Oppskrifta jeg brukte er Drops 107-38, men garnvalget er no rester av Ullrikka og Amor, og i kanten øverst hadde jeg, i stedet for Amor, med no fansy bommulsgarn som fulgte med i resteposen fra min søster.
I går var jeg ute på vår trivelige mandagstur igjen, den ble riktignok bare halvparten så lang som vanlig, men etter denne influensarunden må nok kondisen hentes inn igjen i “sakte kino”. Kondis er ferkvare har jeg lært, ikke sånn som samboeren sier; han sparer på den til han evt får bruk for den en dag.
Men nå er det jo snart påske, og da hadde det jo vært trivelig å kunne ta en tur på fjellet med en skitur.
Siden jordet er oppkjørt med utallige løypevalg, er det vel tid for å ta en prøvetur på ski igjen også.
Jeg prøver stadig å komme meg opp og foreta noen aktiviteter, men jeg må nok innrømme at jeg er en skikkelig sofagris. Det beste jeg kan tenke meg, nest etter å reise og oppleve nye steder da, er vel å sitte i sofaen med et håndarbeid, og det blir det jo ikke mye aktivitet av 🙁
Siste prosjekt av restegarn ble et nytt sokkepar. Men så har jeg også fått litt tidsfordriv til påske, puslespill med 1000 biter, phuuu. Det kan nok gå både ei og flere påskehelger før det blir ferdig.
I over 3 uker har influensaen hatt bolig i kroppen min, men nå må det vel snart være på tide at den flytter ut?
Det starta ganske etter oppskrifta med smerter i alle muskler som finnes i kroppen, slapp og uvel med feber og hoste, og et par dager ble kroppen oppbevart i horisontal stilling. Men det skjer jo alltid noe, så jeg kara meg rundt og gjennomførte helgekurs i swing/bugg og var også med på å holde datakurs på Frivilligsentralen, og trodde influensaen var over. Men den gang ei, en lørdag morgen var jeg så svimmel at jeg stadig måtte sette sjøbein for ikke å gå over ende, og da varte jo det i flere dager før det var helt borte. Igjen var jeg optimist og trodde den ubudne gjesten var på tur ut, men burde selvfølgelig ikke tenkt den tanken. En fredag kveld tok jeg en neve nøtteblanding og putta i munnen, og plutselig kjente jeg en stikkende smerte på venstre side i kjeven, og en stor hevelse slo seg opp under øret og haka, ja – skulle nesten tro jeg hadde fått kusma. Men også det gikk jo over etter et par dager, men hosten og forkjølelsen ville liksom ikke helt gi slipp, så nå går jeg her da, og venter på at også den skal flytte ut.
Men når en ikke er i særlig form til de store fysiske utskeielsene så blir det i alle fall tid til litt mer fredelige sysler. Det har blitt en ponsjo, og foreløpig to par sokker med det tredje underveis, og i dag er det datakurs igjen.
Mye snø, veldig mye snø. Det resulterer i at det er tryggest å få måka litt av takene, i alle fall var det det hos mamma. Nå er både huset og garasjen måkt og mange kilo snø har havna på bakken, som før å lå på taket.
To på taket og mamma på 91 var nede på bakken og skuffa vekk alt som kom ned i veien og inngangspartiet. Sprek dame.
Og belønninga var brødskive, og ikke minst morsdagskake som vi vant på Lionsfest i går kveld.
Etter en tur til “by´n” med barnebarnet, fikk jeg meg en skikkelig overraskelse da vi kom tilbake til bilen, for det lå det parkeringsbot på ruta. Hva i h….. hadde skjedd, jeg hadde da satt igang appen og lagt inn god tid.
Men da oppdaga jeg det, jeg hadde betalt på feil reg nr. Sist jeg brukte appen og betalte parkering, var det nemlig på bilen til ei venninne av meg, og det hadde jo ikke jeg tenkt på da jeg starta parkering, at det var sist brukte reg nr som ble valgt.
Men å få tilgivelse av Q-park for en slik feil, nei det er helt umulig, det er bare å betale, både parkering og bot.
Men det viser seg at jeg ikke er aleine om å ha gått i denne fella, så jeg har sendt forbedringsforslag til easypark og bedt om å få defalt reg nr. i appen. For når jeg skal parkere med en annen bil enn min egen husker jeg å sjekke regnr. men vil gjerne slippe det når jeg bruker min egen bil.
Jeg har fått svar om at det er videresendt som forslag til forbedringspunkt, men det gjenstår og se om de er villig til å gjøre no med det. Det er klart at parkeringsselskapet tjener penger på at vi ikke husker at sist vi parkerte var med en annen bil. Tipper de har gjort en god del kroner på det.
Nå er det ikke lenger bare ei skiløype etter dette vidunderet, nei snart er hele jordet tråkka. Men en hel gjeng barnebarn har fått prøva både å sitte på, men også gå på ski.
En flott dag. Trur både voksne og barn har kost seg 🙂
Lenge siden sist jeg var innom bloggen her nå, men i dag kom det store vidunderet inn på gården. En gammal tråkkemaskin. Den skal vistnok brukes for å få frakta fram no ved fra mer eller mindre utilgjengelige steder, men det er jo skiløyper den egentlig er laget for å brukt til. Så da er det vel bare å vente å se da, om det blir no skiløyper som kan brukes til å øve inn den rette skiteknikken, hahaha.
Var en liten tur ute å prøvde føret i dag, men det var litt skare, og da butter det fort når det går igjennom, så det skal bli skikkelig bra å få ordentlige løyper å gå i.
Men på kvelden skulle vi på stjernekikking. Da var det de samme svingene opp igjennom for å komme til vulkanen San Antonio og mål om å se på stjernehimmelen. Men været var ikke spesielt innbydende til slike aktiviteter da det regnet og var ganske så overskya på himmelen. Vi fikk riktignok et lite glimt av Nordstjernen, men resten av stjernehimmelen fikk vi på storskjerm innendørs og med en utrolig engasjert foredragsholder. Han hadde også samlet en del meteorittsteiner som vi fikk se og kjenne på.
Neste dags utflukt gikk igjen først til samme sted, nemlig vulkanen San Antonio, men nå var det lyst og ingen stjernehimmel, derimot var det flott utsikt.
Videre gikk turen til hovedstaden Santa Cruze La Palma, hvor det ligger en kopi av Napoleons skute Maria, i gata.
Statuen fra Real Santuario de Nuestra Señora de Las Nieves ble altså fraktet ned til hovedstaden en gang i året, og da ble den oppbevart oppe på borgen. En dag var det duket for “kamp”, og da ble det skutt med kanoner fra skuta mot borgen, og likeså fra borgen mot skuta.
Etter en runde i byen og nede på hav-siden der alle de flotte balkongene pyntet husene, De skulle være et flott skue mot skipene som kom inn mot øya, så ble det også en spasertur oppom borgen.
På vei fra borgen for å få noe forfriskende før vi igjen tok fatt på turen tilbake til hotellet vårt, så møtte vi noen flotte haner i en tørrlagt elv.
En kjempeflott opplevelsesrik dag. Neste utflukt kommer seinere.