Reparasjonsalder

Det kalles vist det når en har kommet opp i en alder av 60+ og har muligens vært der en stund? Vi må prøve å reparere eller holde vedlike, og på mandag gjorde jeg begge deler. Først var det ny krone på ei tann, så hvit og fin at du store verden. Men det koster. Det har jeg lurt litt på, nemlig kostnadene ved tannhelse. Om en røyker, drikker eller gjør andre ting som skader kroppen så kan vi få reparert den (om det lar seg gjøre) innenfor det norske helsevesen ved å betale en fast egenandel. Hvorfor må vi da dekke alle utgifter selv hos tannlegen, om vi da ikke har en sykdom slik som jeg. Men det morsomme er at heller ikke det blir dekket med mindre det trekkes noen tenner. Når jeg fikk behandling for de bakteriene som forårsaker at tennene løsner, beinet der tennene skal sitte fast smuldrer opp, ja da måtte jeg dekke det selv. Dette er for meg en stor gåte.

Men så var det vedlikehold. Vi er en gjeng som har en fast kveld i uka med en trim-runde, vi går, men vi går ca 7 ? 8 kilometer (selvfølgelig litt avhengig av hvilke løypevalg vi gjør) hver gang. Og sist ble det tur-retur Vikersund ? Geithus. Det var laget så mange fine broer og benker og bord var satt ut, virkelig et sted hvor en både kan få mosjonert litt, men også sitte ned og nyte naturen. Det må en vel kunne si at er vedlikehold av kropp og sjel?

Men mellom tannlegebesøk og trimturen var jeg på handel og fikk kjøpt meg sekk + +. Det er greit å være tidlig ute, for jentegjengen fra barneskolen er også i turmodus. Vi skal på fjellet og gå fra hytte til hytte, men kun en helg på første turen. Vi kjører til den første hytta, setter igjen sekken der og kjører bilen dit vi kommer tilbake (ca 3 km) og går tilbake. Så starter turen dagen etter med vandring på Turistforeningens stier til neste overnatting, derfra går turen på en noe kortere sti til vi kommer til et vann hvor vi tar båten tilbake dit bilen står. Det blir en kjempespennende opplevelse, i hvert fall for meg som ikke har vært med på slike turer siden realskolen, og det var en heller slitsom opplevelse etter hva jeg kan minnes.

Men utstyret må være i orden når en begir seg ut på slike oppdrag, og jeg gleder meg som en unge.

Det ble Bergans sekk og lakenpose på XXL og overtrekksdress og T-skjorte på G-sport

 

Bestemor

Heldige meg som har både barnebarn og bonusbarnebarn. Sist helg var to på overnatting. Minste barnebarnet ble feira med gaver og kaker på søndag, fylte 2 år på mandag. Veldig godt å tenke på at jeg kan bruke mer tid på barnebarna når jeg ikke skal stresse på jobb hver dag.

Hvert år siden 2006 har jeg fått være med som hjelpebudeie på geiteseter. Sammen med Kristin har vi melka og stelt mellom 120 og 170 melkegeiter + killinger. Fra 2007 har vi hatt med barnebarn, som har blitt flere i løpet av åra. Siden jeg nå har «ferie» hele sommeren, blir budeietilværelsen utvida fra ei til 2 uker, og så kommer det vel innom noen barnebarn i år også.

Å få oppleve nærkontakt med dyra og naturen er virkelig opplading av batterier, selv om det tar menge timer med melking og stell hver dag. Og barna koser seg storveis og ser frem til ei uke på setra hvert år.

 

Ferie?

Ja det er i hvert fall det jeg har nå, men når mai måned er omme trer jeg inn i pensjonistenes rekker. Var det et bra valg å gå av med AFP fra 62? Jeg går spennende tider i møte, klarer jeg å finne på noe å gjøre isteden for alle de timene jeg tidligere har brukt på jobb, og jeg tillegg de jeg har brukt på å komme til og fra? Planene er mange og prosjektene både mange og store, men ennå så er jeg altså ferierende, og bare nyter dagene i det fint vårværet med en liten forsiktig start på en blogg.

Jeg tenker at jeg skal skrive om hvordan jeg får dagene til å gå, noen tilbakeblikk og vurderinger på om dette var det riktige, og ellers hva som måtte dukke opp av smått og stort.