Dette var bare en liten prøve, men på mandag skal jeg bake sammen med dattera mi. Håper det går like greit da, men ut fra “fagekspertisen går det bra så lenge en baker på vaksande måne”.
Og så ble det besøk av barnebarn. Da ble det både mat, tv-titting, tegning og fargelegging og selvfølgelig litt lørdagssnop.
Ønsker alle en riktig god lørdagskveld, og takk for at dere tok turen innom.
Ja da var siste dansekvelden i swingklubben gjennomført. Men det var ikke bare gløgg og pepperkaker som venta oss i går kveld. Vi hadde også en jubilant blant oss, så avtalen var at vi skulle møte opp hjemme hos han med flagg og hurrarop før vi skulle på dansen. Men på grunn av holkeføre ble det avlyst. En ting er at den som bor der og kjenner veier og utfordringer, en annen er å samle en hel gjeng med farkoster både piggfritt og ukjente på stedet.
Egentlig var vi vel oppfordra om å holde oss hjemme, men dengang ei. Med “bortskjemtbil” går det som regel veldig bra. Men det hadde det ikke gjort med bussen som hadde sklidd av veien i en sving ikke så langt fra oss, så der var veien stengt for å få den på veien igjen. Så da måtte vi kjøre en omvei da for å komme til klubbhuset.
Rakk likevel akkurat å komme før jubilanten og ønska velkommen med flagg, fløyter, hurrarop og bursdagsang. Inne venta gløgg og pepperkaker og julemusikk, og så var det dans.
For ikke å snakke med små snupper som trenger varme klær på vinteren.
Ikke så mye igjen før den er ferdig nå. Har brukt oppskrift på Drops som utgangspunkt men siden det var restegarn måtte jeg gå ned et halvt nummer på pinner. Den blir derfor litt mindre enn størrelsen som er oppgitt i mønsteret, men så lenge det er ribbestrikk så har det ikke så veldig stor betydning.
Som jeg skreiv om i går så var vi med på griselabblag og spiste “grisemat”. Jeg fikk en kommentar og spørsmål om det var innbakt “griseprat” etter litt øl og akevitt. Jeg veit ikke om jeg vil kalle det griseprat, men jeg fortalte ei historie fra min aller første jobb.
Jeg fikk jobb som perforatør i ei avis (å perforere betyr jo å lage hull, så det jeg gjorde var å skrive avisinnleggene på hullbånd), men var det litt lite å skrive så var jeg behjelpelig med litt forefallende kontorarbeid. Historien skjedde en dag jeg satt inne i resepsjonen og la fakturaer i konvolutter, og mens jeg satt der fikk kontordama telefon med bestilling på annonse under Bekjentskap ønskes. Hun noterte innholdet i annonsen, navnet og adressa for utsending av faktura og til slutt spurte hun. “Ja når skal du ha den inn da?” Hvorpå innringeren svaret “Ja kan jeg skrive det da?”
Jeg har i årenes løp hør igjen denne historien i flere ulike versjoner, så det har nok blitt en god vits etter hvert.
Bunadstrømpene (byggkønnhosun) var i korteste laget da vi skulle ta mål til bunaden. Han som skal konfirmeres i mai har strekt seg enormt det siste året. Da må jeg jo prøve å rette på det da. Irriterende å måtte strikke nye, og det viste seg at å få samme fargenyanse var håpløst. Den øverste delen skal jo være under nikkersen, så jeg klipte av og rakk opp vrangborden. Denne har jeg strikket på nytt med samme type garn, men med litt fargeforskjell, og fortsetter med garnet fra den første vrangborden.
Når jeg får strikka opp igjen garnet må jeg maske sammen, og det kan jo bli spennende.
