Dagen derpå

Ja dagen etter konfirmasjonen følte jeg at lufta helt hadde gått ut av balongen. Konfirmanten stilte i bunaden jeg har jobba med det siste halve året, og det var en usedvanlig stram kar. En kjempekjekk konfirmant, om jeg så skal si det selv. 

 

Det tok altså en dag å få igjen pusten skikkelig. Men nå er det gått en hel uke, og det har vært 17. mai, og da var det flere enn konfirmanten som kledde seg i stasplagget sitt.

Det har vært en god del diskusjoner på sosiale medier ang bunader og dens tilvirkning. Noen er fortvilet over at det ikke er å få kjøpt stoff, andre mangler mønstre, og hvorfor skal husfliden ha monopol osv.

Tenker ikke å hive meg på den diskusjonen, men jeg har sydd bunader, både til dame og herre. For mange år siden sydde jeg sammen med tanta mi, og da vi sydde den første Rundtrøya, som er den svarte herrebunaden fra Flesberg, hadde vi en gammel bunad som vi tegna mønster av. 

(Bilde er henta fra en bunadbok, men bunaden er sydd av tante og meg).

Jeg har også sydd Flesbergstakk. Denne var det gamle damer som fortsatt brukte daglig da jeg ble født, men den har nok endret seg en del gjennom årene. Tanta til min far var sydame og etter at det ikke var vanlig å få sydd kjoler og andre type klær gikk det over til å bli bunadsøm. Det gikk nok med noen timer hos henne til å fornye garderoben i ungdommen. Så interessen er nok litt arvelig. 

Men angående Flesbergstakk, så er den altså en videreføring av det damene i gamle dager brukte før kjolene fikk sitt innpass i bygda. Ting jeg har hørt eller husker fra mitt eget liv ang. stakken er at den hvite skjorta var serken, det betyr undertøy, og det skulle en jo ikke vise frem. Opprinnelig var det derfor en svart jakke som ble kalt “tvangstrøye” som skulle være utenpå serken og livet. Den varianten vi bruker som bunad i dag, er nok en modernisering i tråd med den bunadtradisjonen som ble skapt en gang på tidlig 1900. For til hverdags brukte de nyvevnadstrøye (rødt og svart mønster), men da brukte de ikke forkle.

(Bilde av tvangstrøya og nyvevnadstrøya er henta fra bunadbøker)

Det ble sagt en gang at hver gård, eller slekt hadde sitt eget mønster på linningene. Det gamle bilde er av min bestefar, hans søsken og foreldre, og her har de unge tatt i bruk kjolemoten mens oldemor fortsatt bruker stakkene sine.

Kantene på livet har også endra seg. Gamle liv hadde fløyelsbånd, og skulle du i begravelse skulle det være liv med svarte fløyelsbånd, til fest var det mønster og farger. Mønsteret er fortsatt tilnærma likt de gamle fløyelsbånda jeg husker, men de var med lilla mønster, nå er det silkebånd med vinrødt mønster.

Jeg tipper at plagget har utvikla seg i tidligere tider også. Forkle som er av tynt ullstoff ble nok kjøpt av kremmere som reiste rundt, likeså bånd, og da var det vel litt avhengig av hva disse hadde i skreppa si, så hva skal vi da si er mer riktig eller mer galt?

 

#bunad #gråtrøye #rundtrøye #flesbergstakk #stakk #håndarbeid

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg