Turen denne gang ble en tur vi egentlig hadde tenkt å gå for lenge siden, men den gang fant vi ikke ut hvor stien starta og havna derfor på en mye lengre tur enn vi hadde planlagt.
Denne gangen fant vi starten, jeg har da fått UT-appen.
På vi opp mot postvann passerte vi denne lille gruva.
Og så var vi oppe ved postvann
Flott sted
Og her er dagens trimmere. Nye benker/bord var det også kommet her.
Noen busker hadde hatt det litt stritt
Etter hvert kom vi hit med flott utsikt, Vikersundbakken litt til venstre.
Noen steder har det vært store tunge maskiner på ferde,
Og vi kom hele runden uten å bli våte til tross for at det var meldt om litt nedbør. Heldige er vi, og en flott tur ble det. Takk til gode turvenner.
Da vi var på geitesetra i sommer fikk vi besøk av et par som kom i bobil med fiskestenger. Da var bobileieren litt løsmunna og tilbød budeiene å låne bobilen, så da var ideen om å dra på bobiltur planta. Vi fikk med oss “privatsjåfør” og pakka oss inn i bilen, og så bar det avsted onsdag kveld.
Vi satsa på “fricamp” hos venner og kjente, så første stopp ble ved Ransfjoden.
Flott utsikt, og siden vi ikke hadde fylt opp vanntanken på bilen fikk vi lurt oss til dusj og do innomhus 🙂
Men ferden gikk videre oppover langs Randsfjorde, forbi Dokka
og videre oppover Valdres.
Og så ble det stopp med lunsj på Fagernes.
Videre gikk ferden til Beitostølen
og over Valdresflya
En liten stopp med en kaffekopp
Og selvfølgelig måtte det akkurat legge seg ei sky over oss og slippe ned noen regndråper.
Siden privatsjåføren vår hadde runda 70 dagen før vi dro, hadde vi med rester av bløtkake, mmmmm.
Videre over snaufjellet
men det ble ingen gåtur over Besseggen.
Neste stopp ble Nordberg i Skjåk
Her var servicen upåklagelig, så vi slo oss til her. Etter god mat, kortspill og ei god natt søvn, ble ny privatsjåfør med pivatbil engasjert for en omvisningstur i Skjåkbygda.
En liten stopp og en prat her,
Så gikk ferden videre til Nordigard Ramstad, et fantastisk flott sted med kjempetrivelig vertskap. Du kan lese mer både her og på Facebook
Utrolig mange flotte gamle spann og bokser
Utrolig morsomt å se, helt som å komme inn i en gammel krambu for lenge siden.
Og i disse omgivelsene fikk vi servert kaffe i gammelt servise,
og en kjempegod Gudbrandsdalskaku attåt 🙂
Og etter en del kaffe må en innom “utedassen” en tur. Her er det også snakk om gjenbruk. Benken har blitt understell til vaskeservanten, kjøttkverna er hylle og den lille eggepanna er såpekoppen.
Skjåk er ei nedbørfattig bygd, men jammen fikk vi oppleve litt regnvær og en flott regnbue.
Og noen flotte elg beita på jordet.
Etter to overnattinger i Skjåk, gikk ferden videre nedover Ottadalen. Første stopp ble Vinstra med lunsj.
Deretter gikk turen til Lillehammer, der vi også var innom og besøkte kjente.
Så var det nok en etappe langs Mjøsa før neste lille visitt og ny servering av kaffe.Helt greit med denne utsikten over mot Biri.
Vi fortsatte langs Mjøsa og havna etter hvert på Rudshøgda.
Nok et besøk hos kjenninger, og siste overnattinga ble her, etter å ha fått servert nydelig gryterett med tilbehør.
Helt greit å våkne her, men nå er det kun siste etappe igjen.
Ferden gikk nå tilbake over Mjøsbrua og ned til Gjøvik, Raufoss, Eina
og til Lygnasæter der det ble middag.
og mens vi venta på den måtte vi jo ha litt tidsfordriv
Det ble fort slutt på det når denne kom på bordet
Gode og mette fortsatte vi mot Hønefoss,
videre riksvei 7 over Sokna der det ble stopp for en dessert.
Jo nærmere vi kom hjemme
Jo mer kjent og mindre spennende å se ut av vinduet.
Da ble det litt tidsfordriv, og jammen godt det ikke endte slik på turen
Prøvde ny frisyre og litt kitt og sminke også
Og man blir jo unektelig litt pynta på med disse nymotens finessene som befinner seg på snapp.
Bobiltur var helt greit, men litt trangt med 3 voksne. Greit å slippe å legge ned bord og ordne madrasser for å få laga seng hver kveld. Men vi har hatt en kjempefin tur og møtt på masse trivelige mennesker, drukket mye kaffe og kost oss masse.
Ulike oppdrag når en er seterbudeie. Ikke bare har det vært melking, separering og kinning av smør. Jeg har også laget FB side for å bekjentgjøre tilbudet om alt som foregår på Grøset seter. Ta gjerne en titt innom.
I denne varmen kan det bli varmt for både to og firbeinte, og iallefall når det bare er ei ku som må hjem til melking. Stakkars som måtte bli med helt alene, så da var det veldig fristende å ta seg et bad på veien.
Ville ikke opp igjen heller, så den måtte hentes og jages inn igjen på land.
Men da vi nærma oss så gikk det i full fart.
Sauene ser ut til å være mer hjemmekjære.
Og så var kua melka, melka ble separert etter litt problemer. Melka er så feit at den måtte spes ut med vann for å få den til å gå i separatoren, men det ble fløte, og deretter må den stå til det blir rømme.
Ikke no tvil om at det er mye fett i den rømmen her.
Etter å ha tatt av mesteparten, så blir det verdens herligste rømmegrøt. Du må gjerne komme og smake 🙂
Den står her klar og venter på deg.
Mmmmmmmmm……….
I dag har jeg pakka honningbeger, som også kan kjøpes her.
Honning er sundt og godt. Jeg begynte og bli allergisk for juggel i øra og reagerte med store hovne kuler etter myggstikk. Så begynte jeg å ta en teskje med honning hver dag, gjerne som søtning i tekoppen, og siden har jeg ikke rørt syrtektablettene.
I år har jeg fått budeiejobb på nok en seter, denne ganger med kuer. Grøset seter ligger i Sigdal kommune, nærmere bestemt nedre Eggedal, bak Andersnatten (kjent fra TH. Kittelsens malerier).
Kuene går med kalvene så det meste av melka forsyner kalvene seg med, men ei ku har ikke kalv og må derfor melkes 2 ganger om dagen.
Det er Kose, og ho har mange liter melk hvert stell.
Men så var 2 av kuene og kalvene deres borte, de kom ikke hjem med de andre. Da er det greit å ha sporing, om det bare er mobilsignaler der kuene ferdes da.
Vertskapet hadde funnet de, de hadde nemlig fått selskap av noen foringsdyr som beitet i området, og synes tydeligvis det bar bedre selskap enn resten av deres eget følge. Jeg gikk i møte med de og da måtte jeg bare ta et bilde av Andersnatten fra baksida.
Etterhvert kom vi alle opp igjen til setra.
Og hele gjengen var igjen samla.
Melka blir separert, det blir til fløte og deretter til rømme.
Som igjen blir til rømmegrøt
eller svele/lapper med rømme og syltetøy på
Her har jeg kokt opp rabarbra og jordbær som kan brukes på svelene.
Vertskapet har også kokt prim som de selger.
Litt særbehandling fikk budeia da vertskapet kom med grilla egenfisket ørret. Mmmmmmm, nydelig.
Men nye oppgaver venter. Her lages det deig til lefsekling. Og her blir det brukt både av rømmen og fløten
Etter ei natt i denne bollen blir det laget emner
Men på lefsene skal det jo være smør
og å kinne smør er tungt, så vi måtte bytte litt på å sveive.
Men så etter vask var det blitt skikkelig setersmør.
Så var det lefsebaksten, og her skal gode kroker krøkes
Stolt bestemor, første leiven ble jo kjempefin
Minstejenta var ikke dårligere
Ho fikk også en kjempefin leiv, nesten helt aleine.
Her blir lefsene smurt med det gode ferske smøret.
