Tekslehøgget i finværet kan anbefales

Dagens tur kan absolutt anbefales. Ok, ja det er litt slit å komme opp dit, men når du først kommer opp så kan jeg love deg at det er verdt hvert eneste skritt. Stedet er Teksehøgget. Turen starta hos ene venninna mi fra barneskolen, der vi møttes for felles avreise. Men utsikten mot målet var jo bare helt knallbra i det kjempeflotte været vi hadde i dag. De skyene vi så var jo bare til pynt.

Det er bomvei for å komme til parkeringsplassen, så ha med en 50-lapp. 

Bilen ble parkert, fjellstøvler og sekk med niste ble tatt på, og så var vi i gang.

Skiltene er ikke så store og står lavt nede ved bakken, men etter første bakken på skogsbilvei går stien inn i skogen.

Et stykke oppe i stien traff vi på en liten huggorm som sleit med å finne no sted å gjemme seg, så jeg fikk faktisk et bilde, men om den syns gå godt er vel tvilsomt.

Stien starter ikke så veldig bratt, men det blir verre. Det ble en del pauser på siste oppstigningen, men etter et par hundre høydemeter ble det skriving i boka (den var forøvrig utskrevet så vi måtte ta permen til hjelp). Det er vel nesten ikke mulig å tanke seg no bedre lunsj enn med den utsikten i det kjempeflotte været, etter en skikkelig økt med høy puls.

Etter en god pause vandra vi rundt oppe på toppen, til øverste punkt som er 721 moh.

Sigdal og Eggedal, Andersnatten med Norefjell i bakgrunnen.


 

Her kan en skimte Gaustadtoppen litt til venstre fra midten.

Over mot Rollag, Trillemarka og opp mot Eggedal og Norefjell, Andersnatten på høyre side foran det snødekte fjellet.

Sørover mot Kongsberg og Knuten.

Mot Sigdal og Modum

360 graders utsikt, kan det bli bedre?

Og så var det klart for hjemturen. Bratt nedover også, knallsol gir selvfølgelig skygge, og etter en slik tur er det godt å få no lettere fottøy på beina.

Tekslehøgget er helt fantastisk, det må bare oppleves 🙂

Men som om ikke denne turen på litt over 2 timer (+ kjøring da), så var mandagsturen utsatt til i dag, så da ble det enda en tur, men ikke så bratt og høyt. Vi tok en tur på Gamle kirkevei i Vikersund

Veldig flott kveldstur, spesielt i slikt flott vær. Men da var jeg klar for sofaen etterpå. Nok trim for i dag 🙂

#tekslehøgget #topptur #gamlekirkevei #trim #helsebot

 

Endelig

Det er vår og jentegjengen har vært ute på årets første “topptur”. Toppen i dette tilfelle var Vingen, toppen av Vikersundbakken. En superflott tur i hyggelig lag, kan det bli bedre? Med niste i sekken traska vi oppover, vi tok ikke trappene da de er litt slitsomme for dårlige knær, men veien er kjempefin den også. Og så er det jo så super utsikt når en kommer på toppen. Litt vind, men nista ble fortært, noen mellomleggspapir og plastposer så sitt snitt til å stikke av i vinden, men ble raskt henta inn igjen.

Det er rart det der, men turen ned tar mye kortere tid enn opp 🙂


#vikersundbakken #vingen 

Skriving er terapi

Når en tar en liten runde rundt på blogginnlegg så er det vel ganske tydelig at mange bruker bloggen til egenterapi. Ja, skriving er god terapi, og jeg har selv benytta meg av teknikken når jeg har følt behovet for det. Livet er ikke bare en dans på roser, for roser har som kjent torner. Det betyr at de aller fleste av oss er nedom kjelleren i kortere eller lengre perioder. Jeg har brukt dagbøker som terapi, og det har funka bra, men selvfølgelig hender det at en må ty til noen samtaler med fagfolk for å komme ut av det også.

Første dagboka mi er innledet med følgende tekst, og jammen har det blitt noen opp gjennom årene.

Etter at jeg starta bloggen har jeg faktisk ikke skrevet dagbok. En av grunnene er nok at min nye tilværelse som pensjonist har føltes så utrolig bra. Men jeg føler nok at jeg er litt tilbakeholden med å utfolde meg i samme grad her på bloggen, sammenligna med en privat dagbok, så om behovet dukker opp igjen så tyr jeg nok til boka…..

Øvelse gjør mester

Sist helg hadde vi buggkurs (svenskebugg). Noen var helt ferske på dansegulvet, mens andre hadde vært innom kurs før, så for en instruktør blir det litt utfordringer å få med de nye samtidig som de øvede ikke kjeder seg altfor mye. Jeg håper vi klarte å få til en ganske bra balanse, og håper de aller fleste stiller opp i dag på oppfølgingstimen.  Alle ble hvertfall kjempeflinke etter de 6 timene vi hadde i helgen, så nå er det bare øvelse og atter øvelse som utvider dansen med nye turer og varianter. 


Bildene er henta fra andre arrangementer. 

Jeg har nok sagt det tidligere også, men dans er trim, glede, sosialt og gir mange fine opplevelser. 

Etter at vi er ferdig med oppfølgingskveldene, 2 før og 1 etter påske, så blir det tre kvelder (1 kveld pr uker) med kurs i ei av de andre bygdene i kommunen, oppdrag fra et bygdekvinnelag. Det blir kjempespennende.

Årets første fjelltur

4 generasjoner på tur. Etter langt om lenge i bil (synes hvertfall de minste) starta vi med pizza-lunsj på kroa. Så fant vi hytta der vi lånte parkeringsplass, før vi satte på oss skia. 

Været var strålende da vi gikk inn på kroa, men dessverre kom det snikende noen skyer mens vi koste oss med lunsj, typisk.

Den eldste på 90, den yngste på 2 1/2 år fikk begge på seg ski, og ut i løypa bar det. Sprekt av begge to. Den nest minste, som blir skolejente til høsten, var nok nesten den sprekeste og tøffeste, der gikk det unna, mens den 3. minste (som skal konfirmeres neste år) prøvde å legge seg midt i løypa, ikke helt frivillig trur jeg, hihi.

Minsten og mamma´n gikk ikke så langt, det gjorde vel ikke vi andre heller, men vi fikk i alle fall prøvd skia.

Etter turen smakte det med kaffe, kakao, boller og sjokolade.

Takker hjerteligst for lån av både parkeringsplass og hytteveranda.

#skitur #generasjoner

Kutt røyken………

I dag har jeg faktisk et lite jubileum, 11 år siden jeg fant ut at jeg skulle se hvor lenge jeg kunne klare meg uten røyk. Jeg hadde selvfølgelig fått mange kommentarer og velmenende råd tidligere, om å kutte røyken, men i mitt hode var jeg ikke klar, jeg ble vel heller litt provosert, selv om det var aldri så barnslig.

Jeg hadde prøvd en gang før, og klarte å holde meg i ca 1 år før jeg sprakk. Karakteren var ikke god nok da jeg havna i “dårlig selskap”.

Men så for 11 år siden ble jeg så dårlig at jeg lå rett ut i 2 dager, uten å orke å tenke på verken mat eller røyk. Så når jeg omsider begynte å komme meg til hektene så tenkte jeg at jeg kunne jo se hvor lenge jeg greide å la røyken ligge, da hadde jeg starta med et par dager, og jeg skulle ikke slutte bare se hvor lenge jeg kunne la det være.


 

Den første tida fant jeg vel ut at det ikke var røykesuget som var det verste, men vanen. Jeg tok meg i at jeg automatisk tok etter røykpakka i lomma, så jeg måtte tenke meg om for å koble over til å innstille hjernen på at jeg ikke behøvde den røyken.

Jeg har prøvd å smake flere ganger etterpå, men det er bare for å konstatere at det er helt greit å la røyken ligge. Så fra å være storrøyker i maaaaange år, er jeg nå absolutt fornøyd med å ha herredømme over røyken, i motsetning til før da den hadde herredømme over meg.

Jeg har ikke blitt rik, men forhåpentlig fått bedre helse for, pengene har nok heller gått med til andre mer opplevelsesrike aktiviteter.

Jeg hadde en oversikt på hva jeg sparte de første årene, og det var ganske skremmende summer som gikk opp i røyk. Jeg prøvde meg derfor på en Røykesluttkalkulatoren på Din side og fikk følgende svar.

Har du vært røykfri i 2952 dager har du spart 154.980 kroner.

(Illustrasjonene er hentet på nettet)

#røykeslutt 

Med mamma på tur

Jeg håper jeg har arva genene etter min mor, og er like sprek som henne når jeg nærmer meg 90.

Jeg var opp til Madonna statuen i Trillemarka i mai, men siden flere turvenner hadde lyst til å gå turen, og det har vært noen skjerpaer på farten og lagt steinheller og trapper i sommer, riktignok en litt annen løype enn den vi brukte sist, ble det målet for dagens tur. 6 stk inkludert mamma dro vi oppover. 

Tåka lå ganske tykk, og det var både snø og kaldt.

Men vi hadde kledd oss godt, og traska i vei.


 

Bare vi kom oss over tåka var det superfint vær.

Men da vi kom så langt at det var et dalsøkk igjen begynte mamma å føle at knær og bein ikke ville gå lenger, hun skulle jo tross alt ned igjen også. Med litt snø og is så spenner en seg litt ekstra. De 4 andre gikk til toppen, mens mamma og jeg snudde og gikk tilbake i rusletempo. 

Uansett er det deilig å komme seg ut i naturen, og at det ble en flott tur er det ingen tvil om.

En liten stopp ved Soneren, med Andersnatten i bakgrunnen, på vei hjem.

Og for noen flotte farger.

#høst #fjelltur 
 

Den store turdagen

Det starta en tidlig formiddag med “kryss i taktet”, eller på himmelen. En kjempeflott dag for 2 pensjonister på tur.

Kongsberg har mange flotte turmuligheter, og i dag valgte vi en tur langs Lågen.

Labro, her snudde vi.

På koseturer tar en pauser på krakken, 

gjerne med litt kviklunsj.

 

Og etter gjennomført tur ble det en nydelig rekesalat på Møtepunktet kafe

Så var det videre til neste tur med tidligere kolleger.


 

Flott på høstfjellet

I dag ble det en flott tur til Pershovda. Tror jeg lar bildene tale for seg selv. 


 

Trysilrypene….

En ny erfaring, Trysilrypaløpet skulle prøves. Nina og jeg dro fredag etter at hun var ferdig på jobb, og etter noen timer og veldig mye kø, kom vi oss omsider til Trysil og fant Park Inn, fikk sjekka inn, kjørt og henta registreringsnummer med tilbehør.

Etter et glass vin og avslapping i trivelig selskap ble det ei god natt søvn.

Og det her var utsikten vi våkna til.

Litt grått og tåkete, men ikke regn, så vi var klare for tur.

Buss fra og til startområdet, og hvem var det som var sjåfør? Jo ei som har vært med i swingklubben. Kjempetrivelig gjensyn.

Det starta oppvarming. 

Men så var vi klare for start.

Litt tåka og grått i starten


Men etter hvert lysna det litt, og vi fikk litt mer sikt


Etter halvgått løp var det deilig med varm kakao og niste

og tåka kom og gikk.

Og så var det resten igjen. To lykkelige ryper nådde mål etter 13 km, 4 timer, hvorav 1/2 times matpause, to drikkestasjoner og noen stopp for klær av og på.

Nina påsto hun ikke hadde hatt tid til å stoppe for å ta et eneste bilde (så det var altså min jobb), men som den “freeken” jeg er så hadde jeg selvfølgelig med meg selfistanga mi.

Men sånn er det bare når du drar på tur med en pensjonist mente jeg 😉

Vi fikk til og med pin med Trysilrypa 2016 etter målgang.

Så fornøyd med oss selv at når vi var tilbake til hotellet og hadde fått en god dusj mente vi at det var vel fortjent med en kald pils

Nå er vi klare for Rypenes aften med Truls Svendsen.

#trysilrypa