Når jeg har kokt halvannen til 2 timer så tar jeg eplene fra saftkokeren over i moseapparatet på kjøkkenmaskinen
Da er det bare å koke opp safta tilsette Jam og sukker, likedan mosen må kokes opp og tilsettes sukker.
Slik får jeg både eplegele og eplemos av samme eplene, mens avfallet sendte jeg til grisene vi hadde på setra i sommer, de som skal bli til juleribbe og medister.
Bedre utnyttelse er det vel vanskelig å få. I noen kjeler har jeg blanda kirsebær, rabarbra og epler, og jeg har kokt ripsgele.
Men nå er hyllene fulle av div gele og syltetøy av ymse slag frukt og bær.
I år har jeg også prøvd meg med hermetisering av pærer.
Når en går tom for glass må en ty til fryseren, så mosen har fått plass der.
Så da kan jeg vel bare nyte høstens flotte farger.
Jeg var så heldig å få rabarbra av ei venninne, så nå har jeg laget gele. Kokte saft i saftkokeren, der jeg blanda i noe kirsebær (gjennbruk, de har vært laget likør på tidligere) som har ligget i fryseren. Safta ble kokt opp med litt Jam og nå håper jeg det blir stiv gele av det.
Skulle gjerne ha skrevet oftere her, men tida flyr bare fra meg om dagen. Jeg har gjort ferdig et strikkeprosjekt som mitt eldste barnebarn skrev på ønskelista. Det vil si at nå har jeg fullført 4 av 5 ønsker som kom føre jul.
I Pinsen har vi vært på hyttetur på Dagali, eller som vi likte å kalle det, treningsleir. Vi er en gjeng som har anskaffa el-sykkler, og i fjord sommer kjørte vi til Andøya. Der leide vi et hus som vi hadde som utgangspunkt.
I år skal vi til Dannmark, nærmere bestemt Gilleleje, der vi også har leid oss hus som vi skal ha som utgangspunkt for våre sykkelturer. Men for å få litt erfaring på sykkelsetet etter en lang vinter, var vi altså samla på hytta til ett av parrene som er med i gjengen.
Klikk på bilde eller lenka under for å se og høre.
Første 17. mai uten masse stress og dårlig tid på morran. Jeg har slutta i korpset, noen fant nemlig ut at det skulle være brassband, og siden jeg spiller sax så er ikke det med i besetningen til brassband. Derfor ble min korpskarriere avslutta sist høst. Det er litt leit, for synes jo at det er gøy å spille, men det var også en grunn nr. 2. Når notene er så kjappe og vanskelige at fingrene ikke følger med så blir det bare irriterende. Det synes også min kjære, så han fulgte etter.
Så i år fulgte vi 17. mai-feiringa på TV, fra sofaen, helt til etter at det meste var unnagjort på skolene. Da dro vi til et arrangement som Bygdekvinnelaget sammen med to andre lokale foreninger har tradisjon for å avholde 17. maifeiring på idrettsbanen fra 17:00 og et par timer. Siden det ikke er skole i bygda og elva deler den mellom to kommuner, er det viktig å ha noen slike samlingspunkter.
Det ble redningen i år, for der fikk vi med oss en tredjeperson, og så ble det spilling 17. mai i år også.
Jada, det nærmer seg. Og nå føler jeg meg litt ovapå, jeg er ferdig med det meste nå. Bare en ting som gjenstår, og det er litt mer øving før “utbrytergruppa” skal spille på 17. mai.
Da lederen i korpset fant ut at det skulle være brassband, da var jeg ferdig, treblåsere hører ikke hjemme i brassband. Jeg kjøpte tenorsaxen, og første “solo-oppdrag” var
sammen med min søster på altsax i mamma begravelse, der vi spilte tostemt Amazing Grace.
Ja nå er det lenge siden sist, og mye vann har rent i havet siden den gang. Det har kommet no nytt på datafronten de siste årene, nemlig kunstig intelligens. Skummelt på mange måter, men veldig artig på andre. For min del starta det for for snart et år siden da jeg. Vi var på tur til Andøya, og med så mange timer i passasjersetet er det greit å ha noe å finne på. Da var det bilder det gikk i.
Men nå i vår skulle enda et barnebarn konfirmeres. Tidligere har jeg laget mimrefilm, sammensatt av gamle bilder og videoklipp, og lagt på musikk. Siden det nå var mulig å lage egen musikk ble det løsningen denne gangen. Men det ga mersmak, så jeg har laget den ene sangen etter den andre.
Siden jeg jobber på setra om sommeren, var det jo artig å lage litt reklame, så da ble det Grøset-video og der er det jo så flotte turmuligheter så da ble det et par forslag til tur i fjellet også
Hele tiden blir det snakket om å redde naturen, og at havet blir fylt opp av plast. Ja det stemmer, men hvorfor gjør vi da ingen ting med det?
En ting som har irritert meg i det siste er korkene på kartongene, både på melk og jus, og i tillegg har de nå festa korken til kartongen. Men hva er hensikten? Det blir vel ikke mindre plast av den grunn?
Hvorfor kan vi ikke få tilbake de gamle kartongene der vi bretta ut toppen uten å forbruke plast?
Det er vanskelig for oss forbrukere å redusere plastforbruket når produsentene skal pakke inn og utstyre alskens med plast.
Ta et lite steg i riktig miljøvernretning og fjern plastkorken på kartongene.
