Men vi måtte selvfølgelig opp i huset også. Vi hadde bestilt billett, så etter litt leting for å finne ut hvor vi skulle komme inn, var det bare å slappe av litt før vi bevet oss inn i heisen.
For det tok litt tid å orientere seg, finne ut hvor vi skulle og hvordan vi skulle komme oss dit. Vi hadde fått tips om en strand ute på The Palm Jumeirah, og tok en taxi dit. Men den var selvfølgelig stengt akkurat den dagen, på grunn av privat arrangement.
Dette er jo en tillaget øy, og det kan tyde på at det er behov for å fylle på med sand, skal en dømme etter haugene som ligger til venstre i bakgrunnen.
Biletten kosta ca 800,- pr pers, men da fikk vi hanburgermeny med på kjøpet.
Selvfølgelig var det mange sklier og andre aktiviteter, men vi prøvde oss bare på vannskliene, resten var for øyets skue.
En kjempefin dag, og så bar det tilbake på hotellet i taxi. De hvite bilene her ble ganske flittig brukt.
Overraskelsens rike. Men det kommer nok av at ting er så annerledes enn vi er vant med.
Det første som møtte oss var flyplassen med passkontroll osv. Det var vel ikke den største forskjellen, bortsett fra at “tollerne” minna oss om Flåklypas Ben Redik Fy Fasan. Bagasjebåndet var helt vanlig det.
Det var vel ikke no kjempespesielt med hotellet vi kom til heller, for vi stupte rett til sengs og startet ikke utforskingen av vårt nye territorie før dagen etter.
Men da var det derimot rett ut av hotellet etter frokost, for å sjekke omgivelsene.
Vi bor på Hillton Garden Inn Mall of the Emerates, og fant fort Mall of the Emerates rett borti gata her.
Nå var vel ikke snø og ski det første som sto på ønskelista vår, det kan vi ta når vi kommer hjem, men bare det å ha en skibakke med heis og det hele midt inne i et kjøpesenter er jo ikke helt vanlig.
Noen storhandel ble det ikke på noen av oss, men et par nye solbriller av bra merke ble det da.
Bare det å sitte på en kafee her, og se på alle menneskene. Så mange forskjellige nasjonaliteter og ulike klestradisjoner. Ja for det er turistene som vandrer rundt her, men vi oppdaga ikke veldig mange skandinaviske turister. Etter en runde her bar det ut i friluft, og nå hadde vi Seilet, eller Burj Al Arab Jumeirah som landemerke.
Men inn dit kom vi ikke, da måtte vi nok hatt en reservasjon. Det er heller ikke vanlig med restauranter restauranter med lisens for salg av alkohol inne på kjøpesenter, de finnes stort sett inne på hotellene.
Så vi klarte å “snike” oss inn på et hotell like ved, der vi traff på noen kjempetrivelige ansatte, så vi fikk oss et glass vin og kjempeflott utsikt til Seilet.
En kjempeflott start på turen vår, og så er det helt utrolig at vi er her, må nesten klype meg i armen 🙂
Det kommer mer seinere, for det er så mye å oppleve at jeg kan jo ikke bruke tiden til å sitte her og skrive.
Ja da sitter jeg her da, snørra renner og halsen krisler. Men kofferten er ferdig pakket for i morra er det avreise, turen går til Dubai. Jeg gleder meg enormt, men gruer litt for flyturen. Jeg var innom apoteket i dag, kjøpte meg hostemedisin og fikk noen gode råd for turen. Så jeg har ordna meg med ørepropper som skulle hjelpe på trykket i øra.
Nå skal jeg ha ferie, så om det ikke kommer noe på bloggen her ei stund, så veit dere nå årsaken. Så skal jeg komme sterkere tilbake når jeg kommer hjem tenker jeg.
Det er snart tid for tur igjen. Jentegjengen fra oppveksten, som har holdt sammen mer eller mindre siden skolestart ( vi hadde ikke barnehage den gang). Det var noen få år vi så lite til hverandre, men så tok vi opp igjen kontakten og har blitt en fin reisegjeng.
Vi har vært på Gran Canaria et par ganger, på Fuerteventura, Teneriffe, Lanzarote, Madeira, i Kroatia, Tyskland, Hellas, Kreta, Tyrkia, på hyttetur, fjellvandring på Hardangervidda, gått “Jentene på kyststien” og muligens noe jeg har glemt, men om et par uker går turen til Dubai.
Det blir en kjempespennende tur, jeg gleder meg stort.
Vi er en gjeng jenter, egentlig ikke veldig like og muligens heller ikke så mye til felles bortsett fra at vi er oppfostra i samme lille bygda. Men like fullt har vi altså klart å holde kontakten, og vi koser oss skikkelig når vi er på tur. Det er ikke alltid alle er med, eller har lyst til det samme, men så langt har vi vært veldig flinke til å gjøre litt for enhver smak, så derfor får og gir vi litt alle sammen.
På farta nå igjen? Ja hvorfor ikke, når muligheten byr seg så sier ikke jeg nei takk, jeg lever jo fortsatt etter mottote; de fleste ulykker skjer i hjemmet, derfor oppholder jeg meg minst mulig der.
Samboeren med følge, ble invitert til Krakow for å feire firmaets 50-års jubileum. En gjeng skulle dra fra Gardermoen, og resten skulle dra fra Torp. Vi havna i avreise gruppe Torp og kjørte nedover. Flotte veier altså, vi har ikke sånne veier hjemme vi.
Vi starta på 357 moh, etter 2 1/2 time og 5,5 km, var vi oppe på 827 moh, men toppen var på 872 så vi var ikke helt oppe.
Men jeg var sliten etter å ha prøv å unngå å bli våt til knes, og med tanke på at jeg skulle rekke hjem, innom dusjen og få litt mat før vi skulle videre på korpsøving ble beslutningen tatt om å droppe de siste metrene. Da har vi jo en grunn til å nå toppen en gang seinere, men da håper jeg på litt tørrere stier.
Det gikk litt raskere ned enn opp, men i ett av bløthullene hang ene foten plutselig fast og jeg gikk rett og slett på snørra så søla skvatt. Burte nok hatt bilde, men det har jeg ikke.
Det gikk akkurat, jeg rakk innom dusjen, vi fikk oss litt mat og så var vi klare for korpsøving.
Siste dag var det satt opp 6 busser som skulle ta med seg de gjenværende deltakerne ut på overraskelsestur. Vi fikk alle tildelt bussnummer, og sammen med deltakere fra hele verden.
