Det står å lese på melkekartongen at skoleelever har kommet opp med forslag til hvordan en kan redusere melkesvinn. Forslaget går ut på en ide om å lage en termosflaske, som en i butikken kan tappe akkurat den mengden melk man trenger.
Frem og tilbake er like langt sies det. Det var vel slik det fungerte i gamle dager. Da hadde man med seg eget spann eller flaske som ble fylt opp på meieriet eller butikken. Om det førte til mindre svinn vet jeg ikke, sannsynligvis kasta vi mindre mat generelt den gang. Men at det var mer miljøvennlig å gjenbruke emballasjen er det vel liten tvil om.
Men det som slår meg er at skolebarn synes å tro at melka oppstår i butikken. Den melka som er i butikken og ikke blir solgt, blir den brukt, eller er det svinn?
Hmmm…. tilbake til scratch…. bra skrevet! <3
Margrethe: Takk 🙂
Hm…ja melka bor i butikkene, og de pakkene med KJØTT som man finner der, er også “dyrket” i butikken, er de ikke? 😀 Termos-ideen har jeg ikke noe tro på. Man vet vel ALDRI hvor mye melk man trenger til en hver tid?
frodith: Jo ikke sant 😉