Leste innlegget til utifriluft.blogg.no om Dalen hotell, og fikk lyst til å legge ut noen bilder fra Villa Fridheim, som jeg synes ligner en del.
Villa Fridheim er ikke no hotell, men en fordums herskapsbolig. I dag er det museum med ulike arrangementer, et eventyrslott hvor det også sies å spøke.
Første gang jeg var der, for en del år siden, var det ikke åpent, så vi gikk bare rundt og titta på utsida. Plutselig følte jeg at noen iakttok meg og når jeg titta opp i 2. etg, så var det akkurat som noen slapp gardinen etter å ha titta ut.
Jeg var der igjen for et par år siden, og da var stedet åpent og vi var inne og tok stedet nærmere i øyesyn.
Denne gangen oppdaget jeg ingen gjenferd, men derimot en labyrint av et hus.
Skrivekløen har vært fraværende en stund, og det er jo sommer, så da går nok tiden med til andre ting, men litt nyheter må en jo prøve å få med seg, og når regnet høljer ned, ja da skriver man litt igjen.
Nyhetsbilde om dagen er grunn til litt undring synes jeg. Vi hører om stadig nye terrorhandlinger, to jenter som forsvant til Syria og IS, og så venter vel mange på dommen Johaug får.
Hva gjør at vi får denne terroren, hva er det som driver mennesker til å utføre slike handlinger?
Faren til disse to jentene sa i dokumentaren at de var hjernevasket, er det det som er grunnen, og i såfall hvordan er det mulig å unngå at det skjer?
Mulig det var en gammel nyhet som dukka opp på Facebook her om dagen, men det var noen muslimske kvinner som ville flytte fra Norge om det ble forbud mot bruk av niqab, burka og hijab. Er det en trussel om noen føler at de må flytte?
Tar jeg veldig feil når jeg tenker at dette handler om makt?
Religion har vel alltid vært og er kampen om makt?
Er det feil å ønske at Norge fortsatt skal være Norsk, og bevare våre særegenheter og tradisjoner?
Det er patriotisme å heie på norske utøvere når de deltar i EM, VM eller OL, er det politisk ukorrekt snart eller?
Hva om vi ikke lenger kan ha korset i det norske flagget, fordi det symboliserer kristendommen?
Er jeg rasist når jeg ønsker å bevare norske tradisjoner i Norge?
Noen sier at det ikke er noe å feire når en blir så gammel, men jeg liker å feire litt jeg, og i disse FB tider raser det inn med bursdagshilsninger fra fjern og nær, helt overveldende.
Men skal en feire så må en ha litt å kose seg med, så det ble en enkel ostekake. Fikk oppskrift av søstera mi, men ho hadde funnet den på nett tror jeg.
Siden jeg lager kirsebærlikør så får jeg no bær til overs når jeg tapper av likøren, så jeg har noe alkoholiserte kirsebær i frysen.
Etter at jeg fikk denne oppskrifta på ostekake så lager jeg altså kirsebærkompotten av disse bærene.
Jeg tar ut steinene (ca 600 g bær), har i ca 2 dl eplejus (en del av safta i bærene har jo havna i likøren), men for å få litt kompottkonsistens tar jeg 2-3 ts maizena stivelse og rører ut i eplejusen. Kokes i noen minutter slik at alkoholen fordamper. Smak til med noen vaniljedråper. Kompotten avkjøles.
Kakebunnen består av 1 pakke bixit som knuses og blandes med 100 g smeltet smør/margarin.
Kremen består av 1 boks kremfløte som piskes.
1 boks Philadelpia ost som blandes med 100 g melis, og deretter blandes i den piskede kremen.
Legg på den avkjølte kirsebærkompotten.
Klar til servering!
Men så fikk jeg besøk, og de hadde med seg kake, og for en kake, kjempefin. Og den har eldste dattera bakt til meg.
Med strikketøy, synål, målbånd og knapper skulle vel den være tilpasset mottakeren, jeg er imponert 🙂
Og jeg er takknemlig og føler at det ble en super feiring med masse oppmerksomhet, så hjertelig takk!
Må liksom ha no i finga, så da blir det no håndarbeid da. Har hekla noen seler, og solgt ett par også. Nå har jeg laget to ulike mønster, så får vi se om noen får bruk for de.
Jeg har vokst fra bunadskjorta mi, den har blitt litt trang i halsen, så nå er det altså nye linninger til egen bunad som står for tur. Eller kanskje det blir til dattera mi som vistnok også har vokst fra sin.
Dagens tur kan absolutt anbefales. Ok, ja det er litt slit å komme opp dit, men når du først kommer opp så kan jeg love deg at det er verdt hvert eneste skritt. Stedet er Teksehøgget. Turen starta hos ene venninna mi fra barneskolen, der vi møttes for felles avreise. Men utsikten mot målet var jo bare helt knallbra i det kjempeflotte været vi hadde i dag. De skyene vi så var jo bare til pynt.
Det er bomvei for å komme til parkeringsplassen, så ha med en 50-lapp.
Bilen ble parkert, fjellstøvler og sekk med niste ble tatt på, og så var vi i gang.
Skiltene er ikke så store og står lavt nede ved bakken, men etter første bakken på skogsbilvei går stien inn i skogen.
Et stykke oppe i stien traff vi på en liten huggorm som sleit med å finne no sted å gjemme seg, så jeg fikk faktisk et bilde, men om den syns gå godt er vel tvilsomt.
Stien starter ikke så veldig bratt, men det blir verre. Det ble en del pauser på siste oppstigningen, men etter et par hundre høydemeter ble det skriving i boka (den var forøvrig utskrevet så vi måtte ta permen til hjelp). Det er vel nesten ikke mulig å tanke seg no bedre lunsj enn med den utsikten i det kjempeflotte været, etter en skikkelig økt med høy puls.
Etter en god pause vandra vi rundt oppe på toppen, til øverste punkt som er 721 moh.
Sigdal og Eggedal, Andersnatten med Norefjell i bakgrunnen.
Her kan en skimte Gaustadtoppen litt til venstre fra midten.
Over mot Rollag, Trillemarka og opp mot Eggedal og Norefjell, Andersnatten på høyre side foran det snødekte fjellet.
Sørover mot Kongsberg og Knuten.
Mot Sigdal og Modum
360 graders utsikt, kan det bli bedre?
Og så var det klart for hjemturen. Bratt nedover også, knallsol gir selvfølgelig skygge, og etter en slik tur er det godt å få no lettere fottøy på beina.
Tekslehøgget er helt fantastisk, det må bare oppleves 🙂
Men som om ikke denne turen på litt over 2 timer (+ kjøring da), så var mandagsturen utsatt til i dag, så da ble det enda en tur, men ikke så bratt og høyt. Vi tok en tur på Gamle kirkevei i Vikersund
Veldig flott kveldstur, spesielt i slikt flott vær. Men da var jeg klar for sofaen etterpå. Nok trim for i dag 🙂
Ja dagen etter konfirmasjonen følte jeg at lufta helt hadde gått ut av balongen. Konfirmanten stilte i bunaden jeg har jobba med det siste halve året, og det var en usedvanlig stram kar. En kjempekjekk konfirmant, om jeg så skal si det selv.
Det tok altså en dag å få igjen pusten skikkelig. Men nå er det gått en hel uke, og det har vært 17. mai, og da var det flere enn konfirmanten som kledde seg i stasplagget sitt.
Det har vært en god del diskusjoner på sosiale medier ang bunader og dens tilvirkning. Noen er fortvilet over at det ikke er å få kjøpt stoff, andre mangler mønstre, og hvorfor skal husfliden ha monopol osv.
Tenker ikke å hive meg på den diskusjonen, men jeg har sydd bunader, både til dame og herre. For mange år siden sydde jeg sammen med tanta mi, og da vi sydde den første Rundtrøya, som er den svarte herrebunaden fra Flesberg, hadde vi en gammel bunad som vi tegna mønster av.
(Bilde er henta fra en bunadbok, men bunaden er sydd av tante og meg).
Jeg har også sydd Flesbergstakk. Denne var det gamle damer som fortsatt brukte daglig da jeg ble født, men den har nok endret seg en del gjennom årene. Tanta til min far var sydame og etter at det ikke var vanlig å få sydd kjoler og andre type klær gikk det over til å bli bunadsøm. Det gikk nok med noen timer hos henne til å fornye garderoben i ungdommen. Så interessen er nok litt arvelig.
Men angående Flesbergstakk, så er den altså en videreføring av det damene i gamle dager brukte før kjolene fikk sitt innpass i bygda. Ting jeg har hørt eller husker fra mitt eget liv ang. stakken er at den hvite skjorta var serken, det betyr undertøy, og det skulle en jo ikke vise frem. Opprinnelig var det derfor en svart jakke som ble kalt “tvangstrøye” som skulle være utenpå serken og livet. Den varianten vi bruker som bunad i dag, er nok en modernisering i tråd med den bunadtradisjonen som ble skapt en gang på tidlig 1900. For til hverdags brukte de nyvevnadstrøye (rødt og svart mønster), men da brukte de ikke forkle.
(Bilde av tvangstrøya og nyvevnadstrøya er henta fra bunadbøker)
Det ble sagt en gang at hver gård, eller slekt hadde sitt eget mønster på linningene. Det gamle bilde er av min bestefar, hans søsken og foreldre, og her har de unge tatt i bruk kjolemoten mens oldemor fortsatt bruker stakkene sine.
Kantene på livet har også endra seg. Gamle liv hadde fløyelsbånd, og skulle du i begravelse skulle det være liv med svarte fløyelsbånd, til fest var det mønster og farger. Mønsteret er fortsatt tilnærma likt de gamle fløyelsbånda jeg husker, men de var med lilla mønster, nå er det silkebånd med vinrødt mønster.
Jeg tipper at plagget har utvikla seg i tidligere tider også. Forkle som er av tynt ullstoff ble nok kjøpt av kremmere som reiste rundt, likeså bånd, og da var det vel litt avhengig av hva disse hadde i skreppa si, så hva skal vi da si er mer riktig eller mer galt?
