Det er alltid trivelig å få besøk når vi er på stølen, . 

 

Vi måtte en tur på butikken og handle inn mat, og da er det muligheter for å få både internett og skikkelig telefonkontakt. Jeg hadde lagt ut en liten “invitasjon” på FB om det var noen som ville komme og hjelpe til, vi trenger nemlig både “innejente og gjeter”. Så da vi var fremover til bygda så jeg at jeg hadde fått positivt svar, kontkat ble etablert, og ca 4 timer seinere kom Synnøve. 

Hun ble satt i arbeid, men siden geitene var ekemplariske og kom hjem på egen hånd etter den første pangstarten, så ble det fjøsstell på henne.

 

Synnøve er en ivrig turgåer, og siden vi holder hus rett under den mektige Lauvdalsbrea, var det et av alternativene for tur. Siden været fortsatt var “stabilt ustabilt” var vi innom tenkeboksen før vi tok avgjørelsen. 

Men vi gikk for topptur. Kristin kjørte oss til stien som går opp på baksida, mot Hemsedal. Det er ikke fotturister som går opp der vi holder til, der er det for bratt.

Som skiltet viser er det umerka sti, men i starten er det så oppgått at stien er lett å følge. Nærmere toppen blir det litt vanskeligere da det er mye stein og derfor ikke så lett å se hvor stien går videre.

Før vi kom helt til toppen fant vi oss en litt lunere plass hvor vi koste oss med medbragt niste. Ikke så merkelig at det var kaldt i fjelle når en ser hvor mye snø som fortsatt ligger igjen.

Og så var vi på toppen, 1597 moh, hvor det var satt opp postkasse med bok, siden sist jeg var her (2 år siden).

Kart over området. Stølen ligger nederst ved enden av veien, rett over der det står 1 km. Stien vi gikk opp er stipla i venstre side, men vi snudde ikke og gikk ned, men fortsatte oppover mot toppen.

Og selv om det var litt gråvær så er det ganske imponerende utsikt.

Turen ned måtte vi jo gå på “framsida” slik at vi fikk utsikten ned til stølen, men der er det ingen sti og ikke spesielt egna turtereng. Helt der nede ligger stølen.

Og det er litt skremmende og tenke på at disse sprekkene fort kan resultere i ras.

Herfra måtte vi gå ned på baksida, ned mot det nederste av Breatjønnan, langs elva og rundt for å komme “hjem”. Vi hadde flaks, regnet gikk rundt oss helt til vi kom så langt at vi så setra, da kom det for fullt. Jammen godt Kristin hadde god fyr i ovnen så vi fikk tørka både oss selv, klær og støvler i seterbua. Akkurat 3 timer brukte vi på turen, og det må en vel kunne si seg fornøyd med.

Neste etappe kommer, det er fortsatt litt over ei uke igjen av “sommerjobben”, så følg med folkens………………

#topptur #Brea #støl #seterliv