Jeg har noen prosjekter nå, med å fullføre påbegynte og nesten ferdige ting som andre har starta på. En av de var en genser som hadde ligget nesten ferdig (mangla stort sett montering) i flere år.
I tillegg har jeg fått bytta glidelås i en jakke, for noen ganger blir glidelåsen ødelagt selv om jakka er like god.
Det kommer stadig forespørsler å Facebook om vennskap, og de aller fleste av de er for meg vilt fremmede navn. Mulig det er noen som skaffer seg nye vennskap via FB, men det er for meg en ganske risikofylt sport. Tar jeg en liten titt på profilene så er de oftest ganske tomme for innhold, noe som gjør at jeg med en gang tenker at det her er spam. Vil du ha nye venner, så tror jeg i alle fall jeg ville valgt noen som hadde venner og var litt kjent på FB fra tidligere, men jeg har mer enn nok med de vennene jeg kjenner fra før, så for meg er det ikke no tema, venneforespørsel fra profiler med navn jeg ikke kjenner blir sletta.
Men så kommer det også en god del advarsler, sendt på msn, mot å godkjenne navngitte forespørsler, stort sett på dårlig norsk, men innholdet sier at vedkommende er hacker og at vi ikke må godkjenne denne venneforespørselen.
Til alle dere som tror dere gjør en god gjerning ved å videreformidle slike advarsler, dere blir lurt. Bak disse sitter det stort sett noen som sjekker ut hvem som lar seg lure, og da veit de at disse menneskene er det mulig å lure igjen, men da med helt andre “farligere” fremstøt.
Så jeg vil derfor advare alle som er på FB, ikke godta venneforespørsel fra ukjente, og ikke videresend advarsler, spesielt ikke de som er skrevet på dårlig norsk.
Jeg har starta noe som jeg ikke er helt sikker på at jeg kommer i mål med. Jeg har tatt med de eldste barnebarna på ferie. Den eldste var med til Portugal, neste var med til Tyrkia og nå i høstferien gikk turen med fosterbarnebarnet til Bulgaria.
For en pensjonist er det både billig og bra å dra utenom alle skoleferier, men når en skal ha med skolebarn er en avhengig av å dra nettop i skoleferien. Det betyr også at det er vanskeligere å finne turer som passer. Denne gangen skulle vi dra sammen med en venninne og hennes datter, så det beste tilbudet vi fant var ei uke med all inclusive på Sunny Beach i Bulgaria.
Etter at turen var bestilt, fikk vi en mail med spørsmål om vi kunne bytte hotell da det hotellet vi i utgangspunktet var booket inn på skulle stenge for sesongen. Greit for oss, og når det nye hotellet lå helt ved stranda var det vel ingen ting å klage over.
Vi var jo klar over at høstferien i Bulgaria var slutten på sesongen, og når vi ankom var det både kaldt og vått. Første dagen var derfor en smule kald og sur, så stranda var ikke no fristende sted. Det ble derfor en runde for å se om det var noe vi kunne handle, men det var ikke mange bodene som fortsatt var åpne, og de stengte etter tur, men litt handel ble det nå.
Været bedra seg på dag to, men fortsatt kald vind gjorde at vi valgte å ta en tur til Nessebar, en liten kulturell utflukt.
Men siden det var slutten på sesongen, og de fleste av salgsbodene i området rundt hotellet var stengt, ble det tur inn til Burgas og kjøpesenter, og med store bokstaver lyste IKEA i mot oss, men der var det mange andre butikker også.
Men så kom finværet, og vi fikk noen dager på stranda.
Men en uke går enormt fort, og nå har snart halve uka gått etter at vi kom hjem. Da er det bare å si hjertelig takk for turen og glede seg til neste, selv om neste barnebarn i rekken nok må bli noen år eldre før det blir vår tur.
Vi har en kjempeflott arangementkomite som sørga for å holde oss litt i ånde på bussen med noen oppgaver, og vi hadde en stopp underveis der vi fikk både baguett og noe å drikke.
Vel fremme
og fordelt på respektive rom ble det middag og siden dans på fredag kvelden.
Stort flott dansegulv, og flott dansemusikk besørget av Nabokara, til tross for at vokalisten sleit med bihulebetennelse og var absolutt ikke i toppform.
Ny dag, nye muligheter. Lørdag starta med en lang trivelig frokost. Men så var det duka for en tur ut i friluft og mulighet for å bevege seg litt. Vi ble delt inn i lag, og arangementkomiteen hadde vært ute og gått opp løypa og funnet plasser der vi skulle ha konkuranser.
Det ble ballkast hvor vi måtte ha på oss briller med prismeslipte glass (merkelig syn på omgivelsene).
Vi hadde stafett med spising av lakrissnor med seigmann knytta i enden, på førstemann, og rensing av bamsemoms, suge av sjokoladen, på andremann.
Så hadde vi balansering av ballong på talerk (istedet for egg i skje), også stafett med tre på hvert lag.
Neste var fjorsering av gitt strekning, to på hvert lag, og to aviser som vi skulle forflytte oss på hele tiden.
Og på en post skulle vi hente ting som startet på en gitt bokstav, og på den siste
var oppgaven å sprekke en balong mellom to deltakere uten å benytte armer eller ben.
Det var en god økt med masse latter.
Etter endt konkuranse var det tid for lunsj. Etter det var noen på topptur til Skjervungfjellet.
Etter så mye konkuranse må en selvfølgelig også ha premieutdeling, og den foregikk i peisestua før vi gikk til middag.
Og etter middagen ble det selvfølgelig masse dans, og nå var nok vokalisten i litt bedre form. Men det var ikke bare Nabokara som spilte denne kvelden, vår tidligere leder i klubben og sjåføren trakterte henholdsvis trekkspill og gitar, og tok så gar en sang, så da ble det ei økt med gammeldans også.
Søndag var det frokost, pakking og så tok vi fatt på turen hjemover.
Da er det vel bare å oppsummer med at det var en kjempeflott tur, litt småtteri med no mat og kommentarer, og rom som ikke var helt ferdig restaurert, ja det glemmer vi vel fort i den store sammenheng.
Takk for at jeg får være en del av denne supre gjengen <3
Mandagsturen hadde start ved vår nedlagte stasjon, og
og så gikk ferden mellom jernbanelinja og elva, og i svillehaugen bak stasjonsbygningen bodde det tydeligvis noen, men de var ikke hjemme da vi gikk forbi.
Videre fulgte vi stien til vi kom til jernbanebrua, og når vi var midt utpå, så kom toget.
Videre tok vi en tur langs veien ned til fiskeforeningens forsamlingslokale. Kjempeflott hus
og ikke minst omgivelser.
Herfra fulgte vi fiskestien oppigjen langs elva, og videre oppover veien via Kongshaug, ned til Kongsfoss.
Begynner å bli vakre høstfarger nå
Kjempefin tur, og med lokal guid kunne det ikke blitt bedre 🙂
I dag har Frivilligsentralen i Modum hatt SeniorSurf dag med tema sikkerhet på nett. Vi var litt tidlig ute her i kommunen, grunnet tilgang på lokaler og andre faste aktiviteter. Siden jeg har vært med som medhjelper på tidligere datakurs på Frivilligsentralen, fikk jeg også tilbud denne gangen, men fikk vel litt mer i fanget enn bare medhjelper denne gangen. Uansett så er det kjempeartig, og jeg hadde god hjelp med formidlingen selv om presentasjonen på “tavla” ikke var spesielt vellykka. Det er rart hva en dårlig pære i projektoren kan ødelegge 🙁
Det er i alle fall et utrolig viktig tema, og er aktuelt for alle, ikke bare seniorer. Om noen skulle ønske å finne ut mer er det bare å følge lenken i toppen på innlegget, mulig du kan få noen tips 🙂
Jeg har begynt å lese boken av Åsne Seierstad, nærmer meg vel snart halvveis, men det er så begredelig lesing at jeg ikke veit om jeg gidder fortsette. Jeg blir bare frustrert og oppgitt over at noe kan fordreie tankene til folk så enormt. Det er i alle fall ikke merkelig at det blir krig i verden, men det er det vel i all hovedsak religionen som har forårsaka. Har du ikke den riktige troen, nei da er du ikke verdt no.
Jeg forstår heller ikke hvorfor de som påberoper seg å være “fredelige” muslimer absolutt må ikle seg hijab eller andre kleskoder for å vise verden hva de tror? Hva er hensikten? Er ikke tro noe den enkelte kan ha privat for seg selv? Eller er de muslimske kvinnene så redd menn at de må gjemme seg? Dersom de har kommet hit og er interessert i å bli her, så bør de også være mottakelige for å følge norske vaner og skikker. På meg virker det som ren provokasjon.
Disse to søstrene har jo reist fra Norge, og det er helt greit for meg. Men jeg må ærlig innrømme at jeg er ikke veldig glad for at miljøer som dissa to jentene har blitt “fanga” av finnes her i landet.
Når vi hører om at flyktninger som har rømt fra krig og elendighet, og har fått opphold i Norge, og så reiser tilbake, enten på ferie eller som disse søstrene, tilbake til krig og ufred. Eller de sender sine barn til hjemlandet for å gå på islamskole. Er det da grunnlag for å la de bli her?
På grunn av strengere begrensninger og krav til de som skal bli her i landet, er det vel ikke fult så attraktivt å komme hit lenger. Men hva med alle de som har kommet og får avslag, og som rømmer fra mottak? Hvor blir de av, og hva lever de av?
I boka står det om at guttene gifter seg med jenter, og så når de har “brukt de” så blir de skilt med et pennestrøk. Slik jeg har oppfattet det er det jo disse klesplaggene som skal dekke kvinnene for ikke å friste mannen. Ja, hva er det med muslimske menn tenker jeg?
Jeg har i alle fall lagt boka på vent, så får jeg se om jeg fortsetter seinere.
I helgen har vi hatt buggkurs i swingklubben. Utrolig artig, og så mange flinke og danseglade mennesker. Det er en sann fornøyelse å lære bort til så lærevillige deltakere. Det er helt utrolig hvor stor fremgang en kan se på 3 x 2 timer.
I tillegg var det musikkoppdrag. Konsert på Blaafarveværket. Bildene er fra oppvarminga, så det kom noen tilhørere på de ledige stolene der. Hihi 😉