Tekslehøgget i finværet kan anbefales

Dagens tur kan absolutt anbefales. Ok, ja det er litt slit å komme opp dit, men når du først kommer opp så kan jeg love deg at det er verdt hvert eneste skritt. Stedet er Teksehøgget. Turen starta hos ene venninna mi fra barneskolen, der vi møttes for felles avreise. Men utsikten mot målet var jo bare helt knallbra i det kjempeflotte været vi hadde i dag. De skyene vi så var jo bare til pynt.

Det er bomvei for å komme til parkeringsplassen, så ha med en 50-lapp. 

Bilen ble parkert, fjellstøvler og sekk med niste ble tatt på, og så var vi i gang.

Skiltene er ikke så store og står lavt nede ved bakken, men etter første bakken på skogsbilvei går stien inn i skogen.

Et stykke oppe i stien traff vi på en liten huggorm som sleit med å finne no sted å gjemme seg, så jeg fikk faktisk et bilde, men om den syns gå godt er vel tvilsomt.

Stien starter ikke så veldig bratt, men det blir verre. Det ble en del pauser på siste oppstigningen, men etter et par hundre høydemeter ble det skriving i boka (den var forøvrig utskrevet så vi måtte ta permen til hjelp). Det er vel nesten ikke mulig å tanke seg no bedre lunsj enn med den utsikten i det kjempeflotte været, etter en skikkelig økt med høy puls.

Etter en god pause vandra vi rundt oppe på toppen, til øverste punkt som er 721 moh.

Sigdal og Eggedal, Andersnatten med Norefjell i bakgrunnen.


 

Her kan en skimte Gaustadtoppen litt til venstre fra midten.

Over mot Rollag, Trillemarka og opp mot Eggedal og Norefjell, Andersnatten på høyre side foran det snødekte fjellet.

Sørover mot Kongsberg og Knuten.

Mot Sigdal og Modum

360 graders utsikt, kan det bli bedre?

Og så var det klart for hjemturen. Bratt nedover også, knallsol gir selvfølgelig skygge, og etter en slik tur er det godt å få no lettere fottøy på beina.

Tekslehøgget er helt fantastisk, det må bare oppleves 🙂

Men som om ikke denne turen på litt over 2 timer (+ kjøring da), så var mandagsturen utsatt til i dag, så da ble det enda en tur, men ikke så bratt og høyt. Vi tok en tur på Gamle kirkevei i Vikersund

Veldig flott kveldstur, spesielt i slikt flott vær. Men da var jeg klar for sofaen etterpå. Nok trim for i dag 🙂

#tekslehøgget #topptur #gamlekirkevei #trim #helsebot

 

Dagen derpå

Ja dagen etter konfirmasjonen følte jeg at lufta helt hadde gått ut av balongen. Konfirmanten stilte i bunaden jeg har jobba med det siste halve året, og det var en usedvanlig stram kar. En kjempekjekk konfirmant, om jeg så skal si det selv. 

 

Det tok altså en dag å få igjen pusten skikkelig. Men nå er det gått en hel uke, og det har vært 17. mai, og da var det flere enn konfirmanten som kledde seg i stasplagget sitt.

Det har vært en god del diskusjoner på sosiale medier ang bunader og dens tilvirkning. Noen er fortvilet over at det ikke er å få kjøpt stoff, andre mangler mønstre, og hvorfor skal husfliden ha monopol osv.

Tenker ikke å hive meg på den diskusjonen, men jeg har sydd bunader, både til dame og herre. For mange år siden sydde jeg sammen med tanta mi, og da vi sydde den første Rundtrøya, som er den svarte herrebunaden fra Flesberg, hadde vi en gammel bunad som vi tegna mønster av. 

(Bilde er henta fra en bunadbok, men bunaden er sydd av tante og meg).

Jeg har også sydd Flesbergstakk. Denne var det gamle damer som fortsatt brukte daglig da jeg ble født, men den har nok endret seg en del gjennom årene. Tanta til min far var sydame og etter at det ikke var vanlig å få sydd kjoler og andre type klær gikk det over til å bli bunadsøm. Det gikk nok med noen timer hos henne til å fornye garderoben i ungdommen. Så interessen er nok litt arvelig. 

Men angående Flesbergstakk, så er den altså en videreføring av det damene i gamle dager brukte før kjolene fikk sitt innpass i bygda. Ting jeg har hørt eller husker fra mitt eget liv ang. stakken er at den hvite skjorta var serken, det betyr undertøy, og det skulle en jo ikke vise frem. Opprinnelig var det derfor en svart jakke som ble kalt “tvangstrøye” som skulle være utenpå serken og livet. Den varianten vi bruker som bunad i dag, er nok en modernisering i tråd med den bunadtradisjonen som ble skapt en gang på tidlig 1900. For til hverdags brukte de nyvevnadstrøye (rødt og svart mønster), men da brukte de ikke forkle.

(Bilde av tvangstrøya og nyvevnadstrøya er henta fra bunadbøker)

Det ble sagt en gang at hver gård, eller slekt hadde sitt eget mønster på linningene. Det gamle bilde er av min bestefar, hans søsken og foreldre, og her har de unge tatt i bruk kjolemoten mens oldemor fortsatt bruker stakkene sine.

Kantene på livet har også endra seg. Gamle liv hadde fløyelsbånd, og skulle du i begravelse skulle det være liv med svarte fløyelsbånd, til fest var det mønster og farger. Mønsteret er fortsatt tilnærma likt de gamle fløyelsbånda jeg husker, men de var med lilla mønster, nå er det silkebånd med vinrødt mønster.

Jeg tipper at plagget har utvikla seg i tidligere tider også. Forkle som er av tynt ullstoff ble nok kjøpt av kremmere som reiste rundt, likeså bånd, og da var det vel litt avhengig av hva disse hadde i skreppa si, så hva skal vi da si er mer riktig eller mer galt?

 

#bunad #gråtrøye #rundtrøye #flesbergstakk #stakk #håndarbeid

 

 

Å gjør ting en ikke kan.

Det er hva jeg har gjort nå. 

Da jeg var lita, eller i alle fall ikke så veldig gammel, så vevde min bestemor hosoband. Jeg fikk prøve jeg også, men jeg har jo ikke prøvd siden, så jeg hadde det ikke helt i fingrene kan en vel trygt si. 

Jeg fikk derfor lyst til å prøve, så jeg bestille meg grind og skyttel på nettet, fikk tredd i no garn og satte i gang. Å jo da, det kan nok bli noe av det med litt mer trening. Kanskje kan jeg klare å få til å lage no mønster etter hvert og, men det får bli et seinere prosjekt.

Men hosoband kan jo også lages på andre måter, så da måtte jeg prøve det og, og det har jeg aldri hverken sett eller gjort før i hele mitt liv, så her var det prøve og feile, og jeg veit ikke om dette blir i nærheten av hva det skal, men vi får se.

Artig å prøve nye ting 😉

Gjennomført buggkurs

Tre onsdager har vi hatt buggkurs for en fantastisk gjeng med utrolig lettlærte deltakere. Det er så gøy, virkelig en vitamininnsprøyting.

Og så når en i tillegg får en slik blomsterpryd som takk, ja da kan det vel ikke bli bedre. Jeg håper å treffe mange av deltakerne igjen i andre dansesammenhenger, og kanskje blir det nytt kurs seinere?

 

Innom med litt mer handarbeid

Fikk et lite oppdrag, det er jo stadig no klær som krymper litt i skapet, så også med bunader. Antrekk i konfirmasjon, ja da er jo bunad helt topp, og ikke minst når en skal til andre steder i landet. Det er ikke alle bunader som er like enkle å gjøre noe med etter slike krympeperioder, ei heller denne.

Stakken ble strekt ut og satt på ny linning og liv/seler på, men vesten må ny, da den ikke lar seg sy ut. Men tidsnøden satte en stopper for å få til det, og kunnskapene er nok mangelfulle de også for å få til vesten slik den skal være, med sine “stjerter” bak.

Stakken ble nå hvertfall ferdig utvidet i dag, og liv har blitt lånt, så da blir det konfirmasjon i bunad.

Måtte prøve min egen vest, men den går med et nødskrik, så da blir det nok bundag på meg i konfirmasjon til helgen også. 

Konfirmanten har også prøvet og funnet sin nye bunad i orden.

Innimellom har det blitt litt mer hekling, nok et par stakkeseler, er vel noen som kan få bruk for de etter hvert.

Og neste prosjekt blir veldig spennende, for nå har jeg kjøpt meg “hosobanngrinn”.

 

Svindelforsøk

Jeg fikk telefon i går, fra et nummer som kom opp med +47 134551615. En gebrokken engelsktalende ville hjelpe meg med problemet jeg hadde med min pc. Jeg har ingen problemer med min pc, svarte jeg. Jo han skulle hjelpe meg og lurte på om pc´n min var slått på. Nei sa jeg, men det er ingen ting i veien med min pc. Jo da måtte jeg slå den på med en gang, det var problemer med windows som han skulle hjelpe meg med. 

Jeg trenger ikke din hjelp, om jeg har no problemer så fikser jeg det selv, dessuten har jeg ikke pc, jeg har MAC. 

Fucking Mother Fucking Mother, og så la han på. 

Alltid greit når de avslører seg selv tenker jeg.

#svindel #pctyv

 

Urettferdig!

Det er tid for selvangivelse, eller skattemelding som det nå heter. For de av oss som har lang reise og ikke kan benytte kollektive transportmidler til jobb, har jeg i alle år skrevet opp reiseutgifter og (etter fratrekk av egenandel) fått skattefritak for de kronene som har gått til å kjøre. 

Siden jeg i 2016 kun jobba 1/2 år, og deretter gikk over på AFP, så trodde jeg i min enfoldighet at jeg kunne skrive opp reiseutgifter og trekke halve egenandelen (1 år er full egenandel, 1/2 år er halv egenandel), men nei da. Når jeg ikke kom over egenandelen for hele året var det ingen ting å hente. Er det rettferdig?

 

På tur til Praha

Litt ekstra lang helg og det ble en tur til Praha.

3 par hadde for en stund siden en liten samling der vi valgte tur og fikk bestilt, på nett selvfølgelig. 

Så var det bare å begynne å glede seg. På fredag ettermiddag var ventetiden over og turen starta med bil inn til Gardermoen. Veldig greit å ta et bilde, da er det muligheter for å finne igjen bilen 🙂

Og så var ferien starta. 

Flyturen gikk fint og det gikk greit å finne frem på flypassen og få bagasjen. Vi fikk tak i en maxitaxi og kjørte ca en halv time til hotellet der vi skulle bo, nemlig på City Central hotel. Et helt greit hotell til en rimelig penge.

Lørdag morgen ble det frokost og deretter kjøpte vi en 48 timers billett til hopon-hopoff buss linje grøn. 


Ganske morsomt at området der vi bodde het Pavlova, er det her kaka kommer fra? Det er nok en annen grunn, torvet er oppkalt etter den russiske fysiologen Ivan Pavlov.

Med høretelefoner og norsk guide på øret hadde vi plan om å se oss ut steder vi ønsket å se nærmere på dagen etter, men i billetten var det også inkludert en båttur på Moldau. Denne fant vi ut at passet fint å ta med på første runde, så vi hoppa av på stoppestedet for båttur.

Vi fant imidlertid ut at båten akkurat hadde reist, og det var en time til neste. Det førte oss inn på en båtrestaurant like ved, og når det blir litt inntak av flytende må det også noe ut. Og skiltet på dørene måtte jeg bare ta bilde av. Artige 😉

Så var vi klare for tur på Moldau eller Vltava som vi fant ut at den het i Tsjekkia. Vi kjørte under Karlsbroen  og fire av de andre broen, og feira turen med en flaske “sprudlevann” og lunsj.

Praha byr på utrolig mange muligheter, men det er jo Pilsens hjemland, så en tur innom Staropramen Brewery Wisitor Center for smaksprøver var en av aktivitetene. Og ett ord lærte vi, na zdraví.

Konjakken ble servert i enorme glass, og maten var både omfangsrik og nydelig på smak. Helt klart at det er mulig å kose seg her.

Alt rakk vi selvfølgelig ikke å få med, så det er nok mye å oppleve om turen skulle gå til Praha ved en senere anledning også, men på søndag hadde vi hopp av og hopp på flere ganger. Vi var på borgen, gikk trapper, og over Karlsbroen, på torget i gamlebyen. Mandag brukte vi apostlenes hester og turen gikk rundt i gamlebyen, innom kirker, på marked og innom noen kafeer og restauranter selvfølgelig. 

Praha kan absolutt anbefales, byen frister faktisk til gjentakelse, selv om jeg i prinsippet gjerne vil reise til nye steder der jeg ikke har vært tidligere. 

En kjempefin tur med utrolig trivelig reisefølge, så jeg må bare si hjertelig mange takk for en kjempefin tur. 
 

#praha #reise #tsjekkia

Liten tur innom bare

Det har vært påske, og bloggen har ikke fått no oppmerksomhet faktisk. 

Men det ble en tur på fjellet, ei overnatting på hytta til et vennepar, kjempetrivelig og nesten tradisjon har det blitt. Vi var også en tur på dans på puben.. Det er jammen godt vi har gjort det til vane å ha sov i ro i lomma, for med appen på telefonen målte jeg lydnivået. Selv om vi satt ved nest bakerste bord i lokalet slo det i brystet. Jeg har ofte lurt på hva som er hensikten med å ha så høyt volum på musikken. For jeg synes jo det er for dumt at jeg ikke kan gå ut på offentlig dans på grunn av at det er uutholdelig lydnivå.

Nok en tradisjon er rebusløpet i hjembygda på påskeaften. Der kjører vi bil en runde hvor det er lagt inn poster med oppgaver. I “gamle dager” da det var snø, var det skirenn, men det er lenge siden, så nå er det bil som gjelder. 

Men det har blitt litt strikking, så nå er neste par bunadstrømper snart klare. 

Så har vi hatt trivelig besøk av venner og spist og kost oss. Så tiden har med andre ord fordufta uten at jeg har brukt tid på bloggen.

Og nå må jeg sette i gang med pakkinga, for i dag går turen til Praha på laaaang helg med noen vennepar. Gleder meg.

Ønsker alle en riktig god helg.

Noen ganger er det bare for jævlig

Jeg lurer ofte på hva disse “gale” menneskene som gjør alle de forferdelige tingene, hva tenker de på, ja hvordan tenker de, som kan få seg til å gjøre slikt mot andre?

De siste nyhetsoppslagene nå er jo terroren i Stockholm, og bombesaken i Oslo. Hva er det som rører seg i hodet på de som gjør dette?

Og det er andre som også foretar seg helt grufulle handlinger, i skjul, og som gjentar det gang etter gang. 

Min konklusjon er at jeg er hoppende glad for at jeg IKKE forstår hva og hvordan de tenker, for da ville jeg vel vært en av dem selv.

Datteren til ei venninne har vært utsatt for overgrep, og det å være offer  og pårørende i en slik situasjon, ja det ser jeg på som det verste mareritt. Denne historien er blitt brukt for å opplyse oss og samfunnet om hva som kan skje i nærmiljøet vårt. Den er brukt for å endre holdninger hos helsepersonell og andre instanser som kan ha en positiv innvirkning på at slike saker blir, både oppdaget, men også får en rettferdig behandling og dom. 


 

I nyhetsinnslaget på TV2 blir min venninne intervjuet. I ettertid har hun også vært med å holdt foredrag, snakket med tilhørere i ulike sammenhenger for å belyse hvilke hindringer og vanskeligheter som har vært en del av hennes tilværelse etter at hun fikk meldingen som snudde opp ned på hele tilværelsen. Jeg føler vel også at dette har vært en form for terapi for henne selv, det å kunne prate om hva som har skjedd, få bearbeida det og ikke minst få respons fra andre på at det er ønske om å bedre instansene som er involvert i forhør og etterforskning i slike saker. Hun vil gjerne bidra til at andre får en bedre og mer rettferdig behandling og dom enn hun føler har vært vanlig i disse sakene til nå.

Det er lett å bli frustrert over ting når en sitter og tenker på hva dette medfører for offeret og dens nærmeste. i 2015 var det 117 personer som ble dømt for overgrep mot barn under 16 år. 94 personer er dømt for voldtekt, og det er jo bare de som er oppdaget og dømt. Hvor mange lider ikke i det skjulte som aldri blir oppdaget? 

Det er helt greit at vi er sjokkerte og synes det er helt forferdelig med terror som skjer rundt om i verden, men hva med den terroren som blir påført helt uskyldige barn og ikke minst utviklingshemmede barn, som i denne historien. Da skjer ikke overgrepet bare en gang, men det er ofte noe som blir gjentatt og gjentatt, der offeret er det samme hele tiden. Tenk å måtte leve med det for resten av livet. 

Og så har vi de pårørende som også blir offer når tingene blir oppdaget. All skyldfølelse over ikke å ha forstått og oppdaget. Det skal en sterk rygg for å børe slikt. 

Redd barna har også bidratt til å sette søkelyset på denne historien