvirkning på at slike saker blir, både oppdaget, men også får en rettferdig behandling og dom. 


 

I nyhetsinnslaget på TV2 blir min venninne intervjuet. I ettertid har hun også vært med å holdt foredrag, snakket med tilhørere i ulike sammenhenger for å belyse hvilke hindringer og vanskeligheter som har vært en del av hennes tilværelse etter at hun fikk meldingen som snudde opp ned på hele tilværelsen. Jeg føler vel også at dette har vært en form for terapi for henne selv, det å kunne prate om hva som har skjedd, få bearbeida det og ikke minst få respons fra andre på at det er ønske om å bedre instansene som er involvert i forhør og etterforskning i slike saker. Hun vil gjerne bidra til at andre får en bedre og mer rettferdig behandling og dom enn hun føler har vært vanlig i disse sakene til nå.

Det er lett å bli frustrert over ting når en sitter og tenker på hva dette medfører for offeret og dens nærmeste. i 2015 var det 117 personer som ble dømt for overgrep mot barn under 16 år. 94 personer er dømt for voldtekt, og det er jo bare de som er oppdaget og dømt. Hvor mange lider ikke i det skjulte som aldri blir oppdaget? 

Det er helt greit at vi er sjokkerte og synes det er helt forferdelig med terror som skjer rundt om i verden, men hva med den terroren som blir påført helt uskyldige barn og ikke minst utviklingshemmede barn, som i denne historien. Da skjer ikke overgrepet bare en gang, men det er ofte noe som blir gjentatt og gjentatt, der offeret er det samme hele tiden. Tenk å måtte leve med det for resten av livet. 

Og så har vi de pårørende som også blir offer når tingene blir oppdaget. All skyldfølelse over ikke å ha forstått og oppdaget. Det skal en sterk rygg for å børe slikt. 

Redd barna har også bidratt til å sette søkelyset på denne historien

 

 

 

Snart påske

I går hadde vi siste dansekvelden før påske, og mange var det som dukka opp da også. Kjempetrivelig og jammen er det mulig å få opp temperaturen med dans. Det ble lang dag i går da vi først hadde oppfølging med kursdeltakerne fra forrige helg, en time før opprinnelig dansekveld, og så var det full fart i 2 og 1/2 time.

Jeg gjorde ferdig bunadskjorta (den jeg tok på meg å sy/montere) i går, så nå er den avlevert og klar til bruk på 17. mai.

Jammen vanka det en overraskelse i går også, en liten nusselig påskelilje i en påskekopp. En kjempetrivelig takk fra Frivilligsentralen.

Nå er det tid for å få kappa og kløvd veden, så det blir nok påskeaktivitet innimellom her nå. Men først skal jeg ha med mamma på besøk til søsteren i Lillesand i Palmehelgen, så da får vel strikketøyet være med i bagasjen.

Ønsker alle en flott dag 🙂

Endelig

Det er vår og jentegjengen har vært ute på årets første “topptur”. Toppen i dette tilfelle var Vingen, toppen av Vikersundbakken. En superflott tur i hyggelig lag, kan det bli bedre? Med niste i sekken traska vi oppover, vi tok ikke trappene da de er litt slitsomme for dårlige knær, men veien er kjempefin den også. Og så er det jo så super utsikt når en kommer på toppen. Litt vind, men nista ble fortært, noen mellomleggspapir og plastposer så sitt snitt til å stikke av i vinden, men ble raskt henta inn igjen.

Det er rart det der, men turen ned tar mye kortere tid enn opp 🙂


#vikersundbakken #vingen 

Skriving er terapi

Når en tar en liten runde rundt på blogginnlegg så er det vel ganske tydelig at mange bruker bloggen til egenterapi. Ja, skriving er god terapi, og jeg har selv benytta meg av teknikken når jeg har følt behovet for det. Livet er ikke bare en dans på roser, for roser har som kjent torner. Det betyr at de aller fleste av oss er nedom kjelleren i kortere eller lengre perioder. Jeg har brukt dagbøker som terapi, og det har funka bra, men selvfølgelig hender det at en må ty til noen samtaler med fagfolk for å komme ut av det også.

Første dagboka mi er innledet med følgende tekst, og jammen har det blitt noen opp gjennom årene.

Etter at jeg starta bloggen har jeg faktisk ikke skrevet dagbok. En av grunnene er nok at min nye tilværelse som pensjonist har føltes så utrolig bra. Men jeg føler nok at jeg er litt tilbakeholden med å utfolde meg i samme grad her på bloggen, sammenligna med en privat dagbok, så om behovet dukker opp igjen så tyr jeg nok til boka…..

Nye prosjekter på gang

NÅ, endelig. Jeg har funnet igjen noen gamle super 8mm filmer som burde vært digitalisert for leeeeenge siden. Noen var ødelagt av kondens, men noen var vel ganske greie. Nå er de i alle fall levert inn for digitalisering, så får vi se hva som kommer i retur. Kvaliteten på disse gamle filmene er vel uansett ikke av ypperste slag, så en får ta det som kommer, skuffelse eller ei. Men spennende blir det i alle fall.

Når jeg forhåpentlig får noen filmopptak i retur på en minnepenn, da skal jeg redigere, klippe og fikse, og så må jeg jo legge på litt lyd kanskje, ja for jeg hadde ikke no lyd på mitt kamera på slutten av 70 tallet. Tja, egentlig er det vel vinterjobb å sitte med slikt, så vi får se.

Jeg har forøvrig tatt på meg et nytt syprosjekt også, montere ny skjorte til en telemarksbunad.

Har fått stoff, nye broderier og en gammel skjorte som skal være malen for den nye. Litt skummelt å begynne å sy på så flotte broderier, men jeg får gjøre meg en tur til mentorene mine, så da skal det nok bli skjorte.

Ønsker dere alle en riktig god søndag!