Jeg fikk innkalling til informasjonsmøte i omsorgsboligen der min mor har bodd i leilighet snart et halvt år. Der har de bemanning slik at de kan få hjelp til det de måtte ha behov for, men også ha sitt eget lille hjem.

Mamma er 93 år men utrolig sprek og lettvin til beins, men aldersdemensen har meldt sin annkomst. Da hun bodde hjemme kjeda hun seg mye, for hver gang jeg var innom så hadde hun ikke verken sett eller hørt fra noen på evigheter, selv om det kunne ha vært folk innom bare en halv time tidligere. Hun sov en del på dagen, og var våken på natta, så det snudde litt rundt på døgnet. Hun glemte å spise, stelle seg og vaske. Hun fikk hjelp med medisiner, og etter hvert hjemmehjelp, men like fult var det ingen innom.

Derfor var det så betryggende når hun fikk leilighet der det var folk som så etter og hjalp til med det som surra seg. Der får de alle måltidene (etter eget valg) servert i fellesrom, og har en sosial setting som gir både bedre matlyst og et godt fellesskap.

Men så kom det altså innkalling til informasjonsmøte om at kommunen hadde fattet vedtak om at bemanningen skulle fjernes. Det var opplyst at både ordfører og rådmann skulle være tilstede sammen med helse- og omsorgssjefen, men begge toppene glimret med sitt fravær. Den informasjonen vi fikk på det som skulle være et infomøte er under enhver kritikk. Alt var basert på synsing og antagelser. Og grunnen til endringene er selvfølgelig økonomisk innsparing.

Vi fikk vite at bemanningen som nå er i omsorgboligene skulle flyttes inn på sykehjemmet og erstatte stillinger der som pt blir dekket med vikarer. Det skal da medføre at de slipper å benytte vikarer.

Hjelpen beboerne i omsorgsleilighetene trenger er jo en lovpålagt tjeneste, så der skal de isteden bruke hjemmetjenesten til å utføre den hjelpen den enkelte trenger. De vil ikke lenger få felles måltider og må derfor selv sørge for innkjøp av mat. Middag kan de få kjøpt i sykehjemmets kantine, men da må de gå inn på sykehjemmet. Noen er i stand til det, andre ikke, men de aller fleste må enten ha hjelp til å forflytte seg eller bli minnet på at de skal gå. Om noen er så dårlige at de ikke kan klare seg med den hjelpen hjemmetjenesten kan tilby, må da flytte inn på sykehjemmet (der det allerede er fullt).

Jeg var derfor interessert i å få svar på hvilke konsekvensvurderinger som var lagt til grunn. Hvilke summer det var snakk om at de mente å kunne spare, og hva en ny organisasjon ville koste.

Klientellet skiftet så fort der at det var helt umulig å forutsi noe, fikk vi til svar. Det eneste tallet som ble nevnt var at en sykehjemsplass koster ca 1 million pr år.

Skal denne kabalen gå opp i reduserte kostnader må det vel bety at hjemmetjenesten sitter og dingler med beina og venter på oppdrag det da? Det tror jeg faktisk ikke, så hvor de skal hente tid til å måtte gå inn og hjelpe hver enkelt med matlaging og innkjøp isteden for at dette fortsatt blir utført for alle i felleskap er meg ubegripelig.

Vi har derfor skrevet brev til kommunen der vi ber om å få dokumentasjonen som ligger til grunn for at denne omleggingen skal lønne seg, både økonomisk og til beste for beborerne.

Mamma har i alle fall ikke blitt dårligere etter at hun kom dit. Jeg har ikke en eneste gang hørt klage på at hun kjeder seg og hun får den maten hun trenger så hun ser mye bedre ut nå enn før hun flyttet. Hukommelsen kommer nok ikke tilbake, men den har nok ikke blitt vesentlig dårligere den heller.