I dag ble det ikke dans

men korpskonsert i Eggedal. Vi var invitert til å delta på November konsert sammen med Eggedal skole og ungdomskorps og Åmot jente- og guttekorps.

Det var da noen tilhørere også.

Jeg må vel innrømme at jeg ikke er like imponert over alt som blir fremført. I Åmot horn blir vi hele tiden minna om at vi skal musisere, jeg er ikke helt sikker på betydningen men tror det er noe med å føle med musikken. I motsettning til å telle og få den lyden notene tilsier, og det er vel det jeg føler når noen prøver å imponere med samtidsmusikk. Greit at en må være godt til å telle, men det er vel strengt tatt mer matematikk enn musikk? Smak og behag, men jeg har ikke helt sansen 🙁 

 

 

4 kommentarer
    1. Jeg tenker at musikk i mange sammenhenger skal være noe man føler, og har glede av å formidle. Men en del sammenhenger, som med korps, må man vel telle en del, for å gjøre ting samtidig. Men dette du snakker om , tilstelningen, aner jeg ikke. Vet ikke rammen 🙂

    2. frodith: Jepp, vi må telle, men det er ikke det som skal høres 🙂 og så er det nok noe med smak og behag, jeg spiller i korps men utstår egentlig ikke marsj, så jeg er også en smule sær 🙂

    3. Hihi, skjønner hva du mener. Selv spilte jeg mye samtidsmusikk i korpset jeg var med i. Det er morsomt å spille, men langtfra like morsomt å lytte til <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg