Som jeg skreiv om i går så var vi med på griselabblag og spiste “grisemat”. Jeg fikk en kommentar og spørsmål om det var innbakt “griseprat” etter litt øl og akevitt. Jeg veit ikke om jeg vil kalle det griseprat, men jeg fortalte ei historie fra min aller første jobb.
Jeg fikk jobb som perforatør i ei avis (å perforere betyr jo å lage hull, så det jeg gjorde var å skrive avisinnleggene på hullbånd), men var det litt lite å skrive så var jeg behjelpelig med litt forefallende kontorarbeid. Historien skjedde en dag jeg satt inne i resepsjonen og la fakturaer i konvolutter, og mens jeg satt der fikk kontordama telefon med bestilling på annonse under Bekjentskap ønskes. Hun noterte innholdet i annonsen, navnet og adressa for utsending av faktura og til slutt spurte hun. “Ja når skal du ha den inn da?” Hvorpå innringeren svaret “Ja kan jeg skrive det da?”
Jeg har i årenes løp hør igjen denne historien i flere ulike versjoner, så det har nok blitt en god vits etter hvert.
#historie #bekjentskapønskes
Hi-hi, ja denne kan vel gå LITT under kategorien griseprat vel 😀 he-he
frodith: Helt på kanten den der 😉
Ha.ha, ja det er nok en “Vandrehistorie”. Ellers tror jeg det er vanskelig å få napp om man etterlyser “Huslige og kvikke enker” heretter. Det er ikke nok bare å være edruelig og ha en eiendom! 😉