Jentetur til Stavern ble det i går. To av oss var med på Jentene på kyststien for 2 år siden, en kjempefin tur, men vi var vel enige om at vi gjerne tok turen igjen, men denne gang uten å gå i kø med alle de andre som fulgte med på “løpet”. Denne gangen var vi bare tre.
Vi parkerte på anvist parkeringsplass for Kyststien og startet fra Stavern og gikk mot Anvik. I starten gikk det mest gjennom skogen, og der er det jo artige motiver å ta bilde av.
Men så åpnet det seg opp med blankskurte svaberg og hav så langt øye kunne se.
Kaffepause må en jo ha.
Og litt niste er heller ikke å forakte. Vi var jo tross alt på tur…….
Etter å ha gått hele ruta fra Stavern til Anvik, en distanse på 11 km, var vi ikke så lystne på å gå den samme strekningen tilbake, så istedet ble det taxi tilbake til bilen,
og deretter gjorde vi en stopp i Stavern hvor vi inntok et bedre måltid på Skipperstua restaurant.
Så var det å ta fatt på hjemveien, men på Ulefoss ble fristelsen for stor,
så det ble en softis til dessert.
Kjempefin tur, så hjertelig takk for følge jenter. Gleder meg til neste utflukt.
Fer 13. året på ra har je vøre med Kristin å mjølka geitær på setra. Fyste åre va je rekti nok bære me i frå tosdan te sønndan, men ha vel ti de att døm to siste åra, da har vi vøre i 14 dar.
Døm 12 siste har bestemor/tante hatt med ongær som vi trur har kosa seg vølsomt og har fått minner fer live.
I år hadde Alf og je me uss hass to barnebarn i vår bil, Kristin hadde me seg minne i «seterbussen» oppover om lørdan.
Som vanle hadde vi campingvøgna på slep, så non sku såvå i seterbua og andre i vøgna.
SjøL om vi hadde regn på tur oppover, hadde de vøre rekti fint sommåsrvær dær au i lange tier, å med lite vatten, gjælt de å spara . Om sønndan kom de en liten kar te, som blei kjørt oppover a far sin, han skulle au få vara me bestefar non dar.
Ongæn kosa seg med my god mat, døm fekk no norskopplæring om fersjellen på skj og kj lyden, (ingen fekk værken skjøttkaker æll no i skjøleskapet før døm kunne sei det rekti), og en masse kos med killingæn. Litt hjølp med mjølkinga fekk vi au i tellegg te at døm leika, tegna og fekk sjå litt på nelasta filmær på dessa pæddun sine.
Nå vi fekk hjølp i fjøset a døm små, ja da vanka det en «geitebæsj» eller fleir (M).
Men de e rart å go matlyst en får innpå fjællet, så fer å fylle opp matlagere, måtte vi en tur te Ål. Vi tok plass i «seterbussen» å tok turn. I tellegg te mat, blei de is på ongæn.
Utsagn få eine jentongen: «Vi lager ikke vond mat på setra».
Onsdan drog bestefar heimatt me sine, og Kristin og je blei att med ei «hjølpebuddeie» og to «småbuddeiur». Tosdan kom nytt besøk, langveigsfaranes, fer de unge paret kjem i frå Polen.
Tri dar i viko måtte vi opp å byne mjølkinga ve hæll fem tia, så vi va fæli te mjølkebiln henta mjølk ølite over sju, og på fredasmårån fekk vi jammen hjølp a døm.
Seinære på dagen drog døm viære å sku over te vestlandet.
Me lite vatten i ølla, måtte vi fram te gårn, der fekk vi låne dusj sjøl om gårdsfølka sjøl va på feri.
Etter ei viko på setra va det ti fer å sende heim døm tri siste ongæn. Mamma og pappa kom oppover, låg over ei natt å så reste ælle 5 heimatt. Mann te Kristin kom au oppover på hæljebesøk.
De blei vældi stille nå Kristin og je blei att åleine, å i telegg hadde eigeræn annongsert at døm skulle ta stællet lørdaskvælln og søndasmårån. Døm va utpå vatnet og sette ut gån om lørdaskvælln, og tok det oppatt om søndan med fleire fine ørretær.
De ennte med en fertryllanes go fiskemedda.
Men så på tisdan fekk vi nytt besøk. Da kom gamlaste dåtterdåtter mi, som har vøre med nesten hvert år sea 2007, å ei venninne, og like etter kom et vennepar. Vi rakk bære å ønske vælkømmen, å så bar de rett te fjøse. En masse hjølp jole at mjølkinga gikk vølsomt fort detta stælle.
Ettepå kosa vi uss me 3 rettærs medda. Fyst va de skinke, asparges å eggsmør med gvitvin te, så va de kjøttkakur i bron saus, potteter, gulrøttær og brokkoli, med rauvin attåt, å te dessær va de pavlova å solbærvin.
Ny tilemårrå, før sola har sti opp, men sjøl om gjestæn sjøl har mjølkekyr, å skulle ha en feridag, så stile døm opp hæll fem og va med på mårråstællet.
Ny rekord, så vi va fæli med stælle ællt fer tile, vi kunne minst søve en hælv time te. Men det blir my dag nå en e oppe så tile.
Geiteeigærn har døm siste åra hatt et prosjekt her på setra, ho har sett att ei heil kørv med gån, å non gamle bønne lappær, me ønsje om at vi som e her som avløyserær ske binne fleir lappær te slomreteppe. Te og me gjestæn våres har vi sett te å binne lappær, så neste år regnær vi me at vi har nok te heilt teppe. Je har ti på mej å hekle i hoppes ælle lappæn te teppe, så da må je vel oppatt te neste sommår au.
Dessa ongjentun hadde planer om fottur i fjællet, men med regn å atter regn, blei det et par fisketurær. Døm prøva seg med stång, men hadde ikkje fiskelykka med seg, så det blei ingen fisk.
Vældi trivlig med besøk, men etter at venneparet reste att etter ei overnatting,
å ongjentun drog etter to, så blei det stille i seterbua.
Være skiftær fort på fjællet, så i goværstimæn prøva vi å vara ute å nyte omgivlsæn.
Den årlige turen til geitesetra var planlagt til de to første ukene i august. Når Kristin og jeg kommer sammen så går det meste på dialekt, vi vokste tross alt opp i samme bygd og gikk på samme skole. Hun fortalte om foredrag om dialekt i forbindelse med Middelalderuka der Sylfest Lomheim hadde vært og holdt foredrag. Hun hadde fortalt han om vår sommerjobb med geitemelking på setra, og fikk jammen med hilsen til meg også. Kristin er en foretaksom dame, og har vært med på å legge inn dialektord i en database som nå er lansert https://www.numedalsmal.no/
Jeg velger derfor å skrive et innlegg på min dialekt. L= tykk L
På setra vi e har vi ikkje strøm, så da må vi bruke aggregat fer å få strøm te mjøLkemaskin.
Nå vi mjøLkær geitæn på setra, e de faste rutiner fer hå som ske gjøras.
Fyst må mjølkeanlegge klargjøras. De betyr at vi kjører vart vatten imøllom anlegge. Røyræn må tømmas, silvatt må settas på, å slangen settas i mjølketanken. Te slutt må mjøLkeorgana settas i mjøLkeposisjon.
Så kan vi sleppe geitæn inn på mjøLkebenken, der døm får mjøL.
MjøLkinga:
Fyste steg e å vaske jur og spenur,
etter de må vi mjøLke et par spritær fer å sjå om mjøLka e fresk og fin.
Nå de e sjekka, kan vi setta på maskin.
Etter at geita e fæli mjølka, spreiær vi med jodd på speneåpningen
å smør resten av spenun å juret med smurning.
Da kan vi sleppe ut att døm fæLimjølka geitæn, å få neste bøLing innpå benken.
For det er godt og varmt om dagen, både ute og inne.
Men nå må jeg nok snart starte med forberedelsene til oppdrag “seterbudeie”.
Neste lørdag starter ferieavløserjobben, som varer i 2 uker, på dette fantastiske stedet her (setra i bakgrunnen innimellom all myrulla).
Og slår værmeldinga stikk så ser det nesten ut som vi skal få kjenne litt regn på kroppen, og temperaturen blir litt lavere på 1100 moh enn det er her i lavlandet.
Men når vi drar må vi jo ha med seg litt av hvert.
I tillegg til barnebarn og campingvogn (ekstra soverom), så trenger vi jo no klær og mat. Mat ja, det pleier det å være veldig bra med, så det går nok skeis med vekta denne gangen og 🙁 Men det problemet får bli etter at oppdraget er utført.
Når skole og barnehage har ferie, ja da må bestemor trå til når mamma og pappa må på jobb. Veldig trivelig å ha besøk av både små og litt større jenter, og spesielt trivelig er det når vi blir invitert på grillmiddag med både bading og seterbesøk.
Like under Andersnatten, og med utsikt til Soneren må en vel kunne si at omgivelsene er helt fantastiske, og her ble det servert grillet både kjøtt, kylling og pølser, og med salater og “toffelstappe” til. Etterpå var det is med nyplukka bringebær.
Jeg tror både små og store koste seg, ikke minst de to minste som fikk leke med to små nydelige kattunger.
I det flotte været var det innlagt bading på vei opp til setra, som vertskapet vårt driver. Supergodt badevann, og alle ble vi våte gitt.
Neste stopp var Grøset seter, og her ble det besøk i sauefjøset.
Kuene var ikke ferdige til å komme hjem til melking, så det ble litt venting mens de ble hentet hjem. Veldig kjekt med GPS på dyra så en veit hvor de er.
Og så var de på plass klare til melking.
Stor takk for en meget flott og opplevelsesrik dag.
Med overspenningsvern og det som skal sikre at tordenværet ikke skal gjøre skade på det elektriske inventaret har heldigvis ikke fryser, kjøleskap, eller andre maskiner gått føyken, men tre sikringer hadde slått ut.
Men vi har en luring inn i veggen, nemlig telefonledningen. Det meste som var kobla til den har fått seg en skikkelig knekk. Hustelefonen var død, modemet lyste illevarslende rødt, og backupboksen min har ikke grønt lys lenger, to tunere var ute av drift og likeså projektoren som var kobla på den ene tuneren. Så her var det bare å begynne å nøste, så foreløpig veit jeg ikke om det er enda mer.
Men nå er mobildataen brukt opp for denne måneden, så jeg får fortsette når linja og nytt modem er på plass.
Relacom dukka opp og fikk ordna linja igjen, og nytt modem ble også anskaffet og er nå på plass. Mye som må definere på nytt når nettet får nytt navn og passord, så det har gått med litt tid å få kobla det opp igjen. Siden ingen av tunerne virker, så er det jo kjekt å ha appleTV, selv om linja langt fra er så rask at det går helt knirkefritt.
Da står det bare igjen å få reparert/bytta ut resten av det som ikke virker. Håper det blir lenge til neste runde.
Det er en strålende plass å være, selv om forteltet nesten dro sin vei første natta. Vinden tok tak og ene bardunen for over vogna og langt bortover plassen, stanga sto ikke imot og teltet kom inn for full fart. Etter å ha bardunert i bilen, med spansett, så sto det der det skulle til dagen etter, og da var det også slutt på vindbæret.
Tirsdag var første festivaldag, men oppstarten var ikke før på kvelden, så vi benytta dagen til en tur for å se oss rundt, og dro opp på Høvringen.
En fantastisk flott dag.
Her på Brekkeseter tok vi en stopp og koste oss med en is og den flotte utsikten.
En fantastisk fin dag, med en liten snartur nedover til Otta med litt handel og en kaffekopp.
Men så var festivalen i gang.
Sosialt samvær med dansevenner er også en del av festivallivet.
og ikke minst den fantastisk stemningsfulle gudstjenesten som blir avholdt hvert år. Bilde under ligger på Instagram på dansefestivalen.no og er med i en konkurranse, så det er bare å gå klikke inn på Instagram og stemme (like bilde).
I år var det Rune Rudberg band som sto for musikken
Er det ferie så er det ferie, da henger man campingvogna etter og drar på Dansefestivalen.
Men da vi skulle sette opp forteltet oppdaget vi at vi hadde hatt ubudne gjester i posen. Så nå blir det litt jobb når vi kommer hjem. Heldigvis var det kun det her som var ødelagt, så det skal vel gå greit å få fiksa tenker jeg.
Vi er som vanlig litt tidlig ute vi. Festivalen starter først på tirsdag, så mandagen blir som vanlig brukt til å ta en kjøretur over fjellet til Stryn med besøk hos ei venninne der.
Vågåvatnet
Grotli
Fortsatt en del snø på fjellet.
Etter nydelige vaffler og kaffe, og deretter fotbehandling for å forberede beina på flere dager med dans, tok vi middagen på kafe´ i Stryn sentrum.
Og så var det å ta turen tilbake forbi Strynevatnet og over fjellet.
Nye eventyr venter i dag, for noe må vi jo finne på før det starter opp med dans for fullt i kveld.
