Klare for ny byvandring, denne gang starta vi i Oxford
Rettere sagt Oxford universitet
Etter litt lunsj gikk turen videre til Blenheim Palace
Jeg lurer på om dette er opphavet til onepiece´n jeg.
Utrolig mange inntrykk, og da er det deilig med god mat før kvelden siger på,
og enda er det en dag igjen……………
Jeg veit mange mener jeg farter altfor mye, men for meg som har litt “lopper i blodet” og som tidligere meddelt “de fleste ulykker skjer i heimen, derfor oppholder jeg meg minst mulig der”. Ja da er det vanskelig å ikke hive seg med på de mulighetene som byr seg, i hvert fall så lenge jeg har anledning til det.
Jeg har fortsatt flere dager i England som jeg ikke er beskrevet eller delt bilder fra, så her kommer det litt mer reise-historie.
Søndag var det tid for å få med litt mer av konferansen og sakene som var oppe til behandling. Spennende, men også litt problemer med å få med seg alle detaljer når alt foregår på engelsk.
Men det var i hvert fall en ting som opptok flere av deltakerne, nemlig en sak om direkte medlemskap. Saken skal vist nok være begrunnet med at det vil gi organisasjonen bedre økonomi, men når det i tillegg kommer forslag om at direkte medlemmer skal ha stemmerett, men må være tilstede på kongressen, så må jeg vel innrømme at det skurrer litt. Jeg har nemlig forstått det slik at ACWW er en paraplyorganisasjon for andre organisasjoner. Saken ble utsatt til neste kongress som skal arrangeres i Melburn i Australia. Ja så da er det vel bare å begynne å spare da tenker jeg.
Vi rakk også en liten spasertur rundt i nabolaget der vi bodde,
før det var duket for den store gallamiddagen.
Og så et bilde av den fantastiske gjengen jeg dro sammen med.
Må bare få takke denne gjengen for en superflott opplevelse.
Ut på tur aldri sur.
Er sammen med tidligere kolleger i Vilnius. Vi kom fredag og skal hjem i dag, men jeg skal si det har vært mange fine opplevelser denne helgen. Lattermusklene har i alle fall fått trimma seg. En utrolig lystig gjeng.
Her er noen bilder.
Jeg har vært i Vilnius en gang tidligere, men i mye dårligere vær og ingen uterestauranter åpne. Absolutt en forbedring siden sist 🙂
#vilnius #reise #litauen
Mens jeg venter på bussen som skal ta oss til Torp. Det er jammen travelt å være pensjonist dere.
Denne gangen skal jeg på tur med tidligere kolleger og gleder meg veldig. Vi har vært på tur mange ganger og alltid har det vært kjempefine turer.
Sist var vi i Firenze i Italia, nå går turen til Vilnius i Litauen. Får heller komme tilbake med mer reisestoff fra både England og Litauen neste uke.
Ønsker alle en riktig god helg.
#reise #kollegaer
Dag 3 var viet til utflukt. Vi ble kjørt i buss til Stratford hvor vi skulle på byvandring.
Vi startet på et lite marked, det skulle vært flere boder der, men noen så vistnok an været.
Mange gamle hus var ivaretatt, selvfølgelig flott å se.
Stratford er kjent som Shakespeares by, og blir brukt for alt det er verdt.
Slektstre
På besøk i Shakespeare´s hjem
Etter å ha fått litt mat i magen
gikk turen videre til Warwick Castle
Dagen ble avsluttet med underholdning i konferansesalen,
besørget av vertslandet England.
Så får resten komme siden for nå må jeg fikse litt middag før korpsøving i kveld.
#ACWW #Warwick Castle #Shakespeare
Dag 2 starta med frokost på hotellet, og regnvær 🙁
Fri formiddag til å gjøre hva vi ville (hvertfall alle ikkedelegater). For Kristin og meg ble det en bytur med handling, se seg omkring
og ta noen bilder av gamle hus
kirker
og kirkeruiner
og så spiste vi lunsj på Subway.
Men etter lunsj var det utflukt i samla flokk.
Turen gikk til en lokal (Women’s Institute) gruppe Shrewley WI hvor vi var invitert til afternoon tea på samfunnshuset
En kjempetrivelig ettermiddag med te og litt å spise.
Det ble utvekslet informasjon om våre respektive organisasjoner,
og konklusjonen var vel at det var mye likt.
Etter dette trivelige teselskapet var det også fri.
Noen valgte å gå på kirkekonsert, mens noen dro til konferansesenteret og overvar landenes underholdning, som jeg var med på.
Mange flotte og morsomme innslag, men også noen som ble litt lange og muligens litt for seriøse (min mening).
En liten smakebit av sangen til søstrene Dita og Iluta Lace fra Latvia.
En kjempetrivelig kveld.
Det er stramt program så det er ikke så lett å rekke å skrive blogg om dagen, kommer mer seinere.
Heldige meg, tenk å få spørsmål om å være med på internasjonal kongress i England. 24 norske representanter fra Norges Bygdekvinnelag og Norwegian Women & Family Association og meg da, som bare er meg selv.
Vi reiste med fly fra Gardemoen til London, og så var det buss videre til Coventry hvor vi sjekka inn på hotell.
Etter en god natts søvn var det taxi for å komme oss til University of Warwick.
Det krever en god del organisering for å få en slik samling til å fungere, som for eksempel registrering.
Etter registreringen var det åpningsseremoni
Spennende å oppleve at ca 600 representanter fra 43 land samles for å gjøre en forskjell for kvinner i verden.
En kjempesal full av mennesker, mest kvinner selvfølgelig, men siden arrangementet er åpent for alle så har noen også med sin bedre halvdel.
Bare det å sørge for mat til en så stor mengde mennesker må jo bære en utfordring, men det gikk i grunnen veldig greit.
Det var også en sal der lokale produsenter hadde sine stand med salg av egenproduserte ting, masse spennende.
Etter middagen var det tilbake til hotellet, et lite glass vin på uterestaurant var helt greit etter en dag inne.
Etter en kjempetrivelig middag på Heinseter og hyggelig prat med både nye og gamle kjente var det tid for å krype til køys. En skulle tro at det siste en burde bekymre seg for etter slike strabaser var å få sove, men nei det var nok lettere sagt enn gjort. Når ungene ikke får sove er de overtrøtte, og det trur jeg jammen jeg også var litt plaget med, og i tillegg hadde nok noen muskler i beina fått prøvd seg i løpet av dagen, så beina verka en smule. Det hjalp litt å legge dyna under beina, men så ble det for kaldt å kun ligge i lakenpose av silke, så da måtte jo dyna brukes til det den skulle brukes til, og verkinga fortsatte. Men litt søvn utpå morrakvisten ble det da likevel.
Vi var tidlig oppe, og klare da frokosten ble servert. Vi spiste godt og smørte nistepakke før vi var igang igjen 20 på 9. Været hadde bedra seg, og det var ikke tegn til regn i lufta selv om skyene lå ganske tette og skygget for sola, da vi tok farvel med Heinsetra,
og det var litt vind som gjorde det ganske surt.
men som også blåste vekk skyene og viste oss blå himmel
Etter to og en halv time var vi kommet til Sleipa og kaia der Halnekongen skulle komme og ta oss med tilbake til Halne fjellstue. Vi hadde god tid så her ble nista fortært mens vi ventet.
Vi hadde gjort avtale med Fagerheim om at vi skulle ringe når vi kom til Halne. Vi hadde nemlig parkert bilen på Fagerheim, så de ville komme og hente oss på Halne.
En utfordring er å få batteriet på telefonen til å vare en hel helg, for det gjør det nemlig ikke uten å slå den av når den ikke er i bruk. Og lading på slike setre og fjellstuer som får strøm fra agregat som gjerne blir slått av på natta, ja da kan lading fort by på problemer. I disse dager med apper for alt mulig, ikke minst kart og gps, så går det hardt på batteriet. Jeg fikk bursdaggave av samboeren, en liten “bok” som kunne brettes ut så var det solcellepanel og lader. Denne festa jeg på sekken, men siden vi så lite til sola, så ble det vel litt lite effekt, iallefall satte jeg mobilen på flymodus sånn at den ikke brukte batteriet like fort som det ladet, og da hadde jeg strøm hele turen. På samme måte lada jeg Polar-klokka mi, så her har jeg dokumentasjonen på ruta vår. Bare et lite tips!
Så var det bare å komme seg i bilen og vende nesa hjemover, men kjøreturen er lang så vi tok en stopp på Bromma hvor det ble middag.
Da står det vel bare igjen å takke for kjempetrivelig turfølge, takke for kjempegod forpleining både på Fagerheim og på Heine, og for trygg båttransport med Halnekongen.
Det var første turen med fjellvandring fra hytte til hytte, men jeg ser ikke bort i fra at det kan bli flere. Men jeg kan vel fortsatt påstå at det er litt galskap og veldig mye hygge.
#fjelltur #hyttetilhytte #hein #fagerheim #halne #hardangervidda
540 km i bil for å gå seg svett og utslitt i fjellheimen, det må vel være litt galskap?
Jeg starta på fredag formiddag med å hente mine 2 barndomsvenninner, og tok fatt på bilturen som skulle ta oss til Fagerheim fjellstue. Første stopp var Veggli vertshus der det ble kaffe og vaffel og en beinstrekk.
Så bar det videre til ny stopp og lunsj på Rødberg
Men da var det full fart til vi kom til Ustaoset der vi hadde en kort stopp for å proviantere litt sjokolade, for det må man jo ha på tur.
Siste stopp ble Fagerheim fjellstugu
Her ble det nydelig middag, hyggelig samvær med et par vestlandet som hadde vært på tur noen dager, og derfor skulle slappe av ei natt på Fagerheim før hjemturen. For ikke å snakke om ei god seng. Men hva med været da?
Søknad om pent vær var sent, i flere eks, men det så ikke ut til at den ble tatt til følge, så vi var nok forberedt på en våt lørdag på tur til Heinseter
Så lørdag var tre turister godt innpakka i ull, flees og regnklær, tidlig i farta etter en god frokost og nistesmøring.
Første 1,5 km måtte vi følge hovedeveien for å komme til den merka løypa
Selvfølgelig fikk vi det regnet vi hadde søkt så grundig om å slippe, men etter ca en time så hadde vi funnet et lite hull der vi unngikk skurene som gikk
rundt oss.
Likevel var det selvfølgelig ganske vått av regnet som hadde kommet i strie strømmer i flere dager, men vi var på tur og tok livet med ro. Det ble mange stopp, både for å ta en munnfull vann, fylle etter med litt energi i form av sjokolade eller nøtter, eller ei brødskive og litt kaffe/te.
Det gjorde godt å få satt fra seg sekken litt innimellom.
Eller bare for å ta et bilde av det vi så rundt oss.
Det var fine stier, men også en god del stein, og selvfølgelig myrer og bekker som skulle forseres.
Men for en utsikt, det er da jeg lurer på hvorfor alle helst må klumpe seg sammen i Oslo når vi har så mye plass her i landet?
Men så var Heinseter i sikte, da hadde vi vel gått ca 6 timer, og hadde fortsatt litt igjen.
Men så omsider var vi der.
Her traff vi noen kjente og andre vi ble kjent med, kjempetrivelig kvele med med god 3-retters middag og litt godt drikke til. Vi veit å kunne kose oss.
Det får holde i denne omgang, skal legge ut flere bilder seinere, og skrive litt mer…….
#fagerheim #heinseter #hardangervidda
