Som pensjonist kan man gjøre som man vil, og dagene går som en røyk. Jeg har fått en ypperlig “jobb noen dager i uka. Dattera mi fikk jobb som starter halv 6 om morran tre dager i uka, og når faren begynner 7, så får jeg gå bort og vekke de to barnebarna som skal på skolen i 1. og 4. klasse. Litt for små til å ha hele ansvaret for å komme seg opp og rekke bussen på egen hånd. En kjempetrivelig jobb som sikkert ikke er helt etter reglementet nå i disse koronatider, men det har nå gått bra fram til nå.
Men litt mer må en jo ha å finne på, og i disse tider er det kun det en selv kan finne på, for å delta på noe som andre har funnet på er jo ikke mulig. Høsten og vinteren har da gått med til mye strikking og sying. Noe har jeg lagt ut før men mere har det blitt etter hvert.
Julegave 1
julegave 2
og julegave 3
Så fikk jeg et oppdrag om å lage sløyfer og skjerf til korpset, vi skulle i utgangspunktet hatt det på julekonserten, men den ble jo avlyst så vi får spare det til det igjen blir mer normale tilstander og tillatt å arrangere konsert.
Noen ganger går det litt hardt for seg så det blir hull, da er det greit å kunne “pynte” med en lapp eller to så hullet ikke synes.
Og en skjelden gang blir det litt kaffemat
kjekt å ha litt i frysen
Akkurat nå har jeg et prosjekt med no restegarn igjen. Har henta litt mønster både herfra og derfra, så får vi se da om det blir genser av det etter hvert.
Men snart braker det løs med nye bunadsprosjekter, bare vent å se…..
Det ble litt trim sist helgen. Når en er avhengig av å ha snø å kjøre på for å få veden fram til gårds, så måtte helgen utnyttes fult ut. Første økt på fredag da jeg kappa ned og kvista mens sjefen frakta det til gårds.
På´n igjen på lørdag, men da var vi tre, så jeg holdt meg til kvisting, og fikk noen pauser innimellom.
Det blir straks litt finere når en får kappa ned litt.
Planen var at jeg skulle ut med saga på mandag, men siden det var regnvær på morran havna jeg ved symaskinen isteden, og da ble jeg selvfølgelig sittende.
Jeg hadde tidligere laget mønster av yndlingsbuksa til minstejenta.
Da ble det ny bukse
Men det har en egen evne til å bli hull på knærne, og da må bestemor lappe litt. Jeg kjøpte like godt tekstillim, så nå går det som en drøm å få satt en lapp på kneet.
Når jeg først var i gang med symaskinen fant jeg ut at jeg skulle prøve på lue.
Og så har jeg påtatt meg et lite oppdrag. Korpset skal ha julekonsert, og det er kommet forslag om at vi (som ikke har korpsuniformer) skal ha sløyfer på gutta og skjerf på jentene.
Da måtte jeg jo lage noen prøver for å se hvor store og hvilke type stoff som er mest egnet.
I går gikk dagen med til venninnetreff, og litt strikking da.
men du verden hvor lange de ble på slutten, men midt i september lå den ferdig på stuebordet.
Jeg fikk også et oppdrag med å brodere pulsvanter til en herrebunad, Rundtrøye fra Flesberg. Detta gjorde jeg litt innimellom strikkinga da det krevde en del telling og konsentrasjon for å få mønsteret på duken riktig.
Greit å ta korstinga først og så perlene etterpå, men konsentrasjonen glapp nok noen ganger her og, for ikke alle perlene ligger riktig vei 🥺
Pulsvanter til herrebunaden Rundtrøye fra Flesberg
Ferdig montert ble de nå likevel 🤗 I det samme heftet som jeg fant duken, fra Gjesdal, dant jeg også denne brikka. Siden jeg gikk tom for garn til duken og måtte vente på ny leveranse, så fant jeg no restegarn og gikk løs på denne brikka.
En ferdig og fortsatt var det igjen garn, men ikke no hvitt garn til duken…….
Så det endte med to.
Mer restegarn ble enda ei brikke denne gangen fra et annet hefte. Denne gangen venta jeg på garn til en genser jeg skule strikke til ei venninne.
men så var garnet på plass og jeg kunne sette i gang
Turen denne gang ble en tur vi egentlig hadde tenkt å gå for lenge siden, men den gang fant vi ikke ut hvor stien starta og havna derfor på en mye lengre tur enn vi hadde planlagt.
Denne gangen fant vi starten, jeg har da fått UT-appen.
På vi opp mot postvann passerte vi denne lille gruva.
Og så var vi oppe ved postvann
Flott sted
Og her er dagens trimmere. Nye benker/bord var det også kommet her.
Noen busker hadde hatt det litt stritt
Etter hvert kom vi hit med flott utsikt, Vikersundbakken litt til venstre.
Noen steder har det vært store tunge maskiner på ferde,
Og vi kom hele runden uten å bli våte til tross for at det var meldt om litt nedbør. Heldige er vi, og en flott tur ble det. Takk til gode turvenner.
Da vi var på geitesetra i sommer fikk vi besøk av et par som kom i bobil med fiskestenger. Da var bobileieren litt løsmunna og tilbød budeiene å låne bobilen, så da var ideen om å dra på bobiltur planta. Vi fikk med oss “privatsjåfør” og pakka oss inn i bilen, og så bar det avsted onsdag kveld.
Vi satsa på “fricamp” hos venner og kjente, så første stopp ble ved Ransfjoden.
Flott utsikt, og siden vi ikke hadde fylt opp vanntanken på bilen fikk vi lurt oss til dusj og do innomhus 🙂
Men ferden gikk videre oppover langs Randsfjorde, forbi Dokka
og videre oppover Valdres.
Og så ble det stopp med lunsj på Fagernes.
Videre gikk ferden til Beitostølen
og over Valdresflya
En liten stopp med en kaffekopp
Og selvfølgelig måtte det akkurat legge seg ei sky over oss og slippe ned noen regndråper.
Siden privatsjåføren vår hadde runda 70 dagen før vi dro, hadde vi med rester av bløtkake, mmmmm.
Videre over snaufjellet
men det ble ingen gåtur over Besseggen.
Neste stopp ble Nordberg i Skjåk
Her var servicen upåklagelig, så vi slo oss til her. Etter god mat, kortspill og ei god natt søvn, ble ny privatsjåfør med pivatbil engasjert for en omvisningstur i Skjåkbygda.
En liten stopp og en prat her,
Så gikk ferden videre til Nordigard Ramstad, et fantastisk flott sted med kjempetrivelig vertskap. Du kan lese mer både her og på Facebook
Utrolig mange flotte gamle spann og bokser
Utrolig morsomt å se, helt som å komme inn i en gammel krambu for lenge siden.
Og i disse omgivelsene fikk vi servert kaffe i gammelt servise,
og en kjempegod Gudbrandsdalskaku attåt 🙂
Og etter en del kaffe må en innom “utedassen” en tur. Her er det også snakk om gjenbruk. Benken har blitt understell til vaskeservanten, kjøttkverna er hylle og den lille eggepanna er såpekoppen.
Skjåk er ei nedbørfattig bygd, men jammen fikk vi oppleve litt regnvær og en flott regnbue.
Og noen flotte elg beita på jordet.
Etter to overnattinger i Skjåk, gikk ferden videre nedover Ottadalen. Første stopp ble Vinstra med lunsj.
Deretter gikk turen til Lillehammer, der vi også var innom og besøkte kjente.
Så var det nok en etappe langs Mjøsa før neste lille visitt og ny servering av kaffe.Helt greit med denne utsikten over mot Biri.
Vi fortsatte langs Mjøsa og havna etter hvert på Rudshøgda.
Nok et besøk hos kjenninger, og siste overnattinga ble her, etter å ha fått servert nydelig gryterett med tilbehør.
Helt greit å våkne her, men nå er det kun siste etappe igjen.
Ferden gikk nå tilbake over Mjøsbrua og ned til Gjøvik, Raufoss, Eina
og til Lygnasæter der det ble middag.
og mens vi venta på den måtte vi jo ha litt tidsfordriv
Det ble fort slutt på det når denne kom på bordet
Gode og mette fortsatte vi mot Hønefoss,
videre riksvei 7 over Sokna der det ble stopp for en dessert.
Jo nærmere vi kom hjemme
Jo mer kjent og mindre spennende å se ut av vinduet.
Da ble det litt tidsfordriv, og jammen godt det ikke endte slik på turen
Prøvde ny frisyre og litt kitt og sminke også
Og man blir jo unektelig litt pynta på med disse nymotens finessene som befinner seg på snapp.
Bobiltur var helt greit, men litt trangt med 3 voksne. Greit å slippe å legge ned bord og ordne madrasser for å få laga seng hver kveld. Men vi har hatt en kjempefin tur og møtt på masse trivelige mennesker, drukket mye kaffe og kost oss masse.
