så da gjør vi bare noen grep og vips så kan en håve inn litt ekstra til statskassa.

Forskning er veldig bra, spesielt om en finner løsninger på ting, men når det kun blir for forskningens skyld, der svarene kun blir underbygd ut fra hvilket svar forskeren ønsker seg. Er det forskning egentlig?

Jeg har vært inne på det tidligere, men blir like oppgitt hver eneste gang. Først var dieselbiler mer miljøvennlige enn bensin, noe som selvfølgelig fører til at flere velger dieselbiler. For det er jo en opplest sannhet som politikere og myndigheter velger å gå for.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Så finner noen ut at da er det dieselbilene som er den store stygge ulven i forhold til utslipp og miljøforurensing. Ja da blir det den politisk korrekte sannhet.

Men ikke nok med det, nå leste jeg en artikkel “Bensinbiler kan være verre enn dieselbiler“, betyr det at det politisk ukorrekte blir korrekt igjen? Er det rart en kan bli oppgitt? 

Dette er bare ett eksempel, jeg ser samme tendensen på flere områder. Men hvorfor skal jeg følge strømmen? Jeg velger å tro på egne vurderinger, så får saueflokken følge etter så den ene så den andre, men når det er den som bestemmer så blir det litt håpløst.

Jeg har hørt en vits om Nordmannen, Dansken og Svensken som diskuterte hvem som hadde den beste legen. Om gjengivelsen er helt korrekt skal jeg ikke påstå, men la meg si at det er mitt forskningsresultat.

Svensk var helt overbevist om at de hadde den beste legen, for i Sverige var det en som mistet ene armen. Legen satte på en ny og nå er han verdens beste håndballspiller.

Dansken var ikke enig. I Danmark var det en som mistet det ene beinet, legen satte på et nytt og nå er han verdens beste fotballspiller.

Men Nordmannen mente ikke det var noe å skryte av, i Norge, sa han, der var det en som mistet hode. Legen monterte bare på et kålhode og nå sitter han på stortinget.

Jeg bare undrer på hvorfor noen blir utnevnt som syndebukk for så mye av det som skjer.

Selvfølgelig er jeg interessert i hva som rører seg i samfunnet, det hender jeg følger med på diskusjons-programmer på TV, men ofte er det veldig mye nedrakking og kritikk, den ene angriper den andre og motsatt. Men i et program for en stund siden var det to politikere fra to ulike partier som fikk samme spørsmål. Svarene var ikke representativt for hvor uenige de later til å være i debatter i alle fall.

Nå har det vært fryktelig mye oppstyr på sosiale medier og i mediene om Mahad som har mista statsborgerskapet, og det er Sylvi sin skyld. Ja er det det? Jeg kom over et blogginnlegg som for meg hører litt mer realistisk ut, og mange av påstandene som dukker opp på sosiale medier eller i andre medier behøver ikke alltid være sanne. “Det sto i avisa, så da er det sant”. Jeg har derimot en helt motsatt erfaring. Det jeg har hatt mulighet til å sjekke av avisinnlegg, så er det ikke ett eneste som ikke har inneholdt feil. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I forbindelse med en betent sak i en av mine tidligere arbeidsgiverkommuner, var et tilsvarende skilt satt opp utenfor kommunehuset. Det er vel ikke bare der dette er aktuelt tenker jeg, og synes fortsatt den har en artig dobbeltbetydning.

På barneskolen for mange år siden ble Feita, ja det var bare ett av mange navn, mobba ganske ofte. Det kunne dreie seg om å alltid bli sist valgt når det skulle være lag i kanonball eller slåball, eller ikke få delta i leiken i det hele tatt, bli stengt inne på diverse steder eller bli ledd av og gjort narr av når ting ikke ble utført som de burde. Eller som nevnt ha mange navn som for eksempel skilpadda, treiga, dumma eller feita. Det var vel ikke så veldig morsomt akkurat der og da, men det ga også en trass for å gå egne veier, ikke gidde å bry seg. Ja det var nok noen kilo for mye på kroppen, den bevega seg muligens ikke like raskt og atletisk som alle andre. Og det var nok noe som vi i seinere tid har definert som ordblindhet, eller dysleksi, men som den gang gikk under diagnosen latskap og litt mindre begava. Og det ga selvfølgelig grunn til mobbing, det å ikke være helt A4. Men det er i motbakke det går oppover sies det, så kanskje ikke mobbinga var helt bortkasta? Det slutta hvertfall da Feita begynte å presentere seg som det når noen kalte henne for et av de andre klengenavna, for da ble det jo ikke lenger så effektfullt.

Bilde er henta fra web

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg leste et blogginnlegg i går, som ga meg assoiasjon til egne opplevelser som jeg fikk lyst til å skrive om.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den første var for lenge siden, jeg jobbet på opplysningen i Televerket, og vi hadde møte med besøk av personaldirektøren som fortalte om hvilke muligheter som fantes av kurs og utdanning i Televerket. Mange kurs, og i en bisetning nærmest, ble det også nevnt at det var igangsatt et samarbeid med KIH om 1 1/2 års EDB-utdanning, og det var det som i utgangspunktet gjorde meg interessert. Det var vel derimot tydelig å forstå at vi som jobba som ekspeditør, var nok dette å sikte litt høyt. 

Men noen omveier må en jo ta, så jeg fikk jobb i resepsjonen i den gang, dataavdelingen i Televerket. Der var det jo nesten bare ingeniører som hadde sine jobber, bortsett fra noen i resepsjonen og kontormedarbeidere. Det var stort sett bare menn i denne bransjen, og Televerket ønsket å utvide kvinneandelen, ref nevnte EDB-utdannin. Jeg tok da kontakt med dataavdelingens egen opplæringsleder og var nysgjerrig på mulighetene. Det var vel samme holdningen å spore der, som resepsjonist og uten eksamen fra gymnaset hadde jeg nok lite å stille opp med, men siden kriteriene for opptak var opptaksprøve fikk jeg beskjed om at jeg bare måtte søke.

Motstanden blant ingeniørene var heller ikke bare positiv til at det skulle flere kvinner inn i miljøet, det reduserer statusen på yrket var det sågar en som uttalte.

Da resultatet fra opptaksprøven kom tilbake ferdig rettet så var nok opplæringslederen minst like overrasket som meg, for han kom med informasjonen om at jeg hadde klart testen med glans.

Men historien endte ikke her, for det var kjøpt 20 plasser og fra det første opptaket var det kun 17 eller 18 som hadde klart kravet. Det ble derfor gjort en “kriseaksjon” for å få fylt opp de siste plassene. Jeg tok for meg ei jeg jobba sammen med i resepsjonen og sa at hun burde søke, men hun ville ha greie på hva denne oppgaven gikk ut på før hun melte sin interesse. 

Oppgaven var nok basert på programering, logisk tenking, så for å gjøre det litt enklere sa jeg at det minnet meg litt om strikkeoppskrift på for eksempel duk eller kunststrikk. Der må du både følge en beskrivelse i tillegg til et diagram gjerne. Du kan strikke sa jeg, så dette fikser du.

Min kollega tok testen og som ventet gikk det veldig greit.

Men det hadde tydeligvis kommet opplæringslederen for øre at jeg hadde sammenlignet opptaksprøven med stikkeoppskrift, så en dag vi ble sittende ved samme bord i kantinen ser han strengt på meg og sier; “Å du, som sammenligner opptaksprøven med strikkeoppskrift, det er en hån mot den akademiske stand”.

Jeg kunne ikke dy meg så jeg svarte bare; “Det må jo være forde du ikke kan strikke”.

Det handler om holdninger og respekt for andre mennesker tenker jeg, men hvorfor det er slik har jeg ikke no svar på.

Dette er ikke den eneste gangen jeg har møtt den type holdning, så jeg kommer nok med flere historier siden. Og denne historien endte heller ikke her, så om noen vil høre fortsettelsen må dere bare komme med ønske i kommentarfeltet.

#holdninger #respekt

Ja nå er jeg i ferd med å planlegge min nye “jobb” som pensjonist. Tenk å få være sin egen leder, ha ansvar for all jobbing og organisering helt på egen hånd. Nå er vel ikke det så kjempestor forandring fra tidligere, med unntak av det siste året i arbeidslivet da. Etter at jeg ble virksomhetsoverdratt til en driftsorganisasjon uten at noen av mine arbeidsoppgaver ble overført, var det rimelig frustrerende å forholde seg til en hverdag som minna meg mest om mine aller første år i arbeidslivet, der en skulle lære alt nytt helt fra bunnen. Etter et langt arbeidsliv hadde jeg faktisk forventa at jeg satt med en del kompetanse og kunnskap som var verdt å utnytte som en ressurs, men i stedet følte jeg at jeg var en belastning, en utakknemlig ansatt, noe som ikke passa inn, i såfall måtte jeg tilpasse meg en situasjon som ikke vær i nærheten av mine kvalifikasjoner og interesser. Når jeg ikke var tilfreds med en pålagt start helt på bar bakke i en alder av 61, så valgte jeg heller å gjøre den omstarten til noe positivt for meg selv og velge det jeg har lyst til å gjøre. Det er mange tanker som har vært i sving i denne prosessen, og det er også en del for meg helt uforståelige argumenter, som gjør at jeg er utrolig lykkelig over å være fri fra den organisasjonen.

Jeg har en bakgrunn fra Televerket/Telenor, nemlig prosessen fra verk til AS. Jeg jobba som organisasjonssekretær i en av fagforeningene og var i dialog med ledere og ansatte over det ganske land. Noen følte seg nok utilpass i den endringsprosessen også, men der fikk alle som ble fratatt arbeidsoppgavene gitt nye muligheter både i form av utdanning og eller hjelp til å skaffe annen jobb. Personalledelse kalles det, og det må jeg vel si var rimelig fraværende i den prosessen jeg var en del av for et år siden.

Men nå er jeg min egen personalleder, for en befrielse.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Naturen er vakker når den bader seg i solskinn, men veiene vi kjører på er ikke like mye å skryte av, hverken i sol eller regn. I går skulle jeg hente min mor og kjøre henne til min søster hvor hun skal feirer pinse og 17. mai sammen med barnebarna på Nesodden. Første etappe består av en etappe på grusvei mellom Nævra og Letmolia, en fylkesvei de jobba hardt med for et par år siden, men resultatet ble vel ikke noe å rope veldig høyt hurra for, den er fortsatt best egnet som rallyløype selv om den er merka som fylkesvei på kartet. Kan jo også ta med at jeg flere ganger har møtt eller kommet etter utenlandske trailere på den strekningen, grunnen er at den kommer opp som korteste alternativ mellom Oslo og Bergen gps`n, og når en trailer først har klart å komme seg inn på den veien kommer den ikke ut igjen før i andre enden.

Men jeg har lenge lurt på en ting. Miljøvern, skal ikke det være ting som tar vare på miljøet? Når detta er korteste veien mellom Oslo og Bergen, hvorfor blir ikke den da utbedra og tilgjengeliggjort slik at trafikken kan velge den korteste veien, det vil være en vinn vinn situasjon for alle, det vil spare miljøet da korteste veien vil kreve mindre drivstoff per kjøretøy fra Oslo til Bergen, og det betyr vel miljøvern, eller?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hvorfor må alle veier legges innom alle tettsteder? Er det ikke bedre at det blir laget avkjøringer for de som skal til et sted som ikke befinner seg etter hovedveien, det er vel det som er gjort med motorveiene og de større veiene nedover i Europa.

Så kan vi ta en titt på enda en etappe på denne turen, nemlig Oslofjord-tunellen. Det kan umulig være korteste strekningen først å kjøre helt i bunn under Oslofjorden, og deretter opp igjen på andre sida, miljøvennlig? Ei bru over vil vel ikke bli så høy og så bratt at det vil være plagsomt med større kjøretøy som enten tar fyr eller stopper opp i de bratte ned eller oppstigningene. Det så jeg nemlig eksempel på da jeg reiste hjem. Da sto det en buss i bunnen av tunellen, tydelig at den hadde stoppa for forran sto en bergingsbil med alle gule blinkende lys på og bak en annen buss med varselblinkingen på. Trafikken mot Drøbak var stanset før de kom inn i tunellen og køen nådde langt på yttersida neste tunell. Jeg kjører ikke der så ofte, ca 1 gang i året eller så, og det er faktisk 2. gang jeg opplever stopp i tunellen.