VI møttes i dag, starta med omvisning på Aass bryggeri.
Superflink guide, høy og klar stemme så vi fikk med oss hva han sa.
Klar for å entre lokalene
Denne er foreløpig ikke kommet i butikken, men flotte bokser eller hva?
Den gamle typen er altså fortastt i salg.
Tappeavdelingaen.
Etterpå ble det smaksprøver
og tilbehør 
før vi fikk en bedre middag. Denne likte jeg.
Takk for en bra gjennomført kveld på Aass bryggeri.
Jeg var så heldig å få rabarbra av ei venninne, så nå har jeg laget gele. Kokte saft i saftkokeren, der jeg blanda i noe kirsebær (gjennbruk, de har vært laget likør på tidligere) som har ligget i fryseren. Safta ble kokt opp med litt Jam og nå håper jeg det blir stiv gele av det.
Skulle gjerne ha skrevet oftere her, men tida flyr bare fra meg om dagen. Jeg har gjort ferdig et strikkeprosjekt som mitt eldste barnebarn skrev på ønskelista. Det vil si at nå har jeg fullført 4 av 5 ønsker som kom føre jul.
Det siste ønske er et par votter, så det får blir til høsten.
Nå er jeg i ferd med å brodere linninger til en Flesbergstakk. Resten av antrekket skal være ferdig nese vår når jenta skal konfirmeres.
I Pinsen har vi vært på hyttetur på Dagali, eller som vi likte å kalle det, treningsleir. Vi er en gjeng som har anskaffa el-sykkler, og i fjord sommer kjørte vi til Andøya. Der leide vi et hus som vi hadde som utgangspunkt.
I år skal vi til Dannmark, nærmere bestemt Gilleleje, der vi også har leid oss hus som vi skal ha som utgangspunkt for våre sykkelturer. Men for å få litt erfaring på sykkelsetet etter en lang vinter, var vi altså samla på hytta til ett av parrene som er med i gjengen.
Klikk på bilde eller lenka under for å se og høre.
Første 17. mai uten masse stress og dårlig tid på morran. Jeg har slutta i korpset, noen fant nemlig ut at det skulle være brassband, og siden jeg spiller sax så er ikke det med i besetningen til brassband. Derfor ble min korpskarriere avslutta sist høst. Det er litt leit, for synes jo at det er gøy å spille, men det var også en grunn nr. 2. Når notene er så kjappe og vanskelige at fingrene ikke følger med så blir det bare irriterende. Det synes også min kjære, så han fulgte etter.
Så i år fulgte vi 17. mai-feiringa på TV, fra sofaen, helt til etter at det meste var unnagjort på skolene. Da dro vi til et arrangement som Bygdekvinnelaget sammen med to andre lokale foreninger har tradisjon for å avholde 17. maifeiring på idrettsbanen fra 17:00 og et par timer. Siden det ikke er skole i bygda og elva deler den mellom to kommuner, er det viktig å ha noen slike samlingspunkter.
Det ble redningen i år, for der fikk vi med oss en tredjeperson, og så ble det spilling 17. mai i år også.
Men siden jeg har fått litt dilla på å lage sanger med AI, så har jeg laget en her
og den har jeg lagt inn egen stemme som AI har bearbeida og teksten er på ekte dialekt.
Jada, det nærmer seg. Og nå føler jeg meg litt ovapå, jeg er ferdig med det meste nå. Bare en ting som gjenstår, og det er litt mer øving før “utbrytergruppa” skal spille på 17. mai.
Da lederen i korpset fant ut at det skulle være brassband, da var jeg ferdig, treblåsere hører ikke hjemme i brassband. Jeg kjøpte tenorsaxen, og første “solo-oppdrag” var
sammen med min søster på altsax i mamma begravelse, der vi spilte tostemt Amazing Grace.
9. mai feira vi storesøsters konfirmasjon og lillesøsters 12. bursdag. Fine barnebarna mine.
Med litt planlegging og forberedelser til det, samt en bunadbukse som skulle være ferdig til 17. mai så har det gått litt hurra meg rundt i det siste.
Men jeg er jo avhengig av å ha no i fingrene, så her er noen smakebiter fra siste prosjektene.
En bunadskjorte til min datter, genser med masse mønster, rosa genser, en lyse grønn genser og topp og en kofte som jeg fant broderiene til på loppis.
Ja nå er det lenge siden sist, og mye vann har rent i havet siden den gang. Det har kommet no nytt på datafronten de siste årene, nemlig kunstig intelligens. Skummelt på mange måter, men veldig artig på andre. For min del starta det for for snart et år siden da jeg. Vi var på tur til Andøya, og med så mange timer i passasjersetet er det greit å ha noe å finne på. Da var det bilder det gikk i.
Men nå i vår skulle enda et barnebarn konfirmeres. Tidligere har jeg laget mimrefilm, sammensatt av gamle bilder og videoklipp, og lagt på musikk. Siden det nå var mulig å lage egen musikk ble det løsningen denne gangen. Men det ga mersmak, så jeg har laget den ene sangen etter den andre.
Siden jeg jobber på setra om sommeren, var det jo artig å lage litt reklame, så da ble det Grøset-video og der er det jo så flotte turmuligheter så da ble det et par forslag til tur i fjellet også
Jeg ga meg ikke der, jeg har laget flere sanger
Jeg laget en sang om mitt opphold i storbyen, og en om det å se tilbake på livet.
Og så ble det en med noen pauli ord.
Bare ikke her på bloggen. Da tar jeg en liten oppsummering her og nå
.
Hele tiden blir det snakket om å redde naturen, og at havet blir fylt opp av plast. Ja det stemmer, men hvorfor gjør vi da ingen ting med det?
En ting som har irritert meg i det siste er korkene på kartongene, både på melk og jus, og i tillegg har de nå festa korken til kartongen. Men hva er hensikten? Det blir vel ikke mindre plast av den grunn?
Hvorfor kan vi ikke få tilbake de gamle kartongene der vi bretta ut toppen uten å forbruke plast?
Det er vanskelig for oss forbrukere å redusere plastforbruket når produsentene skal pakke inn og utstyre alskens med plast.
Ta et lite steg i riktig miljøvernretning og fjern plastkorken på kartongene.
Vi trenger ikke plastkork på kartongene!
Nok en sommer er på hell, og også i sommer har jeg tilbrakt tid på setra.
Kuene koser seg på setervollen med godt saftig gress.
Hver morgen og kveld kommer de inn i fjøset og får mel og blir melket.
Innimellom blir det også tid til en liten badetur.
Melka må vi separere, fløten settes til syrning så det blir rømme.
Ute på tunet spankulerer hønene og hanen.
Og av og til tar hanen seg en tur opp i høyden, sikkert for å imponere damene sine.
Når fløten har blitt tykk og god rømme, kan vi kinne smør.
Vi vasker og salter og har det i kopper for salg.
I sommer tok vi oss en fristund og dro til Lauvlia, TH. Kittelsens hjem.
Inne i skrivestuen hadde han utsikt mot Andersnatten
Og det er vel den som er avbilda her?
Det er muligheter for selv å utfolle seg kunstnerisk både inne
og ute.
Lauvlia har utsikt til Andersnatten, setra ligger bak Andersnatten.
Nå er det slutt, men i sommer har vi hatt åpen seter i helgene.
På menyen står det rømmegrøt, som også er laget av den rømmen vi får fra fløten.
Kunne det friste blir det muligens nye myligheter neste sommer.
Vi venta lenge, men til slutt kom denne lille nydelige kalven til verden.
Et lite Snøfnugg.
Tretelemarkskuer og Sida trønder, Dagros, Snøhvit, Lykke og Svartsi.
