På barneskolen for mange år siden ble Feita, ja det var bare ett av mange navn, mobba ganske ofte. Det kunne dreie seg om å alltid bli sist valgt når det skulle være lag i kanonball eller slåball, eller ikke få delta i leiken i det hele tatt, bli stengt inne på diverse steder eller bli ledd av og gjort narr av når ting ikke ble utført som de burde. Eller som nevnt ha mange navn som for eksempel skilpadda, treiga, dumma eller feita. Det var vel ikke så veldig morsomt akkurat der og da, men det ga også en trass for å gå egne veier, ikke gidde å bry seg. Ja det var nok noen kilo for mye på kroppen, den bevega seg muligens ikke like raskt og atletisk som alle andre. Og det var nok noe som vi i seinere tid har definert som ordblindhet, eller dysleksi, men som den gang gikk under diagnosen latskap og litt mindre begava. Og det ga selvfølgelig grunn til mobbing, det å ikke være helt A4. Men det er i motbakke det går oppover sies det, så kanskje ikke mobbinga var helt bortkasta? Det slutta hvertfall da Feita begynte å presentere seg som det når noen kalte henne for et av de andre klengenavna, for da ble det jo ikke lenger så effektfullt.
Ut i grisevær, det regna, men etter å ha vært å handla var det helt klart at dette ble en innedag.
Fant ut at jeg skulle prøve å bake potetlefse (eler mjukbrød). Oppskrifta består av poteter (melne) og mel.
Jammen ble jeg ganske fornøyd med resultatet og.
Dette var bare en liten prøve, men på mandag skal jeg bake sammen med dattera mi. Håper det går like greit da, men ut fra “fagekspertisen går det bra så lenge en baker på vaksande måne”.
Og så ble det besøk av barnebarn. Da ble det både mat, tv-titting, tegning og fargelegging og selvfølgelig litt lørdagssnop.
Ønsker alle en riktig god lørdagskveld, og takk for at dere tok turen innom.
Ja da var siste dansekvelden i swingklubben gjennomført. Men det var ikke bare gløgg og pepperkaker som venta oss i går kveld. Vi hadde også en jubilant blant oss, så avtalen var at vi skulle møte opp hjemme hos han med flagg og hurrarop før vi skulle på dansen. Men på grunn av holkeføre ble det avlyst. En ting er at den som bor der og kjenner veier og utfordringer, en annen er å samle en hel gjeng med farkoster både piggfritt og ukjente på stedet.
Egentlig var vi vel oppfordra om å holde oss hjemme, men dengang ei. Med “bortskjemtbil” går det som regel veldig bra. Men det hadde det ikke gjort med bussen som hadde sklidd av veien i en sving ikke så langt fra oss, så der var veien stengt for å få den på veien igjen. Så da måtte vi kjøre en omvei da for å komme til klubbhuset.
Rakk likevel akkurat å komme før jubilanten og ønska velkommen med flagg, fløyter, hurrarop og bursdagsang. Inne venta gløgg og pepperkaker og julemusikk, og så var det dans.
En pose med restegarn, og da var jeg i gang. Hørte akkurat på TV´n i dag at flis og syntetiske klær avgir plastpartikler som forurenser havet.
Da må det jo være bra med ullgarn.
For ikke å snakke med små snupper som trenger varme klær på vinteren.
Ikke så mye igjen før den er ferdig nå. Har brukt oppskrift på Drops som utgangspunkt men siden det var restegarn måtte jeg gå ned et halvt nummer på pinner. Den blir derfor litt mindre enn størrelsen som er oppgitt i mønsteret, men så lenge det er ribbestrikk så har det ikke så veldig stor betydning.
Som jeg skreiv om i går så var vi med på griselabblag og spiste “grisemat”. Jeg fikk en kommentar og spørsmål om det var innbakt “griseprat” etter litt øl og akevitt. Jeg veit ikke om jeg vil kalle det griseprat, men jeg fortalte ei historie fra min aller første jobb.
Jeg fikk jobb som perforatør i ei avis (å perforere betyr jo å lage hull, så det jeg gjorde var å skrive avisinnleggene på hullbånd), men var det litt lite å skrive så var jeg behjelpelig med litt forefallende kontorarbeid. Historien skjedde en dag jeg satt inne i resepsjonen og la fakturaer i konvolutter, og mens jeg satt der fikk kontordama telefon med bestilling på annonse under Bekjentskap ønskes. Hun noterte innholdet i annonsen, navnet og adressa for utsending av faktura og til slutt spurte hun. “Ja når skal du ha den inn da?” Hvorpå innringeren svaret “Ja kan jeg skrive det da?”
Bunadstrømpene (byggkønnhosun) var i korteste laget da vi skulle ta mål til bunaden. Han som skal konfirmeres i mai har strekt seg enormt det siste året. Da må jeg jo prøve å rette på det da. Irriterende å måtte strikke nye, og det viste seg at å få samme fargenyanse var håpløst. Den øverste delen skal jo være under nikkersen, så jeg klipte av og rakk opp vrangborden. Denne har jeg strikket på nytt med samme type garn, men med litt fargeforskjell, og fortsetter med garnet fra den første vrangborden.
Når jeg får strikka opp igjen garnet må jeg maske sammen, og det kan jo bli spennende.
I dag har jeg prøvd kjevle igjen. Jeg hadde avtalt å bake sammen med dattera mi, som har bakt disse lefsene mange ganger før. Så i dag var jeg elev og hun var læreren. Disse skal ikke være så tynne, så kjevlinga var ganske grei, det som var utfordringa var å få de omtrent like store, da de skal legges to og to sammen.
4 egg 1 beger seterrømme 1 beger lettrømme 2 ts hjortetakk 2 ts bakepulver mel til passe deig
Emnene er 100 gram
Kjevle til runde leiver
Rør sammen smør og sukker og smør lefsa, legg sammen med en annen
