Jeg håper jeg har arva genene etter min mor, og er like sprek som henne når jeg nærmer meg 90.
Jeg var opp til Madonna statuen i Trillemarka i mai, men siden flere turvenner hadde lyst til å gå turen, og det har vært noen skjerpaer på farten og lagt steinheller og trapper i sommer, riktignok en litt annen løype enn den vi brukte sist, ble det målet for dagens tur. 6 stk inkludert mamma dro vi oppover.
Tåka lå ganske tykk, og det var både snø og kaldt.
Men vi hadde kledd oss godt, og traska i vei.
Bare vi kom oss over tåka var det superfint vær.
Men da vi kom så langt at det var et dalsøkk igjen begynte mamma å føle at knær og bein ikke ville gå lenger, hun skulle jo tross alt ned igjen også. Med litt snø og is så spenner en seg litt ekstra. De 4 andre gikk til toppen, mens mamma og jeg snudde og gikk tilbake i rusletempo.
Uansett er det deilig å komme seg ut i naturen, og at det ble en flott tur er det ingen tvil om.
En liten stopp ved Soneren, med Andersnatten i bakgrunnen, på vei hjem.
Jeg ble spola tilbake til en artig episode da jeg leste Frodits innlegg om å ha blitt voksen. På 90-tallet bodde og jobba jeg i Oslo, og selvfølgelig hendte det at vi var “på byen”. Og etter en slik utskeielse kapra min venninne og jeg en taxi for å komme oss hjem. Stemningen var upåklagelig, og av ukjent årsak lurte jeg på om sjåføren ville høre hva ho bestemor gjorde når no batt løddær? Og det ville han, så jeg dro hele historia som lyder såher:
Nå ho bestemor batt løddær, da fant ho seg fyst en hespil, a den laga ho seg et nykkle. Så fant ho fram sneiær, kasta opp og så bynte ho på svikken.
Hvorpå sjåføren kom med følgende kommentar; ho kom seg vel igjen da?
Bursdag er stas, og i går var det felle bursdagfeiring for to av gullungene til bestemor, henholdsvis 13 og 5 år.
Og etterpå var det dansekveld. Siden vi denne gangen var litt for mange damer ble vi enige om å kjøre litt øvelse på at herrene fikk danse med to damer hver. Kjempeartig.
Men nå er det mandag. Jeg fikk spørsmål om å bli med som hjelper på grunnleggende datakurs på Frivilligsentralen, selvfølgelig, kjempeartig. I dag er det andre kursdag, så jeg må nok gjøre meg klar og komme meg avsted.
Skikkelig fornøyd med handleturen i dag. Tenk å få tre digre handleposer for under 2000 kroner.
og i tillegg mer rabatt enn sluttsummen på regninga. Trudde nesten ikke det gikk an, men når en handler på salg kan det tydeligvis det.
2 kjoler, 5 topper, 2 sengesett, 2 laken, 12 gardinlengder og en hemmelig gave.
Tenk å godt det er å ikke være hekta på siste mote, da hadde det nok ikke blitt mye i posen for den summen.
Kvelden blir nå tilbragt i sofaen med litt strikking, en liten kar er på overnatting og det betyr vel en tidlig søndag morgen. Riktig god lørdagskveld.
Som jeg skrev i går så var det bakedag. Synnøve og jeg skulle prøve oss på lefsekling. Oppskriften vi brukte er en familie oppskrift, og det finnes nok sikkert utrolig mange varianter. Den kan også finnes i boka Mat fra Numedal der en også kan finne mange andre fine mattradisjoner og matopplevelser fra hele Numedal.
I dag skal vi prøve oss på baking av lefsekling. Tanta mi bakte mye, så oppskrifta er opprinnelig fra henne, men mamma bruker den og det gjør også døtrene mine, så vi kan vel kalle det en familieoppskrift.
Men nå er det altså jeg som skal prøve, jeg som alltid har sagt at jeg ikke tar jobben fra bakeren. Som pensjonist og full av trang til nye utfordringer, så har jeg faktisk havna på noen prinsipper som må gravlegges.
Anne pleier å bake når vi har ansvar for kaffekokinga, og det hadde hun selvfølgelig gjort i går også. Og godt var det, for det var kjempemange som kom for å danse i går, kjempemorro 🙂
Lefsene er ferdig bakt, kommer nok noen bilder seinere, og prinsippet om at jeg ikke tar jobben fra bakeren måtte herved gravlegges.
Ja hva betyr det? Jeg lærte av bestemor at på søndag skulle en ikke gjøre no arbeid utover det en måtte for å stelle dyra og lage mat. Men mye har endra seg siden den gang. Når alle jobber utenfor hjemmet må en nødvendigvis ta helgene til hjelp for å få gjort det som må gjøres. Nå er jo jeg pensjonist og har hele uka tilgjengelig, men når min kjære fortsatt er i full jobb, ja da er det en del ting som skal gjøres og som det helt klart er både praktisk og mye hyggeligere å gjøre i fellesskap.
I lengre tid har soveværelset vært under utbedring. Jeg har fjerna gammel tapet, og i går skulle vi få satt opp nye, men så viste det seg at tapetlimet vi hadde var ubrukelig. Etter en liten sjekk var vi enige om at taket burde få et nytt strøk maling, så derfor ble det maling istedet.
Men bestefar hadde jo lova barnebarna at de skulle få være med å sage ned busker langs bekken.
Det skulle fjernes rusk og rask slik at det kun sto igjen det som skal bli til ved, som skal hugges seinere i vinter.
Og da måtte vi selvfølgelig også ha rast i den flotte høstsola. Det må vel være å holde hviledagen hellig?
