Noen bilder fra kveldens utsikt
Ønsker alle en riktig god kveld
#regnbue #sommerkveld
Må vi gå rundt med pass i veska?
Å bytte bank er bare et tastetrykk unna…… Ja da, det er så lett, det er bare og klikke og vips så har du oppretta en ny bankkonto.
Med BankID fra en annen bank så er alt såre vel. Men da har jeg jo ikke bytta bank.
For å få overført og avslutta den gamle bankforbindelsen måtte jeg bestille ny bankid i den nye banken, og det var også bare å klikke.
Så kom det en kodebrikke i rekomandert forsendelse som måtte hentes på posten, og for å hente ut den trengs det legitimasjon. I farta, som alltid viste jeg førerkortet og fikk utlevert forsendelsen som besto av ny kodebrikke, og så hadde jeg også fått en mail med et nytt passord for å kunne logge inn på nettbank.
Så langt var alt såre vel, men da jeg skulle bestille bankid og bankid på mobil (første innlogging var kun med kodebrikke og passord) så kom et melding om at jeg ikke var registrert med godkjent legitimasjon hos banken og derfor ikke kunne få bankid. Er det mulig tenkte jeg, og ble en smule frustrert der jeg satt.
Jeg senete en henvendelse via nettbanken med spørsmål om hvorfor jeg fikk denne meldingen, og fikk svar om at det var kun pass som var gyldig legitimasjon ved uthenting av rekomandert seneing for å få bankid.
Ja da, jeg forstår at det er sikkerheten de forsøker å påta seg ansvar for å gjennomføre, men dersom jeg hadde klart å hente ut den kodebrikka med en annens førerkort, så ville jeg vel også kunne hente den ut med en annens pass?
Eller om noen andre hadde klart å hente ut forsendelsen med mitt førerkort, ville de vel også kart det med mitt pass?
For meg er det en stor brist i logikken her, men “jeg er vel for ung og uerfaren” til å forstå det muligens?
Jeg lurte derfor på om jeg kunne scanne passet mitt og sende de det, men nei det kunne jeg ikke for da fikk de ikke kontrollert identiteten.
De har jo fått dokumentasjon på at jeg har vist førerkort og underskrevet da jeg henta ut kodebrikka, så jeg ble jo godtatt som den jeg utga meg for å være, og hvor vanskelig er det for de å sammenligne om jeg sender de kopi av passet så de ser at det er samme person?
Foreløpig funker bankid´n fra den “gamle” banken min, og hadde noen vært inne og brukt av pengene mine så ville jeg vel ha reagert ganske kjapt.
Men så vanskelig kan det altså gjøres, så nå må de sende ny kodebrikke for at jeg skal kunne hente den med “gyldig” legitimasjon.
Er det jeg som har blitt gammel og sær som pensjonist, eller er det andre som mener det her er flisespikkeri på høyt plan?
Er det noen som virkelig går inn for å være kjeltringer så gjør de det på mye mer finuelige måter enn det her tenker jeg.
Eller gjør de ikke?
I går fikk jeg anrop fra +47 917 46 300, men da jeg svarte var det ingen i andre enden. Jeg sjekka nummeret og da så jeg at det var Microsoftsvindlere som ha tatt for seg vårt distrikt i går, mange hadde blitt oppringt og forsøkt svindlet for både passord, kontonummer osv.
Noen hadde også hatt det artig og tøyd ut tida for å se hvor lenge de klarte å holde på de, og rekorden var 20 min sto det å lese på nettet.
Kunne egentlig vært veldig artig å hørt hva de ville hjelpe meg med fra Microsoft, jeg som bruker MAC, og siden jeg har jobba som IT-rådgiver/konsulent, så håper jeg ikke at jeg går på en slik limpinne.
Det nærmer seg….
I dag skal vi ha treff over en kopp kaffe for å gjøre de siste planene for fjellturen vår.
Vi 3 som skal på vår første hytte til hytte-tur på Hardangervidda.
Det er sendt bestilling på pent turvær, men det kan vel se ut som bestillinga ikke er registrert og journalført enda, eller er det litt treg saksbehandling som er årsaken.
Vi får satse på at saksbehandlingsfristen er på fredag.
Noen som har erfaring og nyttige tips å komme med?
#Fjelltur #hardangervidda #hyttetilhytte
Loppemarkede
Ja nå nærmer det seg loppemarked, et samarbeid mellom skolekorpset og voksenkorpset vårt. Jeg har hatt vakt på “loppetelefonen” ei uke nå, og skal levere stafettpinnen videre til neste vakthaver seinere i dag. Siden jeg skal ut på farta på selve loppemarkeshelgen, så var telefonvakt mitt bidrag denne gangen.
Bildet har jeg stjålet fra “plakaten”
Jeg håper det blir masse lopper denne gangen også, og at det kommer mange som vil handle. Jeg har faktisk fått melding om og henta lopper, og tar jeg en liten ryddesjau så finner jeg sikkert noe selv også.
Jeg må bare ønske resten av gjengen lykke til når jeg selv drar på tur med tidligere kolleger, gleder meg veldig, blir trivelig å treffe de igjen.
#loppemarked #musikkorps #dugnad
Togran på Krøderbanen
En helg i året arrangeres det togtur med innlagt togran og westernshow i Deadwood City.
Vi møtte opp på Vikersund stasjon.
Nesten hele familien dro på tur, 13 i alt.
Men det var mange andre som hadde møtt opp for å ta turen med det gamle toget med damplokomotiv.
Og fint folk skulle også være med
For ikke å snakke om sheriffen som kom gjennom toget for å sanke hjelp og støtte om vi skulle komme ut for ran på turen.
Og selvfølgelig konduktøren som skulle sjekke at alle hadde bilett
Og så kom banksjefen med penge-kofferten sin………
og etter kom kona og skjelt og smelte for at han fløy etter de unge damene hele tida…..
Men så smalt det og toget stoppa
Her var det nok banditter på ferde, det smalt så røyken sto
3-åringen: Det kommer en bak deg, skyt!
2-åringen: Det går ikke an, det går ikke an!
Spenninga var tydeligvis på topp.
Så etter “harde kamper” var drama over, og togturen kunne fortsette. Neste stopp var westernshow i Deadwood City
Og der endte det med at hele utedassen gikk i lufta
Så var det ombord i toget igjen
Og banksjefen prøver seg igjen på de unge damene……….
Endestasjonen var Krøderen stasjon
og her ble det både lapskaus, pølse, saft, kaffe og is før vi satte nesa hjemover
Og her ble det delte ut penger til de (små) som hadde vært med som god støtte under togranet.
Tror dette var en kjempespennende dag for både små og store, selv om ikke de minste fikk den vanlige høneblunden sin og ble litt småslitne og kanskje litt togsyke attpåtil.
#familie #tog #togrøveri
Selvplukk
Da blir det kirsebærlikør i år også……..
Siste etappe av stølslivet for i år
Som tidligere nevnt var været stabilt ustabilt, og dette synet var ikke så uvanlig.
Ei heller dette 😉
Når mesteparten av kvelden går med til fjøsstell må en kunne tillate seg litt kos i vinduskarmen.
Men når dette er synet som møter deg en morgen kl 0600, da må det jo bli en bra dag.
Etter at barnebarna kom, ble det litt mer liv i leiren. De to største måtte passe de to minste mens vi stelte og melka dyra, og det kan være tøft nok med ei på 2 og ei på snart 5. Viljesterke små damer kan by på litt utfordringer, men stort sett gikk det veldig fint og barnepikene var kjempeflinke.
Artig med gjemsel i gresset.
Eller å plukke gress til den stakkars syke geita som måtte være inne i fjøset helt alene. Ingenting er så trist som en enslig geit.
Vi skulle få besøk denne uka også, så vi måtte en tur på butikken for å supplere varelageret vårt.
Og her er venneparet til Kristin på plass. De kom med nydelige bringebær, så her ble det dessert.
Fredag var det bursdagen til Bergit, og dagen ble feira med tur over Brea.
De tok omtrent samme turen som Synnøve og jeg, ble kjørt til stien de også. Men selv om været var greit da de dro, var de ikke helt tørre det da de kom hjem.
Med god fyr i ovnen, så ble klær og støvler hengt til tørk.
Og så ble det feiring med kake og andre godsaker.
En liten geitekos til slutt
Takk for denne gang, satser på nytt oppdrag neste år også for en bør vel ikke avslutte en 10 år lang tradisjon?
#idyll #seterliv #støl #geiter #barnebarn
Full fart på stølen
Lørdag var det tid for å få barnebarna på besøk, og noen måtte selvfølgelig kjøre dem, så her ble det fult rundt bordet til middag. I tillegg kom ei venninne av Kristin og mannen, men der det er hjerterom er det husrom heter det. Utrolig koselig med besøk og enn kjempetrivelig dag ble det.
Så dro alle de voksne, og tilbake var budeiene, både de små og de to store, og alle geitene som snart skulle inn til melking.
Da er det godt å ha en “budist” og noen småbudeier med på laget som kan jage inn og sortere. De syke må i “sykeavdelingen”.
Melkegeitene må skilles fra killingene
så vi få melkegeitene og killingene i riktig binge. Killingene har bare en kjetting rundt halsen
mens de som skal melkes har et blått bånd
Når alle er på plass der de skal være er det tid for litt kos.
Litt dramatikk må en regne med i så store bedrifter. “Budisten” (eldste barnebarnet) var ikke i form og rakk bare akkurat å få satt seg ned på en krakk før han besvimte og falt i gulvet. Det ble et skrubbsår over øye og en kledelig øyenskygge som resultat. Tipper det var sjekketrikset som skulle til på Norway cup.
Selv satte jeg fingeren i låsemekanisen for foring og melking, så jeg har muligen brukket eller brista no, men har ikke kommet meg til lege for å sjekke. Er vel ingenting å gjøre med, må nok lege seg selv uansett.
Da er vi snart i mål med 2 ukers feriejobb, siste epistelen kommer i morra, så vil du ha med deg resten av oppholdet må du nok vente…………..
Topptur over Brea
Det er alltid trivelig å få besøk når vi er på stølen, .
Vi måtte en tur på butikken og handle inn mat, og da er det muligheter for å få både internett og skikkelig telefonkontakt. Jeg hadde lagt ut en liten “invitasjon” på FB om det var noen som ville komme og hjelpe til, vi trenger nemlig både “innejente og gjeter”. Så da vi var fremover til bygda så jeg at jeg hadde fått positivt svar, kontkat ble etablert, og ca 4 timer seinere kom Synnøve.
Hun ble satt i arbeid, men siden geitene var ekemplariske og kom hjem på egen hånd etter den første pangstarten, så ble det fjøsstell på henne.
Synnøve er en ivrig turgåer, og siden vi holder hus rett under den mektige Lauvdalsbrea, var det et av alternativene for tur. Siden været fortsatt var “stabilt ustabilt” var vi innom tenkeboksen før vi tok avgjørelsen.
Men vi gikk for topptur. Kristin kjørte oss til stien som går opp på baksida, mot Hemsedal. Det er ikke fotturister som går opp der vi holder til, der er det for bratt.
Som skiltet viser er det umerka sti, men i starten er det så oppgått at stien er lett å følge. Nærmere toppen blir det litt vanskeligere da det er mye stein og derfor ikke så lett å se hvor stien går videre.
Før vi kom helt til toppen fant vi oss en litt lunere plass hvor vi koste oss med medbragt niste. Ikke så merkelig at det var kaldt i fjelle når en ser hvor mye snø som fortsatt ligger igjen.
Og så var vi på toppen, 1597 moh, hvor det var satt opp postkasse med bok, siden sist jeg var her (2 år siden).
Kart over området. Stølen ligger nederst ved enden av veien, rett over der det står 1 km. Stien vi gikk opp er stipla i venstre side, men vi snudde ikke og gikk ned, men fortsatte oppover mot toppen.
Og selv om det var litt gråvær så er det ganske imponerende utsikt.
Turen ned måtte vi jo gå på “framsida” slik at vi fikk utsikten ned til stølen, men der er det ingen sti og ikke spesielt egna turtereng. Helt der nede ligger stølen.
Og det er litt skremmende og tenke på at disse sprekkene fort kan resultere i ras.
Herfra måtte vi gå ned på baksida, ned mot det nederste av Breatjønnan, langs elva og rundt for å komme “hjem”. Vi hadde flaks, regnet gikk rundt oss helt til vi kom så langt at vi så setra, da kom det for fullt. Jammen godt Kristin hadde god fyr i ovnen så vi fikk tørka både oss selv, klær og støvler i seterbua. Akkurat 3 timer brukte vi på turen, og det må en vel kunne si seg fornøyd med.
Neste etappe kommer, det er fortsatt litt over ei uke igjen av “sommerjobben”, så følg med folkens………………
#topptur #Brea #støl #seterliv
Seterbudeia fikk en tøff start
Hjemme igjen etter 2 uker som geitebudeie, så nå er jeg altså tilbake i internettets verden.
Rett fra Dansefestival til seters. Vi ankom stølen og fant Kristin (den andre budeia) og mannen, som hadde stelt i helgen. Mannfolka skulle på jobb på mandag, så de reiste begge to etter at vi hadde spist årets første stølsmåltid.
Da det var tid for melking var det ingen geiter å se, så da var det bare å traske i vei for og leite, men fjellet er stort. Etter en tur over myrer og gjennom vier uten å finne de, eller rettere sagt, jeg mente å se noe som lignet geiter, men det var så langt vekk, og så nærme en vei at jeg returnerte til setra og tok i stedet bilen for å se om det var geiteflokken jeg hadde sett. Siden jeg tok første turen i gummistøvler var gnagsår et faktum. Det var bare å få på gnagsårplaster og fjellstøvler og gjøre klar for ny tur. Det jeg hadde sett var nok geiteflokken, eller hvertfall ca halvparten, for da jeg omsider kom tilbake til setra med den så var vi fortsatt i manko på omtrent halve flokken. Da var det ny runde, og siste geita var tydeligvis syk og orka ikke holde følge med resten av flokken, så den måtte jeg “skyve foran meg” siste stykket før vi var hjemme i fjøset. Det ble vel ca 1 mil vandring, og seint før vi omsider var ferdig med å melke alle de 127 geitene den første kvelden.
Derfor drøya vi litt morran etter. Men nå slapp vi med to av geitene som hadde vært syke, sammen med resten av flokken.
Jeg tror vi fant ut at det var årsaken til at de ikke fant veien hjem, sjefsgeita hadde vært syk og ligget hjemme i fjøset.
Rette sjefsbudeia, altså innehaveren av stølen og geitene, hadde rydda i et gammelt hus og funnet garn som vi skulle ha til ledige stunder. Hun ønska å lage lappeteppe til å ha på stølen, så her ble det strikka lapper i alle mulige farger og mønstre.
Men selvfølgelig unte vi oss et lite glass til arbeidet. Til og med onsdag var vi to enslige budeier som melket geiter og strikket lapper, men været var ikke av det mest innbydende, så vi fyra i ovnen og koste oss innendørs, vi holder tross alt til på ca vel 1100 moh.
Neste “etappe” skriver jeg om i neste blogg, så her er det bare å henge med…………
#stølsliv #geiter #melking