Det var en uttalelse som falt under gårsdagens 20-års jubileum i swingklubben. Jeg kan ikke være mer enig. Det er skikkelig god trim, kjempemorsomt og ikke minst sosialt og veldig trivelig.
En av de som tok ordet under middagen takka for at han i en alder av 54 hadde fått mestringsfølelsen etter å ha gått på swingkurs.
En heidundrende fest ble det med supergod mat og ikke minst fantastisk dansemusikk av Dænsebændet.
men det har vært travle tider. Har vært i julegave modus i lange tider, og det betyr både handling og strikking. I tillegg har jeg fått tatt mål av han som har ønska seg bunad til konfirmasjonen.
Men det som har vært mest hjernetrim er nok talen jeg skal holde på 20 års-jubileet i morra. Det blir kjempespennende, og jeg trur jeg er i mål. Det blir det det blir. Og resten av festen blir bare super. Etter middagen og tala skal vi bare danse og kose oss mens Dænsebændet spiller.
I dag har det vært innedag, og det har resultert i noen luer. Jeg raska med meg noen garnbunter med Nordlus refleks garn da jeg var på Europris, og i dag ble det luer av det.
Det står å lese på melkekartongen at skoleelever har kommet opp med forslag til hvordan en kan redusere melkesvinn. Forslaget går ut på en ide om å lage en termosflaske, som en i butikken kan tappe akkurat den mengden melk man trenger.
Frem og tilbake er like langt sies det. Det var vel slik det fungerte i gamle dager. Da hadde man med seg eget spann eller flaske som ble fylt opp på meieriet eller butikken. Om det førte til mindre svinn vet jeg ikke, sannsynligvis kasta vi mindre mat generelt den gang. Men at det var mer miljøvennlig å gjenbruke emballasjen er det vel liten tvil om.
Men det som slår meg er at skolebarn synes å tro at melka oppstår i butikken. Den melka som er i butikken og ikke blir solgt, blir den brukt, eller er det svinn?
I dag hadde Therese og jeg en kjempetrivelig handletur. Målet var å finne no julegaver til barnebarna, og da kan det jo være kjekt at mamma´n som veit litt hva behovet og ønskene er, er med. Jeg er nok muligens en kjedelig julegavekjøper, for jeg synes stort sett alle unger i dagens samfunn har leiker i hauger og lass, så jeg velger “fornuftige” gaver som klær og sko. Og det ble det.
Men når en er på handletur hører det med kaffepause,
Jeg må vel innrømme at jeg ikke er like imponert over alt som blir fremført. I Åmot horn blir vi hele tiden minna om at vi skal musisere, jeg er ikke helt sikker på betydningen men tror det er noe med å føle med musikken. I motsettning til å telle og få den lyden notene tilsier, og det er vel det jeg føler når noen prøver å imponere med samtidsmusikk. Greit at en må være godt til å telle, men det er vel strengt tatt mer matematikk enn musikk? Smak og behag, men jeg har ikke helt sansen 🙁
