Ja for nå har jeg faktisk blitt skikkelig pensjonist og kan kjøre på honørbilett.

Det sies at pensjonister er de som har det aller travlest. Ja kanskje det? Jeg har i alle fall ikke hatt tid til å kjede meg i de 5 åra jeg har levd som førtidspensjonist. Selv om det har vært korona og lite sosialt å være med på så har jammen tiden gått det siste året også.

Det aller beste med å være pensjonist er jo at en kan gjøre akkurat det en har lyst til, og med motto om at jeg ikke veit hva jeg kan før jeg har prøvd, ja så har jeg tatt på meg noen oppdrag med bunadsaker, litt reparasjoner og litt nytt. Bytting av linninger på skjorter som har blitt for korte, bytte rygg og for i en vest, samt sette i knapper i en herrebunad og nye stakker og liv. Jeg har  hekla seler til Flesbergstakken og strikka et par strømper til en Sigdal herrebunad jeg skal sy seinere.

 

Jeg har vært i vedaskogen med motorsag, kjørt vedmaskin og fylt opp 1000 litere med ved, jeg har bistått med å rydde plass til å sette opp skigard, jeg har vært med å legge drenering langs jordet, vært med på å sette opp forskaling. Jeg har prøvd meg med perler og jeg har strikka en hel del.

Jeg er med i bygdekvinnelaget, og har to år bak meg som styremedlem og web-ansvarlig i tidligere fylke, nå distriktsstyret i Buskerud. Siste året har det som alle andre steder vært ganske lite aktivitet i frivillige organisasjoner, men vi har etter hvert blitt ganske gode på digitale møter. Årets årsmøte ble derfor gjennomført på Zoom, og der ble jeg valgt til ny leder.
Jeg har frem til påske sørga for at de to minste barnebarna kom seg på skolebussen om morran, jeg har gått turer med vennegjengen og jeg har vært litt innom slektsgranskinga. Men å skrive blogg har det ikke blitt så veldig mye av.

Vi har så vidt vært i gang med korpsøving og spilling i vår. 17. mai i øs pøs regnvær,

men nå har sommeren kommet, og vi hadde sommeravslutning med en liten utekonsert i går.

Sommer, ja det betyr sommerjobb, og jeg har fått jobb som seterbudeie i år også. Snart reiser jeg opp til Grøset seter, til dyra og forhåpentligvis alle besøkende som kommer for å oppleve seteratmosfæren og spise en god porsjon kortreist rømmegrøt. Der blir kuene melket, melka blir separert, fløten blir syrna til rømme og rømmen blir brukt til å lage rømmegrøt eller kinna til smør, og det kan nytes på  stedet. Du er hjertelig velkommen.

Men først skal mamma og jeg en tur på besøk til søster mi i Lillesand.

Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer.

Jentegjengen er på hyttetur i lånt hytte på Gautefall i Telemark.

Superheldige med været, så det ble gåtur på oss.

Litt overskya og vind, men kjempeflott natur.

Utsikt over til et kjempestort hyttefelt på motsatt side.

Det gikk oppover.

og så havna vi her

Fantastisk flott natur

Veldig spesiell faktisk

Så var vi tilbake på toppen med utsikt mot skibakken igjen.

Vi måtte litt ned i lia for å finne litt ly for vinden der vi tok lunsjpause med medbragt niste.

Når vi kom ned til bilen igjen tok vi en kjøretur oppom hyttefeltet vi hadde beskuet, og her fikk vi flott utsikt over mot området vi hadde gått i.

Tilbake på hytta ble det først avslapping med strikking og no godt i glasset

Før vi inntok en nydelig middag.

Fantastisk koselig å dra på tur med denne gjengen 🥰

 

Da vi var på geitesetra i sommer fikk vi besøk av et par som kom i bobil med fiskestenger. Da var bobileieren litt løsmunna og tilbød budeiene å låne bobilen, så da var ideen om å dra på bobiltur planta. Vi fikk med oss “privatsjåfør” og pakka oss inn i bilen, og så bar det avsted onsdag kveld.

Vi satsa på “fricamp” hos venner og kjente, så første stopp ble ved Ransfjoden.

Slett ikke det verste stedet å våkne opp det her.

Flott utsikt, og siden vi ikke hadde fylt opp vanntanken på bilen fikk vi lurt oss til dusj og do innomhus 🙂

Men ferden gikk videre oppover langs Randsfjorde, forbi Dokka

og videre oppover Valdres.

Og så ble det stopp med lunsj på Fagernes.

Videre gikk ferden til Beitostølen

og over Valdresflya

En liten stopp med en kaffekopp

Og selvfølgelig måtte det akkurat legge seg ei sky over oss og slippe ned noen regndråper.

Siden privatsjåføren vår hadde runda 70 dagen før vi dro, hadde vi med rester av bløtkake, mmmmm.

Videre over snaufjellet

men det ble ingen gåtur over Besseggen.

Neste stopp ble Nordberg i Skjåk

Her var servicen upåklagelig, så vi slo oss til her. Etter god mat, kortspill og ei god natt søvn, ble ny privatsjåfør med pivatbil engasjert for en omvisningstur i Skjåkbygda.

En liten stopp og en prat her,

Så gikk ferden videre til Nordigard Ramstad, et fantastisk flott sted med kjempetrivelig vertskap. Du kan lese mer både her og på Facebook

Utrolig mange flotte gamle spann og bokser

Utrolig morsomt å se, helt som å komme inn i en gammel krambu for lenge siden.

Og i disse omgivelsene fikk vi servert kaffe i gammelt servise,

og en kjempegod Gudbrandsdalskaku attåt 🙂

Og etter en del kaffe må en innom “utedassen” en tur. Her er det også snakk om gjenbruk. Benken har blitt understell til vaskeservanten, kjøttkverna er hylle og den lille eggepanna er såpekoppen.

Skjåk er ei nedbørfattig bygd, men jammen fikk vi oppleve litt regnvær og en flott regnbue.

Og noen flotte elg beita på jordet.

Etter to overnattinger i Skjåk, gikk ferden videre nedover Ottadalen. Første stopp ble Vinstra med lunsj.

Deretter gikk turen til Lillehammer, der vi også var innom og besøkte kjente.

Så var det nok en etappe langs Mjøsa før neste lille visitt og ny servering av kaffe.Helt greit med denne utsikten over mot Biri.

Vi fortsatte langs Mjøsa og havna etter hvert på Rudshøgda.

Nok et besøk hos kjenninger, og siste overnattinga ble her, etter å ha fått servert nydelig gryterett med tilbehør.

Helt greit å våkne her, men nå er det kun siste etappe igjen.

Ferden gikk nå tilbake over Mjøsbrua og ned til Gjøvik, Raufoss, Eina

og til Lygnasæter der det ble middag.

og mens vi venta på den måtte vi jo ha litt tidsfordriv

Det ble fort slutt på det når denne kom på bordet

Gode og mette fortsatte vi mot Hønefoss,

videre riksvei 7 over Sokna der det ble stopp for en dessert.

Jo nærmere vi kom hjemme

Jo mer kjent og mindre spennende å se ut av vinduet.

Da ble det litt tidsfordriv, og jammen godt det ikke endte slik på turen

Prøvde ny frisyre og litt kitt og sminke også

Og man blir jo unektelig litt pynta på med disse nymotens finessene som befinner seg på snapp.

Bobiltur var helt greit, men litt trangt med 3 voksne. Greit å slippe å legge ned bord og ordne madrasser for å få laga seng hver kveld. Men vi har hatt en kjempefin tur og møtt på masse trivelige mennesker, drukket mye kaffe og kost oss masse.

 

 

 

 

Ulike oppdrag når en er seterbudeie. Ikke bare har det vært melking, separering og kinning av smør.  Jeg har også laget FB side for å bekjentgjøre tilbudet om alt som foregår på Grøset seter. Ta gjerne en titt innom.

Et utrolig idyllisk sted som er verdt et besøk.

 

Det dukka opp da mitt reisefølge hadde funnet igjen et gammelt bilde fra vi var på vår store cruice- og Amerikatur. Som bilde viser gikk turen ført til New York, videre til Miami og Jamaica med fly. Der gikk vi ombord i cruiceskipet hvor min søster og hennes venninne jobbe. Det var deres 2 siste uker ombord vi skulle få følge, og da skulle skipet forflyttes fra Karibia opp til Alaska hvor det skulle kjøre sommercruice.

Det var “once in a lifetime” turen. Det var så mange opplevelser, noen ikke like fornøyelige der og da, men veldig morsomt i ettertid, når alt gikk bra.

Selvfølgelig veldig artig når en kan henge med både som pasasjer og mannskap. Vi ble kjent med flest av de ansatte, for de blåhåra gamle amerikanske damene ble sinte på oss når de fikk høre at vi var fra Norge. Vi tok jo liv av både sel og hval.

Vi var i land i Colombia, i Costa Rica og her på en strand i Mexico.

Det mest dramatiske var nok da vi skulle sjekkes inn i USA da vi kom til Los Angeles etter 14 dager ombord. Det var ingen vanlig passasjerhavn, båten var tross alt kun innom for å slippe passasjerer av båten, slike som oss. Derfor var det rigga til et skur der alle pappirer og innsjekking skulle fåregå. Siden min søster og venninne skulle mønstre av, men skulle jobbe til dagen etter, da skipet skulle forlate kai og reise videre, måtte vi alle få godkjent at vi skulle inn i USA, måtte dette altså gjøres når tollopplegget var rigga.

Det varte og det rakk, men ingen søster dukka opp. Til slutt kom hun og ba oss komme oss ut og få sjekka oss gjennom tolla, for de fikk ikke forlate skipet før alle var sjekka, det var nemlig funnet narkotika ombord.

Vi kom oss ut, fikk sjekka oss gjennom tollkontrollen i siste øyeblikk, og kom ut på kaia. Der sto det masse kontainere, og en enslig buss. Vi skulle jo inn igjen og overnatte en natt til på båten siden vi skulle reise videre sammen med min søster og venninne dagen etter, så på en eller annen måte måtte vi få satt fra oss bagasjen på land. For å komme inn igjen på båten med bagasje var helt utenkelig slik situasjonen var der. Bussen som sto igjen på kaia skulle til flyplassen, så vi fant ut at vi reiser dit og setter fra oss bagasjen, der er det i alle fall oppbevaringsbokser tenkte vi. Som tenkt så gjort, men problemet dukka opp da vi skulle returnere fra flyplassen, ingen av oss hadde sjekka hva kaia het, eller hva adressa var der. Detektivarbeid, men med god hjelp av både bussjåfører og taxisjåfører fant vi igjen kaia ved den grønne brua til slutt.

Vi måtte bli godkjent av styrmannen ombord før vi fikk komme ombord igjen, men det ordna seg og dagen etter forlot vi skipet sammen med de to som mønstret av.

Nå gikk turen videre med fly, denne gangen til Seattle hvor min venninne og reisefølge hadde vært au pair. Her ble vi enige om at vi skulle leie bil, og nå gikk turen til Vancouver hvor det tilfeldigvis var Expo-utstilling.

En tur innom Vancouver Island ble det også før vi returnerte til Seattle, der vi fikk med oss 17. mai feiring før vi satte oss på flyet og starta på turen hjem.

Men vi fikk oss nok en overraskelse da vi kom til New York, der vi skulle bytte fly for siste etappe tilbake til Oslo. I kampens hete hadde noen kjørt en ombordstigningstrapp inn i ene vingen på flyet vårt, så det kunne ikke lette før det var reparert. Det medførte at vi fikk en ekstra hotellovernatting, og plass på flyet et døgn seinere. Rimelig slitene etter både masse inntrykk, endring av døgnrytme og så rett på jobb.

Men uansett masse gode minner.

 

Men det er nok noe med prioritering. Jeg har hatt så mye å holde på med at blogginga har kommet helt i bakleksa. Jeg var på ei ukes tur til Kypros i september, sammen med et par venninner, kjempeflott tur, Kypros er jo så flott.

I oktober hadde swingklubben en fantastisk flott høsttur til Storefjell hotell.

vi har holdt kur, både i orginalswing og svenskebugg.

og selvfølgelig hadde vi julebord

Jeg har også fått være med samboeren på jobbtur til Tromsø. Med skikkelig nordnorsk aften

og ikke minst fisketur, så var det en kjempeflott langhelg.

Ellers har det gått i både sying og strikking,

men det er vel også vanlig med litt baking til jul, og der holder jeg meg til lefsebakst. Her har det blitt både potetlefse,

hardangerlefser

grautkling fra Sigdal

og ikke minst kling, oppskrift både fra Flesberg, Sigdal og Lyngdal.

Gamle tradisjoner med slakting før jul.

Det ble mye god mat her, både leverpostei

koteletter, ribbe, svinesteik og medisterkaker. Så her er fryseren full av julemat.

Bygdekvinnelaget, både i fylke og lokalt, har hatt aktiviteter. Vi har laget julekrans,

det har vært møter med foredrag og jeg har også vært “utskremt” som representant til ledersamling i bondelaget i fylke.

Altså, mye spennende å være med på. Men så må jeg jo ikke glemme korpset. Der er det tradisjon med spilling når julegrana skal tennes, og det ble det i år også.

Først ute på Åmotsenteret, deretter inne på Gimle

Vi hadde også julekonsert i kirken og en trivelig juleavsluttning

Så nå gjenstår bare spilling i kirken på juleaften dette året, da tar vi juleferie.

Så kan jeg jo ta med denne som jeg lagde bare for morro skyld.

 

 

Nok en sommer er på hell, og budeiejobben er igjen fullført. 2 uker under mektige Brea.

Som tidligere år har barnebarn vært med, i år var faktisk alle våre borsett fra minstemann innom, og vi fikk foreviga hele flokken.

Vi hadde noen fantastiske dager med kjempeflott vær og flere måltider ble inntatt i solveggen. Men det var dessverre også noen dager med skikkelig uvær. Vi hadde et par kvelder med torden, den ene var ganske så heftig, lyste opp hele området og drønnet fra fjellet over oss var ganske voldsomt. Og ei hagleskur reiste også over oss.

I 2014 fikk vi en liten utfordring av geiteeieren, hun hadde funnet noe garn og ferdigstrikkede lapper etter svigerbestemoren sin, og det ble fraktet til seterbua med oppfordring om at alle som var avløsere eller bare kom på besøk skulle bidra med å strikke en lapp eller fler. Når vi nå telte opp, fant vi ut at det var nok lapper, så årets prosjekt ble å få satt de sammen til teppe.

Kan hende noen kjenner igjen lappene de har strikka?

I år hadde vi 127 melkegeiter og ca 60 killinger. Geitene blir melka 2 ganger daglig, og når vi skal være ferdig så melkebilen får med seg morrasellet når han kommer litt over 7 på morran (tre dager i uka) sier det seg selv at det blir noen tidlige morgner.

Tar med noen flere bilder som jeg synes taler for seg selv.

Melka blir levert til Tine, så når oppdragsgiveren oppdaga at jeg hadde kjøpt Q, fikk jeg beskjed om at det var oppsigelsesgrunn. Jammen godt jeg har fått tilbud om jobb på ei annen seter da svarte jeg. Men da var det bare ment som en advarsel, fikk jeg øre. Ja så da blir det vel geitestell neste sommer også får vi håpe.

#seter #geiter #brea #ål #level #støl

Følg meg gjerne på Bloglovin

Min bedre halvdel skulle hente no saker i Rygge i dag, så da var jo ikke veien så lag over til Sverige.

Greit å ha bil med aircondition når temperaturen går over 30+

Vi dro over Svinesund til Nordby Shoppingcenter

Kristin og jeg skal jo på setra å stelle geiter i 2 uker i sommer også. Og siden samboeren og 3 av hans barnebarn og 3 av mine også skal være med første uka, så går det nok med no mat. Det har vist seg tidligere år at matlysten øker betrataktelig når vi holder til på 1100 moh. Dessuten kommer det noen som skal kjøre eller hente no barn underveis også, så det pleier ikke bli stille den uka ungene er med.

Fryseren er derfor fylt opp med både nötfärs, kjöttbullar, flesk og andre godsaker.

Og litt skrivesaker og andre hobbyting kan jo også være greit å ha når det muligens blir vått å være ute.

Nå tror jeg vi gleder oss til geitestell en hel gjeng av oss.

Et vennepar har hytte på fjellet, og Kristihimmelfartshelgen ble valgt til sommeravslutning for våre glade dansevenner i KrokstaDansen.

Vi har jo fornya vår lille bolig på hjul, så vi skulle ha medbragt hus, jomfruturen det her, og kjørte oppover onsdag kveld.

Ca to og en halv time seinere var vi kommet hit

vi rigga oss til, og hadde en god natt søvn i vår nyervervede medbragte lille hus.

En ny dag opprant og det var mannen i hytta sin bursdag.

Etter en god frokost var vi klare for fjelltur, 3 av oss, den fjerde har har litt trøbbel med beina og skulle passe husene mens vi var borte. Det ble en liten rundtur og guiding i nærområdet. En liten visitt innom hytte til hytteherrens søster ble det også, og invitere til kaffe og kake litt seinere på dagen.

Men fredag var været mye bedre, og det var duka for ny bursdagfeiring og ny tur.

 

Her er vi på tur langs den gamle Dagalivegen

Kjempeflott turvær

På stien kan en finne denne inskripsjonen. Historien sier at det skal ha blitt funnet en død mann her.

Fortsatt noen snøklatter her og der.

Kjempefint og for en utsikt når en kommer opp på en av toppene.

Ruta vi fulgte. En tur på ca 8 km

Tilbake på hytta ble det litt godt i glasset.

 

Og omsider dukka resten av gjengen også opp, så det ble grilling, rebus og quiz.

Når temperaturen ble litt i laveste laget forflytta vi oss inn, så ble det bursdagfeiring med kaffe og kake igjen.

Ny dag med nye muligheter. I løpet av natta hadde det kommen en del regn, så i stiene og myrene var det blitt litt mer vått enn dagen før.

Igjen var vi innom den gamle Dagalivegen.

Tåka lå rundt oss, men vi kom oss oppover

Og denne gang gikk vi til en annen topp, nemlig Perstulhovda 1145 moh, og den flotte lille hytta Heimsjå

der følget akkurat fikk plass til å nyte en medbragt kaffekopp og litt attåt.

En fantastisk utsikt når tåka fikk letta litt.

Denne turen ble på ca 7 km

Etter endt tur ble det mat, mer quiz og pakkeleiken.

Seinere ble det også noen runder med Rummikub spill. Konsentrasjonen er på topp.

Ei natt til, hjemturen og litt rydding, og så var den langhelgen over.

Men det har vært en kjempeflott helg, du store min tid. Jeg har kost meg og sender stor takk til vertskapet på hytta og øvrige deltakere for en fantastisk opplevelsesrik helg.

Følg meg gjerne på Bloglovin

#Perstulhovda #Heimsjå #Dagali #bursdagfeiring #tur #natur