Jeg har i mange år hatt en del prinsipper og leveregler, men med årene viser det seg at en må krype til korset og endre litt på holdninger og meninger, selv om det kan gjøre litt vondt. Jeg har for eksempel uttalt følgene, «Fysisk utskeielse skjer kun på dansegulvet». Det gjør det jo fortsatt, men ikke kun der. Kroppen krever at jeg har tatt tak i meg selv og beveger meg litt mer ute i det fri også. Alternativet hadde nok vært at jeg ble sittende i en stol og ikke orke å gjøre noe etter hvert. Det kan gjøre litt vondt, en blir sliten, svett og varm, men så gjør det så godt etterpå. Og om en da sliter seg oppover, oppover og oppover i bratta, får en i tillegg en utrolig god opplevelse når en kan stå der på toppen og bare nyte utsikten.

Høyt opp til toppen der, men vi kom opp, og for en utsikt vi hadde i det flotte været.