En ny erfaring, Trysilrypaløpet skulle prøves. Nina og jeg dro fredag etter at hun var ferdig på jobb, og etter noen timer og veldig mye kø, kom vi oss omsider til Trysil og fant Park Inn, fikk sjekka inn, kjørt og henta registreringsnummer med tilbehør.
Etter et glass vin og avslapping i trivelig selskap ble det ei god natt søvn.
Og det her var utsikten vi våkna til.
Litt grått og tåkete, men ikke regn, så vi var klare for tur.
Buss fra og til startområdet, og hvem var det som var sjåfør? Jo ei som har vært med i swingklubben. Kjempetrivelig gjensyn.
Det starta oppvarming.
Men så var vi klare for start.
Litt tåka og grått i starten
Men etter hvert lysna det litt, og vi fikk litt mer sikt
Etter halvgått løp var det deilig med varm kakao og niste
og tåka kom og gikk.
Og så var det resten igjen. To lykkelige ryper nådde mål etter 13 km, 4 timer, hvorav 1/2 times matpause, to drikkestasjoner og noen stopp for klær av og på.
Nina påsto hun ikke hadde hatt tid til å stoppe for å ta et eneste bilde (så det var altså min jobb), men som den “freeken” jeg er så hadde jeg selvfølgelig med meg selfistanga mi.
Men sånn er det bare når du drar på tur med en pensjonist mente jeg 😉
Vi fikk til og med pin med Trysilrypa 2016 etter målgang.
Så fornøyd med oss selv at når vi var tilbake til hotellet og hadde fått en god dusj mente vi at det var vel fortjent med en kald pils
Nå er vi klare for Rypenes aften med Truls Svendsen.
#trysilrypa
Jeg var med to år på rad, og det var litt gøy 🙂 Men siste gangen var det så mange DRITA-fulle folk under selvet løpet, som spydde rett rundt hjørnene ved hotellet der etc, så jeg synes det mistet litt sjarmen 😀 Men selve turen, og alt jeg og min venninne koste oss med var koselig altså 🙂
frodith: Det har muligens forekommet i år også, men vi har ikke sett så mye til det akkurat. Men, ja vi har sett at noen har fått litt mye “tørstedrikke”.