Svar på eget spørsmål…..

En morsom historie egentlig, og muligens med en liten brodd.

I min yrkesaktive periode var jeg blant annet ansatt i Televerket, og der var det en del tilbud om opplæring av ymse slag. Ett av disse var et opplegg for å bidra til å få flere jenter inn i det til da så mannsdominerte faget som ble kalt EDB. 1 år med EDB fagene fra 3-årig ingeniørutdanning + 1/2 år med prosjektjobbing direkte retta mot Televerket.

For å komme inn måtte vi gjennom en opptaksprøve som besto av en logisk test, engelsk oversettelse og norsk stil. Den logiske testen var den som talte mest.

Da dette ble aktuelt jobbet jeg i resepsjonen på EDB avdelingen, eller Televerkets EDB Tjeneste (TET) hvor vi hadde en egen opplæringsleder.

Jeg ble absolutt oppmuntret til å søke, men når det gjaldt opplæringslederen følte jeg vel at budskapet også inneholdt en melding om at siden jeg jobbet i resepsjonen så var det vel muligens ikke no for meg. Men jeg søkte og fikk 5. beste resultat på den logiske testen (av ca 40). Og selvfølgelig var opplæringslederen minst like overraska som meg.

Men så viste det seg at Televerket hadde kjøpt 20 plasser på ingeniørhøyskolen, og det var kun 18 som klarte kravene som var satt. Det betydde at de prøvde å få noen flere til å ta testen slik at de kunne fylle alle de kjøpte plassene. 

Siden jeg klarte denne testen, så prøvde jeg å oppmuntre mine kolleger i resepsjonen til å hive seg med, og ei av de gjorde det og klarte også prøva, etter at jeg hadde prøvd å forklare hva den logiske testen gikk ut på ved å sammenligne det med strikkeoppskrift. Siden vi begge var ganske gode på strikking var det helt logisk. I ettertid forsto jeg at testen var en logisk prøve for å finne egenskaper og evner til programmering. 

Etter at min kollega også hadde klart testen og fått plass på skolen, møtte jeg opplæringslederen i kantina en dag, og da var han ganske stiks. “Du – å sammenligne den testen med strikkeoppskrift, det er en hån i mot den akademiske stand”. “Ja men det er nok bare fordi at du ikke kan strikke“, svarte jeg. Og da ble det selvfølgelig en liten diskusjon om det, uten at vi ble enige.

Når vi så var vel plassert på skolen og hadde starta opplæinga i pascalprogramering, var ikke veien lang for å skrive en stikkeoppskrift i pascalprogramkode.

To av oss programerte og den 3. utførte oppgaven, som ble en parvott. 

Så moralen er vel at en ikke skal undervurdere de som kan strikkekunsten, den kan fort være til hjelp i andre sammenhenger 😉

#strikking

Bygdas sprekeste dame er 90 år

Ja i alle fall en av de sprekeste, og hun er mamma´n min. En kan jo bare håpe at en har arva noen av genene 😉

Forrige sommer gikk hun opp på Prekestolen, og sist sommer har hun vært på Tekslehogget og nesten til Madonnastatuen ved Trillemarka. 


 

Hun er ute på ski og kjører bil når hun skal på aktiviteter eller  besøke venner. Hun bor i eget hus og styrer seg selv. Ja den dama er bare helt fantastisk, og i går fylte hun 90 år, og ble feiret med familie og venner på bygdas storstue, et gammelt ærverdig lokale som er omtrent like gammelt som henne. 

Litt forberedelser er selvfølgelig nødvendig når en skal ha feiring med 60 gjester. Tre søstre fordelte på oppgavene, og fikk i tillegg litt ekstra hjelp, så ble både bord og stoler satt på plass, sang og bildefremvisning med kommentarer ble laget, kaker og brød ble bakt og supper ble kokt.

Så var gjestene på plass, og festen kunne starte. Det var tilbud om både fiskesuppe og kjøttsuppe med hjemmebakt flatbrød eller foccacia brød til.

Vi viste masse bilder og hadde allsang, og vi tok en liten danseoppvisning. Og det var selvfølgelig kaffe og kaker i flere varianter, is og sjokolade.

I en sådan stund må en jo forevige familien, og for en familie 🙂

Jubilanten hadde mange bekymringer før selskapet, men jeg tror ingen av de ble realisert, så vel blåst og ønske om et fortsatt aktivt liv med mange flotte dager og opplevelser. 

Jubilanten ønsket ingen gaver, hun har jo alt hun trenger, så isteden for gaver var ønsket om sosialt samvær det som sto på ønskelista, så gaver kunne derfor gis som et bidrag til vår flotte gamle lokale. Det resulterte i 6450 kroner som vi vil bli overlevert til lokalets styre.

Men selvfølgelig vanka det også noen blomster til jubilanten. Stor takk til alle som bidro til at vi fikk en så flott markering av vår superspreke 90-åring.

 

 

 

 

GTduA kan ikke redde verden

selv om hun nok gikk rundt i den villfarelsen en periode av sitt liv. Nå ja, å redde verden var vel muligens å ta litt hard i. Etter et havarert ekteskap, og litt luft under vingene,  møtte hun i alle fall en type hun var overbevist om at hun skulle redde. Men hun hadde selvfølgelig ikke god nok innsikt i sitt eget liv, til at hun forsto at dette var et mye større feiltrinn enn sist. Hun trodde selvfølgelig det var den store kjærligheten som hadde kommet ( i alle fall var hun angrepet av sterk forelskelse). Og hvem har ikke hørt om at kjærlighet gjør blind? Hun har nok etter hvert fått litt mer livserfaring og utvida synet på eget liv en del, så nå kan hun si at alt bare var en kjempestor vrangforestilling.

 

Det hun nå i ettertid ser, er at det hun trodde var kjærlighet, ligner mye mer på et inderlig ønske om å få en fortapt sjel inn i varmen, for å leve et “normalt liv”. Men når vedkommende både er spillegal og psykopat, ja da skal det nok andre krefter til enn en enkel skjel fra landet, som ikke kjenner seg selv godt nok til å tolke egne følelser engang, for å få fyren til å bli et “normalt menneske”. 

Når hun omsider har kommet seg ut av et slikt forhold ville det være naturlig å tro at “brent barn skyr ilden”, men nei da. En alkoholiker og en psykisk ustabil må også prøves før hun endelig innser at det ikke er mulig å forandre på andre mennesker.

Men til slutt forstår hun at gjensidig respekt og tillit er sentrale begreper i et forhold. Hun må akseptere sin livsledsager slik han er, uten å prøve å gjøre han om til den perfekte mannen hun ønsker seg. Det er selvfølgelig lettere når hun omsider møter en som er i stand til å stå på egne bein, som ikke i utgangspunktet vekker hennes trang til å forandre noe.

 

 

Tidens endringer

Det er helt tydelig at ting har endra seg i løpet av de årene jeg har levd, men  helt sikkert enda mer i løpet av min mors liv, som blir 90 år i februar.

 

En ting er i alle fall endret, og det er holdninger til hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. I dag er det vel flere som får barn uten å være gift enn de som velger den gamle varianten med bryllup først.

Det var ikke bra å ha lausunger “i gamle dager”, og det hendte vel ofte at første svangerskapet var en god del kortere enn det andre og tredje, med tanke på bryllupsdatoen.  “Noen har flaks og andre får barn”, var det ei som sa.

Nå er det nok mange flere muligheter for prevensjon slik at alt kan styres og planlegges, for hvor mange er gift før de får barn i dag?

Jeg var nok også en av de korte svangerskapene, mine foreldre giftet seg på nyttårsaften. Det var det også et annet par som gjorde, men hun mente det var stor forskjell, for de fikk ikke barn før i juni, mens jeg ble født i mai. Jeg kom til verden siste dagen i mai, og sønnen deres kom til verden første dagen i juni 😉 

Mye er nok bra med utviklinga, men kan det bli litt mye av det gode? Før kom barna som de var, både med og uten skavanker. I våre dager har vi et mye større “sorterings-samfunn”, blir det oppdaga no som ikke er helt som det skal på fosteret så kan en velge å fjerne det. Når de før måtte gjemme bort “krøplingene” blir de nå kanskje i vår tid født færre, men til gjengjeld blir de bedre integrert i samfunnet, håper jeg. 

 

God jul!

Freden har senka seg og Tre nøtter til Askepott går på TV´n. Det er definitivt jul.

Ønsker alle en riktig god jul <3

Om å kjøpe mye rart

Leste innlegget til rteworld.blogg.no  Om å kjøpe og assosierte da med en historie om den lille gutten som kom på apoteket og skulle kjøpe tampong.

Er du så flink å handle for mamman din du da, spurte ekspeditrisen. Neeei, sier gutten, jeg skal da bruke det selv. 

Ja men du bruker vel ikke sånne, sier ekspeditrisen.

Joho, sier gutten, jeg så i bladet jeg at en kunne både sykle og svømme med det, og jeg kan ingen av delene.

Ønsker alle en riktig god helg.

Julelunsj

I dag var dagen da  ordføreren hadde invitert til julelunsj i kommunen (der jeg jobba). En kjempetrivelig tradisjon som jeg har vært med på i mange år, men dette var første året som invitert gjest og pensjonist.

Bordene var pynta og dekket til fest.

Ordføreren kjenner jeg fra flere år i teaterlaget vi begge var en del av, for en del år siden, og jeg veit at han er god på historier. Han pleier å ta noen av de når anledningen byr seg, og det gjorde den jo når han ønska velkommen i dag også.

Den første relaterte han til at det var så mange som hadde pynta seg i dag. Det var nemlig en guttunge som var på besøk hos tanta si. Tanta hadde også pynta seg og sto foran speilet og svingte seg rundt. Da lurte guttungen på hvorfor hun gjorde det. Jo sa tanta, det er fordi jeg blir så fin, hvorpå gutten svarte; tar det lang tid?

Kjempetrivelig å hilse på tidligere kolleger, både de som fortsatt jobber og andre som har gått av med pensjon.

På julelunsjen er det også tradisjon med quiz, og tilfeldighetene ville det slik at jeg havnvna på damepensjonistbordet. 

Men det skulle vise seg å være helt rett sted til rett tid. Vi gikk seirende ut av konkurransen med bare en feil, overlegen seier 🙂

Hm, litt betenkelig at kunnskapen sitter hos de pensjonerte?

Takk for god mat og kaker, taler, flere historier, quiz, premie og sang. Og sist men ikke minst barna fra barnehagen som kom og sang julesanger for oss. Kjempeflinke var de så stor applaus til kommunens fremtid.

 

 

Pest eller kolera

Jeg er ikke fryktelig opptatt av valget i USA, men det er nesten umulig å unngå å høre om den “kampen” som foregår mellom det to kandidatene. 


Foto fra TV2

Vi får de politikerne vi fortjener, har jeg hørt. Det er vel slik i USA også? Jeg kjenner ingen av disse, men slik jeg har forstått ut fra mediene så vil det bli katastrofe med Trump, men Clinton er vist ikke helt bra det heller. For det som står i avisa skal vi jo tro på, eller? Hvorfor ender et helt kontinent opp med å velge mellom pest og kolera? Bor det bare udugelige mennesker i USA?
 

Hue under armen og armen i bind

Er ikke det en god beskrivelse når en gjør huelause ting? Leste ei god historie på bloggen til karidansen. Det ga meg assosiasjoner til at jeg har gjort omtrent det samme en gang, det var bare at det var en ildfast form som sto i en kurv. Jeg klarte å putte hele forma med kurven på, inn i ovnen. Den kurven var rimelig brun og sprø da jeg tok den ut ja. 

Enkelte ganger gjør vi ting uten å tenke, eller har vi slik hastverk at vi ikke rekker å tenke?


(Foto: Dagbladet)

 

Jeg har hørt en historie som jeg synes er ganske fornøyelig, og som viser at det er flere som gjør huelause ting. 

Historien handler om ei som var innom butikken å handla mens mannen satt i bilen utafor og venta. Men mens ho sto i kassa for å betale så kjente ho til sin store fortvilelse at ho hadde no luft i magen som gjerne ville ut. Ho klarte å holde seg til ho hadde fått betalt, tok til beins og fløy ut og heiv seg inn i bilen ide hun slapp en skikkelig “luftbombe”. Det var da ho oppdaga at det var feil bil, det var nemlig ikke hennes mannen som satt ved rattet. Ho røska med seg handleposene sine og kom seg ut og inn i riktig bil, smalt igjen døra og skreik “Kjør”. Mannen skjønte selvfølgelig ingen ting så da det kom en mann og knakka på ruta, sveiva han ned. Mannen rakte fram en loff og sa, “hun glemte denna”. Den hadde falt ut av handleposen i den andre bilen.

#humor #hodeløs

 

Har nok begynt å dra på åra

Hørte på radioen i dag, og da var det noen som fikk spørsmål om no minner fra barndommen.

Jeg skrudde på radioen da jeg satte meg i bilen, og derfor kom jeg midt inni og fikk ikke med meg hva spørsmålet egentlig var. Mange av svarene gikk på at det var hjemmelaget pizza på fredagskvelden, en mintes stekt egg og bacon på lørdagsmorgenen, ei var riktig gammel for hun husket at det var rasjoneringskort på sjokolade etter krigen. Rasjoneringskort husker ikke jeg, men da jeg starta på skolen var det ikke helg før på lørdagskvelden, for vi hadde skole på lørdag vi. Når en har vokst opp på gård var det egentlig ikke så stor forskjell på hverdag og helg, dyra skulle ha stell uansett. Men nettopp derfor husker jeg bestemor var veldig striks på at vi ikke skulle arbeide på søndag, det var kun det som var nødvendig i forhold til foring, melking og stell av dyra. Jeg fikk ikke engang holde på med håndarbeid, for den gang var det arbeid, en nødvendighet for å ha klær på kroppen.

Ja, ting har nok forandra seg en del siden jeg var barn.

#minner #endringer