I går var jeg ute på vår trivelige mandagstur igjen, den ble riktignok bare halvparten så lang som vanlig, men etter denne influensarunden må nok kondisen hentes inn igjen i “sakte kino”. Kondis er ferkvare har jeg lært, ikke sånn som samboeren sier; han sparer på den til han evt får bruk for den en dag.
Men nå er det jo snart påske, og da hadde det jo vært trivelig å kunne ta en tur på fjellet med en skitur.
Siden jordet er oppkjørt med utallige løypevalg, er det vel tid for å ta en prøvetur på ski igjen også.
Jeg prøver stadig å komme meg opp og foreta noen aktiviteter, men jeg må nok innrømme at jeg er en skikkelig sofagris. Det beste jeg kan tenke meg, nest etter å reise og oppleve nye steder da, er vel å sitte i sofaen med et håndarbeid, og det blir det jo ikke mye aktivitet av 🙁
Siste prosjekt av restegarn ble et nytt sokkepar. Men så har jeg også fått litt tidsfordriv til påske, puslespill med 1000 biter, phuuu. Det kan nok gå både ei og flere påskehelger før det blir ferdig.
I over 3 uker har influensaen hatt bolig i kroppen min, men nå må det vel snart være på tide at den flytter ut?
Det starta ganske etter oppskrifta med smerter i alle muskler som finnes i kroppen, slapp og uvel med feber og hoste, og et par dager ble kroppen oppbevart i horisontal stilling. Men det skjer jo alltid noe, så jeg kara meg rundt og gjennomførte helgekurs i swing/bugg og var også med på å holde datakurs på Frivilligsentralen, og trodde influensaen var over. Men den gang ei, en lørdag morgen var jeg så svimmel at jeg stadig måtte sette sjøbein for ikke å gå over ende, og da varte jo det i flere dager før det var helt borte. Igjen var jeg optimist og trodde den ubudne gjesten var på tur ut, men burde selvfølgelig ikke tenkt den tanken. En fredag kveld tok jeg en neve nøtteblanding og putta i munnen, og plutselig kjente jeg en stikkende smerte på venstre side i kjeven, og en stor hevelse slo seg opp under øret og haka, ja – skulle nesten tro jeg hadde fått kusma. Men også det gikk jo over etter et par dager, men hosten og forkjølelsen ville liksom ikke helt gi slipp, så nå går jeg her da, og venter på at også den skal flytte ut.
Men når en ikke er i særlig form til de store fysiske utskeielsene så blir det i alle fall tid til litt mer fredelige sysler. Det har blitt en ponsjo, og foreløpig to par sokker med det tredje underveis, og i dag er det datakurs igjen.
