I dag ble det ikke dans

men korpskonsert i Eggedal. Vi var invitert til å delta på November konsert sammen med Eggedal skole og ungdomskorps og Åmot jente- og guttekorps.

Det var da noen tilhørere også.

Jeg må vel innrømme at jeg ikke er like imponert over alt som blir fremført. I Åmot horn blir vi hele tiden minna om at vi skal musisere, jeg er ikke helt sikker på betydningen men tror det er noe med å føle med musikken. I motsettning til å telle og få den lyden notene tilsier, og det er vel det jeg føler når noen prøver å imponere med samtidsmusikk. Greit at en må være godt til å telle, men det er vel strengt tatt mer matematikk enn musikk? Smak og behag, men jeg har ikke helt sansen 🙁 

 

 

4 kommentarer

    1. Jeg tenker at musikk i mange sammenhenger skal være noe man føler, og har glede av å formidle. Men en del sammenhenger, som med korps, må man vel telle en del, for å gjøre ting samtidig. Men dette du snakker om , tilstelningen, aner jeg ikke. Vet ikke rammen 🙂

    2. frodith: Jepp, vi må telle, men det er ikke det som skal høres 🙂 og så er det nok noe med smak og behag, jeg spiller i korps men utstår egentlig ikke marsj, så jeg er også en smule sær 🙂

    3. Hihi, skjønner hva du mener. Selv spilte jeg mye samtidsmusikk i korpset jeg var med i. Det er morsomt å spille, men langtfra like morsomt å lytte til <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg