Nok et år er omme

Tiden flyr bare fortere og fortere, men det er jo bare en følelse. Men nå er nok et år øyeblikkelig omme og vi starter med blanke ark og fargestifter på 2017. 

Skal jeg oppsummere 2016 så starta det ganske så begredelig. Det var vanskelig å fokusere på det positive når jeg grua meg til å gå på jobb hver eneste dag. I et halvt år hadde jeg prøvd å tilpasse meg en helt ny organisasjon, men når du føler deg lurt og løyet for, så blir det ganske vanskelig å få no positivt ut av det. Når det da ender opp med en jobb som jeg i utgangspunktet hadde gitt uttrykk for at var det jeg aller minst kunne tenke meg, ja da er det vel nesten så jeg mistenker at noen ønska meg vekk. Og det klarte de. Jeg takka ja til AFP, gudsjelov at jeg hadde den muligheten, og det er vel det lykkeligste valget jeg har gjort. Jeg har fått livsgnisten tilbake, jeg har travle og givende dager der jeg selv kan avgjøre hva jeg vil bruke de til. 

Men jeg undrer jo ofte på hva som teller mest for de som er valgt til å være ledere, og helst gjøre endringene for å få ting bedre. For hvem skal det bli bedre? Kunnskap og erfaring virker ikke å ha noen verdi lenger. Må de være bedrevitere og folk som vet alt best for å være en god leder? Mitt svar er nei, en leder som er en smule ydmyk og ikke overkjører og tramper ned andre, er en etter min vurdering dårlig leder. Og den sørgelige sannhet er vel at de som kan lede og ikke styre, er underrepresentert. Kunsten å ha medarbeidere med på et lag, ja for det har jeg erfart at er en kunst, som ikke er alle forundt å få til. Jeg har sett ledere som ikke takler å ha medarbeidere med bedre kunnskap enn seg selv, og skal de ansette nye så velger de den som er mest mulig lik seg slev. Det blir vel dårlig fremgang av slikt? De beste resultatene kommer vel der vi kan utfylle hverandre? 

Fra en spennende hverdag før alt ble så feil. Men det ble kun 1 år med frustrasjon og mørke tilstander før lyset igjen dukka opp.

 

 

Bestemors julegrøt

Nå er det jul. Jeg har fortært litt for mye av julegrøten, som betyr at jeg ble litt for mett. 

Bestemors julegrøt består av risengrynsgrøt og rømmegrøt, så det starta på formiddagen i dag med å lage “Dynegrøt”.

Den ble pakka inn i avispapir og satt i steikovnen.

Seinere i dag så var det rømmegrøten. 

Når begge er klare legges de lagvis i bollen.

Først den ene, 

og så den andre.

Når du forsyner deg fra bollen får du med litt av hver sort. Med fløtt, sukker, kanel og rød saft til, mmmmmm.

Det her er tradisjon for meg. I gamle dager hadde bestemor og bestefar slik grøt på juleaften, de spiste ribba på 1. dag jul. Men når jeg var lita hadde vi ribbe på juleaften, men jeg var alltid inne hos bestemor og bestefar for å få julegrøt på formiddagen, så fik de komme inn til oss og spise rippe på kvelden. Seinere har vi flytta julegrøten til lille juleaften, og det har nok blitt servert julegrøt på gården i kveld også, med en liten tallerken til nissen på låven. Så tradisjonen lever videre.

Nå er det jul! 

Ønsker alle en riktig god og fredfull julefeiring!

Godt med alt som er unnagjort

og siden formen er tilbake ble det bytur i går. Jeg hadde mista no lys på bilen, så det var første stopp. Nye pærer, og da ble jammen bilen frisk igjen også.

Neste stopp var Biltilsynet. Jeg har C1 (7500) og den går ut nå på nyåret, så da var det jo greit å få ordna det siden jeg var hos legen og fikk legeattest forrige uke. Men førerkortet kommer i posten nå for tiden, så da ble det kjøreseddel inntil videre.

Så var det et par julegaver som sto igjen på lista, pluss ei til meg selv 🙂

Men siden jeg har påtatt meg “prosjekt bunad til konfirmanten”, så dro jeg like gjerne innom og kjøpte stoffet som skal til. Kommer nok mere om det prosjektet på nyåret.

Men da var byturen over, men det bar ikke rett hjem. En liten tur innom hos ei venninne på nydelig lunsj med hjemmebakt brød, namm.

Til slutt en sving innom mamma, innom på gården hos dattera og fam, og så bar det hjem.

Godt fornøyd med gårsdagen, men nå må jeg vel hive meg litt rundt med ei vaskefille tenker jeg.

Ønsker alle som er innom en riktig god bitte lille juleaften 🙂

 

 

 

Om å kjøpe mye rart

Leste innlegget til rteworld.blogg.no  Om å kjøpe og assosierte da med en historie om den lille gutten som kom på apoteket og skulle kjøpe tampong.

Er du så flink å handle for mamman din du da, spurte ekspeditrisen. Neeei, sier gutten, jeg skal da bruke det selv. 

Ja men du bruker vel ikke sånne, sier ekspeditrisen.

Joho, sier gutten, jeg så i bladet jeg at en kunne både sykle og svømme med det, og jeg kan ingen av delene.

Ønsker alle en riktig god helg.

Min lykkedag

Det måtte være i går. Først vant vi quizén på julelunsjen, så ringte søstera mi og sa ho hadde en billett til julekonsert med KORK og artister som ho lurte på om jeg ville bli med på, og om ikke det var nok ble jeg jammen trukket ut som vinner av frodits julekalender i går også.

Men konserten med KORK skulle altså foregå i dag, så da ble det Oslo-tur på meg i dag da. Når jeg først skulle på de kanter så tenkte jeg det var trivelig å treffe gamle kjente, så jeg kontakta husvertinna fra jeg bodde i Oslo og vi avtalte å møtes til lunsj før jeg skulle på konsert.

Møtested ble Oslo S og så ble det en kjempetrivelig god lang lunsj på Egon.

Så var det tid for å møte søster, og finne oss plasser blant tilskuerne på Sentralen

Spennende med nesten bare ståplasser, men kan vel ikke klage på plassen her 🙂

Men her var det scene i begge ender av lokalet

Kjempeflotte artister og mye flott musikk.

Og denne Julekonserten med KORK og artister kan dere også se på NRK 1 lørdag 17. desember kl. 20:55?21:56

#julekonsert #NRK #Sentralen

Julelunsj

I dag var dagen da  ordføreren hadde invitert til julelunsj i kommunen (der jeg jobba). En kjempetrivelig tradisjon som jeg har vært med på i mange år, men dette var første året som invitert gjest og pensjonist.

Bordene var pynta og dekket til fest.

Ordføreren kjenner jeg fra flere år i teaterlaget vi begge var en del av, for en del år siden, og jeg veit at han er god på historier. Han pleier å ta noen av de når anledningen byr seg, og det gjorde den jo når han ønska velkommen i dag også.

Den første relaterte han til at det var så mange som hadde pynta seg i dag. Det var nemlig en guttunge som var på besøk hos tanta si. Tanta hadde også pynta seg og sto foran speilet og svingte seg rundt. Da lurte guttungen på hvorfor hun gjorde det. Jo sa tanta, det er fordi jeg blir så fin, hvorpå gutten svarte; tar det lang tid?

Kjempetrivelig å hilse på tidligere kolleger, både de som fortsatt jobber og andre som har gått av med pensjon.

På julelunsjen er det også tradisjon med quiz, og tilfeldighetene ville det slik at jeg havnvna på damepensjonistbordet. 

Men det skulle vise seg å være helt rett sted til rett tid. Vi gikk seirende ut av konkurransen med bare en feil, overlegen seier 🙂

Hm, litt betenkelig at kunnskapen sitter hos de pensjonerte?

Takk for god mat og kaker, taler, flere historier, quiz, premie og sang. Og sist men ikke minst barna fra barnehagen som kom og sang julesanger for oss. Kjempeflinke var de så stor applaus til kommunens fremtid.

 

 

Mobbing, er det bare negativt?

På barneskolen for mange år siden ble Feita, ja det var bare ett av mange navn, mobba ganske ofte. Det kunne dreie seg om å alltid bli sist valgt når det skulle være lag i kanonball eller slåball, eller ikke få delta i leiken i det hele tatt, bli stengt inne på diverse steder eller bli ledd av og gjort narr av når ting ikke ble utført som de burde. Eller som nevnt ha mange navn som for eksempel skilpadda, treiga, dumma eller feita. Det var vel ikke så veldig morsomt akkurat der og da, men det ga også en trass for å gå egne veier, ikke gidde å bry seg. Ja det var nok noen kilo for mye på kroppen, den bevega seg muligens ikke like raskt og atletisk som alle andre. Og det var nok noe som vi i seinere tid har definert som ordblindhet, eller dysleksi, men som den gang gikk under diagnosen latskap og litt mindre begava. Og det ga selvfølgelig grunn til mobbing, det å ikke være helt A4. Men det er i motbakke det går oppover sies det, så kanskje ikke mobbinga var helt bortkasta? Det slutta hvertfall da Feita begynte å presentere seg som det når noen kalte henne for et av de andre klengenavna, for da ble det jo ikke lenger så effektfullt.


Bilde er henta fra web