Det er helt tydelig at ting har endra seg i løpet av de årene jeg har levd, men helt sikkert enda mer i løpet av min mors liv, som blir 90 år i februar.
En ting er i alle fall endret, og det er holdninger til hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. I dag er det vel flere som får barn uten å være gift enn de som velger den gamle varianten med bryllup først.
Det var ikke bra å ha lausunger “i gamle dager”, og det hendte vel ofte at første svangerskapet var en god del kortere enn det andre og tredje, med tanke på bryllupsdatoen. “Noen har flaks og andre får barn”, var det ei som sa.
Nå er det nok mange flere muligheter for prevensjon slik at alt kan styres og planlegges, for hvor mange er gift før de får barn i dag?
Jeg var nok også en av de korte svangerskapene, mine foreldre giftet seg på nyttårsaften. Det var det også et annet par som gjorde, men hun mente det var stor forskjell, for de fikk ikke barn før i juni, mens jeg ble født i mai. Jeg kom til verden siste dagen i mai, og sønnen deres kom til verden første dagen i juni 😉
Mye er nok bra med utviklinga, men kan det bli litt mye av det gode? Før kom barna som de var, både med og uten skavanker. I våre dager har vi et mye større “sorterings-samfunn”, blir det oppdaga no som ikke er helt som det skal på fosteret så kan en velge å fjerne det. Når de før måtte gjemme bort “krøplingene” blir de nå kanskje i vår tid født færre, men til gjengjeld blir de bedre integrert i samfunnet, håper jeg.
Jeg håper virkelig at vi ikke får muligheten til å sortere bort for mye. Jeg tror det beriker å ha litt variasjon 🙂
frodith: Ja, vi prøver vel å “sjefe” litt vel mye over naturen, både på den ene og den andre måten.