Første 17. mai uten masse stress og dårlig tid på morran. Jeg har slutta i korpset, noen fant nemlig ut at det skulle være brassband, og siden jeg spiller sax så er ikke det med i besetningen til brassband. Derfor ble min korpskarriere avslutta sist høst. Det er litt leit, for synes jo at det er gøy å spille, men det var også en grunn nr. 2. Når notene er så kjappe og vanskelige at fingrene ikke følger med så blir det bare irriterende. Det synes også min kjære, så han fulgte etter.
Så i år fulgte vi 17. mai-feiringa på TV, fra sofaen, helt til etter at det meste var unnagjort på skolene. Da dro vi til et arrangement som Bygdekvinnelaget sammen med to andre lokale foreninger har tradisjon for å avholde 17. maifeiring på idrettsbanen fra 17:00 og et par timer. Siden det ikke er skole i bygda og elva deler den mellom to kommuner, er det viktig å ha noen slike samlingspunkter.
Det ble redningen i år, for der fikk vi med oss en tredjeperson, og så ble det spilling 17. mai i år også.
Screenshot
Men siden jeg har fått litt dilla på å lage sanger med AI, så har jeg laget en her
og den har jeg lagt inn egen stemme som AI har bearbeida og teksten er på ekte dialekt.
Ja nå er det lenge siden sist, og mye vann har rent i havet siden den gang. Det har kommet no nytt på datafronten de siste årene, nemlig kunstig intelligens. Skummelt på mange måter, men veldig artig på andre. For min del starta det for for snart et år siden da jeg. Vi var på tur til Andøya, og med så mange timer i passasjersetet er det greit å ha noe å finne på. Da var det bilder det gikk i.
Men nå i vår skulle enda et barnebarn konfirmeres. Tidligere har jeg laget mimrefilm, sammensatt av gamle bilder og videoklipp, og lagt på musikk. Siden det nå var mulig å lage egen musikk ble det løsningen denne gangen. Men det ga mersmak, så jeg har laget den ene sangen etter den andre.
Siden jeg jobber på setra om sommeren, var det jo artig å lage litt reklame, så da ble det Grøset-video og der er det jo så flotte turmuligheter så da ble det et par forslag til tur i fjellet også
Ja for nå har jeg faktisk blitt skikkelig pensjonist og kan kjøre på honørbilett.
Det sies at pensjonister er de som har det aller travlest. Ja kanskje det? Jeg har i alle fall ikke hatt tid til å kjede meg i de 5 åra jeg har levd som førtidspensjonist. Selv om det har vært korona og lite sosialt å være med på så har jammen tiden gått det siste året også.
Det aller beste med å være pensjonist er jo at en kan gjøre akkurat det en har lyst til, og med motto om at jeg ikke veit hva jeg kan før jeg har prøvd, ja så har jeg tatt på meg noen oppdrag med bunadsaker, litt reparasjoner og litt nytt. Bytting av linninger på skjorter som har blitt for korte, bytte rygg og for i en vest, samt sette i knapper i en herrebunad og nye stakker og liv. Jeg har hekla seler til Flesbergstakken og strikka et par strømper til en Sigdal herrebunad jeg skal sy seinere.
Jeg har vært i vedaskogen med motorsag, kjørt vedmaskin og fylt opp 1000 litere med ved, jeg har bistått med å rydde plass til å sette opp skigard, jeg har vært med å legge drenering langs jordet, vært med på å sette opp forskaling. Jeg har prøvd meg med perler og jeg har strikka en hel del.
Jeg er med i bygdekvinnelaget, og har to år bak meg som styremedlem og web-ansvarlig i tidligere fylke, nå distriktsstyret i Buskerud. Siste året har det som alle andre steder vært ganske lite aktivitet i frivillige organisasjoner, men vi har etter hvert blitt ganske gode på digitale møter. Årets årsmøte ble derfor gjennomført på Zoom, og der ble jeg valgt til ny leder. Jeg har frem til påske sørga for at de to minste barnebarna kom seg på skolebussen om morran, jeg har gått turer med vennegjengen og jeg har vært litt innom slektsgranskinga. Men å skrive blogg har det ikke blitt så veldig mye av.
Vi har så vidt vært i gang med korpsøving og spilling i vår. 17. mai i øs pøs regnvær,
men nå har sommeren kommet, og vi hadde sommeravslutning med en liten utekonsert i går.
Sommer, ja det betyr sommerjobb, og jeg har fått jobb som seterbudeie i år også. Snart reiser jeg opp til Grøset seter, til dyra og forhåpentligvis alle besøkende som kommer for å oppleve seteratmosfæren og spise en god porsjon kortreist rømmegrøt. Der blir kuene melket, melka blir separert, fløten blir syrna til rømme og rømmen blir brukt til å lage rømmegrøt eller kinna til smør, og det kan nytes på stedet. Du er hjertelig velkommen.
Men først skal mamma og jeg en tur på besøk til søster mi i Lillesand.
Det ble litt trim sist helgen. Når en er avhengig av å ha snø å kjøre på for å få veden fram til gårds, så måtte helgen utnyttes fult ut. Første økt på fredag da jeg kappa ned og kvista mens sjefen frakta det til gårds.
På´n igjen på lørdag, men da var vi tre, så jeg holdt meg til kvisting, og fikk noen pauser innimellom.
I denne varmen kan det bli varmt for både to og firbeinte, og iallefall når det bare er ei ku som må hjem til melking. Stakkars som måtte bli med helt alene, så da var det veldig fristende å ta seg et bad på veien.
Ville ikke opp igjen heller, så den måtte hentes og jages inn igjen på land.
Men da vi nærma oss så gikk det i full fart.
Sauene ser ut til å være mer hjemmekjære.
Og så var kua melka, melka ble separert etter litt problemer. Melka er så feit at den måtte spes ut med vann for å få den til å gå i separatoren, men det ble fløte, og deretter må den stå til det blir rømme.
Ikke no tvil om at det er mye fett i den rømmen her.
Etter å ha tatt av mesteparten, så blir det verdens herligste rømmegrøt. Du må gjerne komme og smake 🙂
Den står her klar og venter på deg.
Mmmmmmmmm……….
I dag har jeg pakka honningbeger, som også kan kjøpes her.
Honning er sundt og godt. Jeg begynte og bli allergisk for juggel i øra og reagerte med store hovne kuler etter myggstikk. Så begynte jeg å ta en teskje med honning hver dag, gjerne som søtning i tekoppen, og siden har jeg ikke rørt syrtektablettene.
Nok en sommer er på hell, og budeiejobben er igjen fullført. 2 uker under mektige Brea.
Som tidligere år har barnebarn vært med, i år var faktisk alle våre borsett fra minstemann innom, og vi fikk foreviga hele flokken.
Vi hadde noen fantastiske dager med kjempeflott vær og flere måltider ble inntatt i solveggen. Men det var dessverre også noen dager med skikkelig uvær. Vi hadde et par kvelder med torden, den ene var ganske så heftig, lyste opp hele området og drønnet fra fjellet over oss var ganske voldsomt. Og ei hagleskur reiste også over oss.
I 2014 fikk vi en liten utfordring av geiteeieren, hun hadde funnet noe garn og ferdigstrikkede lapper etter svigerbestemoren sin, og det ble fraktet til seterbua med oppfordring om at alle som var avløsere eller bare kom på besøk skulle bidra med å strikke en lapp eller fler. Når vi nå telte opp, fant vi ut at det var nok lapper, så årets prosjekt ble å få satt de sammen til teppe.
Kan hende noen kjenner igjen lappene de har strikka?
I år hadde vi 127 melkegeiter og ca 60 killinger. Geitene blir melka 2 ganger daglig, og når vi skal være ferdig så melkebilen får med seg morrasellet når han kommer litt over 7 på morran (tre dager i uka) sier det seg selv at det blir noen tidlige morgner.
Tar med noen flere bilder som jeg synes taler for seg selv.
Melka blir levert til Tine, så når oppdragsgiveren oppdaga at jeg hadde kjøpt Q, fikk jeg beskjed om at det var oppsigelsesgrunn. Jammen godt jeg har fått tilbud om jobb på ei annen seter da svarte jeg. Men da var det bare ment som en advarsel, fikk jeg øre. Ja så da blir det vel geitestell neste sommer også får vi håpe.
5. mars feira Bingen bygdekvinnelag 70-årsjubileum. 10 av de totalt 15 medlemmene deltok i tillegg til at vi fikk besøk fra fylkesstyret.
Alle hadde med selg mat, noen hadde spekemat, andre fisk, eggerøre, salat, karbonader, potetsalat, aspic kabaret, kylling, ost, kjeks og selvfølgelig kake til kaffen.
Det var sang og opplesing og selvfølgelig mye trivelig prat.
Veldig fornøyd med kvelden, borsett fra at jeg måtte hive innpå smertestillende for å holde ut. Jeg skal ikke utbrodere hva denne forkjølelsen eller influenda, eller hva det nå er, plager meg med. Men føler meg langt fra bra ihvetfall.
Med 3 (bonus)barnebarn på overnatting blir det litt ekstra liv i huset. Kjempeflinke, men typisk A-mennesker. Men det betyr jo at det blir en lang dag og rom for mange aktiviteter.
De to jentene oppdaga syrommet og kassene med stoff, og det resulterte i ønske om å få sydd seg kjoler. Den ene ble gjort ferdig før de forlot åsedet i går, mens den andre fortsatt ligger i deler på sybordet.
Når barna vel var ute av huset, satte vi igang med potetlefsebakst. Jeg hadde igjen noen av mandelpotetene fra jul, og før de ble helt ubrukelige fant jeg ut at det var på tide å få brukt de.
Med 17 ferdige lefser, oppskrifta finner du her, var det på tide å entre dansegulvet, så da bar det rett til KrokstaDansen for å få “trimma” litt.
Nå er det høst, og den er også kjempefin, men nå står vår tradisjonelle jentetur på programmet. Sist dro vi til Dubay, men denne gangen er målet Kypros.
