Jeg bare undrer på hvorfor noen blir utnevnt som syndebukk for så mye av det som skjer.
Selvfølgelig er jeg interessert i hva som rører seg i samfunnet, det hender jeg følger med på diskusjons-programmer på TV, men ofte er det veldig mye nedrakking og kritikk, den ene angriper den andre og motsatt. Men i et program for en stund siden var det to politikere fra to ulike partier som fikk samme spørsmål. Svarene var ikke representativt for hvor uenige de later til å være i debatter i alle fall.
Nå har det vært fryktelig mye oppstyr på sosiale medier og i mediene om Mahad som har mista statsborgerskapet, og det er Sylvi sin skyld. Ja er det det? Jeg kom over et blogginnlegg som for meg hører litt mer realistisk ut, og mange av påstandene som dukker opp på sosiale medier eller i andre medier behøver ikke alltid være sanne. “Det sto i avisa, så da er det sant”. Jeg har derimot en helt motsatt erfaring. Det jeg har hatt mulighet til å sjekke av avisinnlegg, så er det ikke ett eneste som ikke har inneholdt feil.
I forbindelse med en betent sak i en av mine tidligere arbeidsgiverkommuner, var et tilsvarende skilt satt opp utenfor kommunehuset. Det er vel ikke bare der dette er aktuelt tenker jeg, og synes fortsatt den har en artig dobbeltbetydning.
og det blir en stille kveld med litt håndarbeid, siden søndagsdansen ikke starter før siste søndagen i januar. Og etter å ha hatt besøk av 3 barnebarn på overnatting. Ene snuppa var ikke helt i form i går med vannkopper og feber, så bestemor måtte være litt sykepleier, mens de to andre måtte klare seg selv. I dag var former ganske mye bedre, så da bakte vi boller, spilte spill og la puslespill. Alltid kjempetrivelig å ha barnebarna på besøk, så jeg håper de kommer snart igjen.
Men nå er armene til genseren snart ferdig, litt greit å ha noe å variere med i disse bunadsømtider.
En lykkekveld, for det var i kveld vi skulle på Oslotur for å overvære musikalen “Singing in the rain” på Folketeateret.
Både mamma, samboer´n min og jeg fikk billett til forestillinga i julegave, av søstrene mine.
Kjøreturen inn til Oslo gikk helt “på skinner”, men selvfølgelig var gata stengt der vi trodde vi skulle finne parkeringshus. Det endte med en ekstra runde, men så fant vi parkering og kom oss inn i god tid til å få hengt fra seg yttertøyet i garderoben, innom toalettet og kjøpe litt “snop”. Og så var det i gang.
Kjempeflinke til å synge, og utrolig flotte kulisser selv om historien kanskje ikke var den aller spenstigste.
Men regna gjorde det i alle fall (legg merke til den takrenna i venstre side av bilde).
Scenen var full av vann, så de hadde en skikkelig oppgave for å få fjerna alt vannet i pausa.
Og så var det på´n igjen
Og så hølja det ned igjen. De på første rad fikk utdelt regnfrakker, men jeg tipper de ble litt våte lenger oppi salen og jeg da.
Men vi satt tørt og godt utenfor uværet som herja på scenen.
Da det hele var ferdig og vi kom tilbake til bilen hadde vi 4 minutter til parkeringa gikk ut, så det kunne vel ikke vært bedre beregna. Turen hjem gikk også helt flott, så altså en lykkelig fredag den 13.
Prosjekt gråtrøye til konfirmanten er nå satt i gang for fullt. Stoff ble kjøpt inn og med god hjelp ble det tatt mål av han som skal bli fin til fonfirmasjonen i mai.
Så var det klippingen som sto for tur. Er så bra at med gode mentorer når en skal sette i gang med helt nye prosjekter.
Når alle bitene er på plass så er det bare å sette igang med montering. Så da blir det litt her og litt der, men nå er jeg i alle fall godt i gang med skjorta.
Buksa er prøveklar, og lommeklaffene til vesten er på stell. Så nå må jeg bare øve på å sy knapphull. Røde knapphull på grønt og svart, det syns 🙂
Som dere ser så har jeg prøvd meg på et par stykker allerede. Men jeg må nok prøve et par til før jeg våger meg på lommeklaffene.
Da jeg øvde for å få førerkortet som 18-åring brukte jeg gårdsveien for å øve på rygging, jeg rygga frem og tilbake, frem og tilbake, med en VW kassebil med sidedører på høyr side (ikke skyvedør).
Jeg henta melkespanna som kom i retur fra meieriet også, og øvde da på å rygge inntil melkerampa, med klaring nok til å få opp dørene, men heller ikke måtte gå lenger enn nødvendig for å få spanna fra rampa inn i bilen.
Det nytta ikke å snu seg for å se hvor en skulle rygge da.
Speil er et supert hjelpemiddel for rygging nemlig.
Nei, jeg har nok ikke rygga like mye etter at jeg fikk lappen, men jeg prøver å holde rygginga med speil vedlike.
Men det har hendt at ting ikke går helt etter planen. Når du kommer hjem med melkespanna i bilen, stopper og bærer de ut og setter de bak bilen, for deretter å gå inn i bilen og rygger de ned, ja da blir en litt for ivrig i rygginga.
KrokstaDansen skulle ha Julebord/nyttårsfest, og nå er det andre året vi rydder plass til fest. Men øker deltakelsen like mye til neste år så må vi nok se oss om etter andre lokaler. I fjord var vi 12, i år 26, det tyder vel på at flere har fått sansen for en kjempeflott hobby, nemlig dans.
Gjestene kom med godt humør og ikke minst gaver, jeg er overveldet og dypt takknemlig.
Vi spiste nydelig gryte med hjemmelaget potetmos og brokkolisalat. Dessert med is og varme kirsebær smakte også fortreffelig.
Så var det duka for pakkeleik
Yes, seker det ble pakke.
Og vi stjal pakker alt vi kunne
Fant mye artig i pakkene gitt
Etter mye latter måtte vi rydde for litt dans
Og så var festen slutt og lokalet tømt.
Takk til frodith for morsom utfordring, og takk til alle danseglade for en kjempetrivelig kveld <3
Det er helt tydelig at ting har endra seg i løpet av de årene jeg har levd, men helt sikkert enda mer i løpet av min mors liv, som blir 90 år i februar.
En ting er i alle fall endret, og det er holdninger til hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. I dag er det vel flere som får barn uten å være gift enn de som velger den gamle varianten med bryllup først.
Det var ikke bra å ha lausunger “i gamle dager”, og det hendte vel ofte at første svangerskapet var en god del kortere enn det andre og tredje, med tanke på bryllupsdatoen. “Noen har flaks og andre får barn”, var det ei som sa.
Nå er det nok mange flere muligheter for prevensjon slik at alt kan styres og planlegges, for hvor mange er gift før de får barn i dag?
Jeg var nok også en av de korte svangerskapene, mine foreldre giftet seg på nyttårsaften. Det var det også et annet par som gjorde, men hun mente det var stor forskjell, for de fikk ikke barn før i juni, mens jeg ble født i mai. Jeg kom til verden siste dagen i mai, og sønnen deres kom til verden første dagen i juni 😉
Mye er nok bra med utviklinga, men kan det bli litt mye av det gode? Før kom barna som de var, både med og uten skavanker. I våre dager har vi et mye større “sorterings-samfunn”, blir det oppdaga no som ikke er helt som det skal på fosteret så kan en velge å fjerne det. Når de før måtte gjemme bort “krøplingene” blir de nå kanskje i vår tid født færre, men til gjengjeld blir de bedre integrert i samfunnet, håper jeg.
Ja i kveld starter vi opp igjen i swingklubben. Det skal bli godt å komme igang igjen etter juleferie, for det har vært fritt for dans i hele jula, sørgelig men sant.
Burde jo bare vært ute i slik vær, men mandager er “turdag”, og den starter fra møtepunktet kl 18:00.
Mamma blir 90 år i februar, og da har vi tre søstrene blitt enige om at det må være en stor anledning til å feire, så nå har vi satt opp liste over venner og slektninger som skal inviteres.
Og så fikk jeg “julegave” av lillesøster. Det er lenge siden jeg lovte å strikke genser til niesa mi, men jeg har ikke fått no ønske om mønster og farger før nå, så da fikk jeg like godt mønster og garn til genser til de begge. Jeg har ikke lovet no tid for når det skal være ferdig, for i morra skal jeg nemlig få litt hjelp til å klippe bunaden til barnebarnet. Den må jo være ferdig til konfirmasjonen i mai, så det blir førsteprioritet fremover nå.
Men det ble mandagstur, og lua jeg vant i julekalenderen til frodith funka kjempefint.
I dag skal vi planlegge innkjøp til lørdagens “julebord/nyttårsfest” i KrokstaDansen. Siden det alltid er så mye som skjer føre jul har vi valgt å ta festen på nyåret. Gleder meg, men nå må jeg få rydda pass til alle.
