I går ble potetlefsene bakt. Det er trivelig å bake når det er flere synes jeg, dessuten går det jo raskere enn å stå der helt aleine.
Gjennom Meny fikk jeg tak i litt store mandelpoteter fra Østerdalen, de ble kokt, skrelt og malt 2 ganger, siste gangen ble salt blandet inn. Så ble potetmosen satt på vent til dagen etter, da den ble tatt frem og tilsatt mel. Eltejobben fikk kjøkkenmaskinen ta, og deretter var det å lage emner, kjevle leiver og steike på takka.
Som jeg skrev i forrige innlegg skulle jeg komme tilbake med mer om rundturen vår på øya. Vi ble plukka opp utenfor hotellet, bussen hadde en runde og tok med noen fra flere hoteller i Santa Maria, som altså er den sørligste og nest største byen på øya.
Først kjørte vi til Murdeira, et område som (ref guiden) ble bygget opp av en Italiener, men alle leilighetene er for dyre og for langt vekk fra sentrum med butikker og restauranter. Noen av husene/leilighetene er solgt, men veldig mange står altså tomme.
Etter en liten luftetur her gikk turen videre forbi flyplassen og til Espargos som er øyas hovedstad og største by. Byen ligger midt inne på øya, og hadde kun ett hotell som ikke var åpent. I utkanten av byen var slumområde og midt på høyden i byen sto antenner og kommuniksjonsutstyret for hele øya.
Etter å ha beskuet byen og fått mulighet for litt forfriskninger i en kaffen, gikk turen videre til Palmeira, som er en liten fiskelandsby. Det var ingen stor trafikk i fast food sjappa, men det var det derimot i vannstasjonen. Det ble handla vann i store kanner og frakta i trillebår. Det er dårlig med vann på øya, så her går det stort sett i saltvann som blir renset. Det var ikke så mye trafikk på fiskehavna, så dagens fangst var nok videreformidlet da vi var der.
Herfra gikk turen videre til Baracona eller The Blue Eye. Dette er vel nærmest en grotte, men når solen står i riktig vinkel og lyser opp vannet nede i hullet kan det se ut som et blått øye. Når vi var der var dessverre ikke sola i riktig posisjon, men jeg har fått et bilde av fotograf Ruben som fulgte oss på turen.
Videre gikk turen ut i ørkenen, der vi fikk se luftspeiling. Det så ut som det var vann i sikte, men det var altså bare luftspeiling. Er det rart en føler seg liten i slike omgivelser?
Siste stopp før vi returnerte til Santa Maria og hotellet var saltkrateret ved Pedra Lume. Saltutvinningen var over, så nå var det mulig å ta seg et bad i det salte vannet. Tyda på at noe hadde vært galt med ene framhjulet på bussen, for da vi kom tilbake var det flere karer i sving med å skru det på igjen.
Øya Sal er den nordøstligste av 10 bebodde øyer i øygruppa Kapp Verde. Om turen går til Kapp Verde igjen, blir det nok til en av de andre øyene. Santa Maria minnet meg igrunnen litt om Teneriffe første gangen jeg var der i 85, det var en del hoteller, men mye grusveier og områder der det var byggeprosjekter på gang, eller foreløig ingen ting. Dessuten var det helt fortreffelig med besøk på SPA.
Men når ferien er over, da vil vi gjerne raskest mulig hjem. Slik ble det dessverre ikke denne gangen. Vi kom på flyplassen, køer var det selvfølgelig for å få sjekka inn, men det er vel som det skal være. “No stress” er mottoet på Kapp Verde, så vi kom etter hvert inn på flyet. Vi starta og svingte ut fra parkeringa, men kom bare ut på flystripa før ferden stoppet og vi fikk melding over høytaleren at vi måtte returnere inn igjen, det var en indikator som varslet feil på aircondition i flyet. Så bar det inn i transitt igjen, og der ble vi i omtrent 6 timer før vi igjen kunne gå ombord i flyet og starte på turen hjem.
Helt nytt reisemål ble valgt, nemlig Sal, en av Kapp Verde øyene. Jeg har hatt et ønske om å dra dit en stund, men det har altså ikke blitt realitet før nå.
Vi hadde valgt Ving, og flyturen skulle starte på Gardermoen og derfra til Gøteborg, før vi tok fatt på siste strekningen på ca 6 og en halv time.
I avgangshallen traff jeg kjente som også skulle på samme fly. Vi skulle forøvrig ikke til samme hotell, så etter at vi omsider kom oss igjennom en manuell passkontroll (pga datatrøbbel) som tok omtrent en time eller så i kø, så jeg ikke mer til de.
En liten busstur og så var vi fremme på hotellet vårt. Så var det bare å komme seg ut i sola.
Ny dag, nye muligheter. Byvandring i Santa Maria men siden det ikke finnes gateadresser på Sal, så var det litt leting før vi fant Ving-guiden vår, men så starta vi på rusleturen vår.
Vi hilste på noen restaurantinnehavere som ønsket oss velkommenn tilbake for å smake deres fortreffelige retter, noen stilte sågar med egen musiker. Vi gikk forbi et par kirker og ble fortalt at de hvite var katolske og de blå var protestantiske.
Byen er ikke stor, den består stort sett av 3 paralelle gater, derfor ble det tid til å nyte solen og bade litt i basenget. Hver dag kom vi inn til nye kunstverk på sengen, så servicen var upåklagelig. Og en spasertur på stranda gjorde at vi ble vitne til ekteskapsinngåels.
Når en først er på koseferie er det vel bare helt naturlig å ta en tur innom på SPA, og det gjorde vi.
Det ble hårvask, behandling av både hender og føtter og en hel kropsmasasje. Og selvfølgelig må en passe på væskeinntaket i varmen.
Men når vi først er på langtur ønsker vi selvfølgelig å se litt av omgivelsene, så vi meldte oss på en busstur rundt på øya. Men den kommer i neste innlegg så følg med.
Det er underlig hvor mye en skal rekke når en er pensjonist altså. At noen sier de ikke forstår hvordan de hadde tid til å jobbe, forstår jeg veldig godt.
Den siste uka har gått som en vind. Vi var som vanlig på dans på onsdagskvelden, starta med korpsseminar på torsdag kveld, og fortsatte fredag kveld. Så dro vi på overraskelsesbesøk til ei dame som fylte 70 år litt seint på fredag, for fødselsdagen var ikke før på lørdag.
Men på lørdag var det seminar igjen, så vi spilte fra 9 til ca halv tre. Så var den en runde innom butikken for å handle før vi dro hjem, pakka ut og satte kursen i barnebursdag til bonusbarnebarnet på et år. Etter litt pizza og kaker, var det rett hjem og skifte for så og dra i 60-årslag med tema swing.
Noen timer søvn og litt frokost på søndag, før turen gikk til kirken og 50-års konfirmantjubileum. Etter en kjempefin feiring var jeg innom hos en bekjent som hadde kjøpt ballkjole til dattera, men som ikke passa helt, så jeg tok den med for å gjøre noen små forandringer, jeg må jo ha litt å henge fingrene i når jeg kommer hjem også. Søndagen ble avsluttet med en tur på dans med sosialt samvær og planlegging av nye danseaktiviteter. I går, mandag, var siste dagen med datakurs på frivilligsentralen, og i dag har jeg pakka kofferten.
Nå er jeg klar for Kapp Verde, flyet går i morra tidlig. Det blir kjempespennende, alltid morsomt å reise til nye steder, og været ser det ikke ut til at vi kan klage på eller hva?
Søndag var det jubileum, og følgende invitasjon var lagt ut på FB på profilen til Kirkene i Flesberg
Av de 30 som ble konfirmert i Flesberg kommune i 1968 har vi mistet 3. I kommune er det 3 kirker, men konfirmasjon ble gjennomført i kun to av de. På grunn av at sokneprest Mjaavatn var syk, hadde vi vikarprest fra Kongsberg, res.kap. Volden, og sikkert av den grunn hadde vi konfirmantundervisningen sammen. Den gang betydde det at vi måtte bruke sykkelen til og fra, og da ble det fort ei mil hver vei for mange av oss.
18 stk. klarte vi å samle. Først til gudstjeneste i Svene kirke, der det igjen var vikarprest fra Kongsberg, på grunn av sykdom, denne gangen prost Tønnessen.
Etter gudstjenesten reiste vi til Lampeland hotell. Praten kom fort i gang over en kopp kaffe, selv om noen av oss ikke hadde sett hverandre på over 30 år. Vi spiste en kjempegod middag, og praten lot seg ikke stoppe.
I dag ble det en formiddag på syrommet igjen. Jeg sydde for litt siden kjole til ei dame i swingklubben som skal feire rundt tall til helgen. Men dama hadde vært raus med stoffkjøpet, så det var en god del til overs, så når barnebarnet ønska seg swingskjørt av restene ble det altså en formiddag på syrommet i dag.
Men med swingskjørt må en jo ha underskjørt også 🙂
Hjemme igjen fra en helt fantastisk flott tur til Berlin. Bildene under viser Brandenburger Tor, litt av muren som fortsatt står igjen, Potsdamer Platz, Kaiser Wilhelm Memorial Church og et bilde fra hotellvinduet.
På bilde under har jeg funnet igjen bilder fra forrige gang jeg var i Berlin, nemlig i 1990. Da var det mye mer igjen av muren, nesten alle bilene var av typen Trabant, Brandenburger Tor var “pakka inn” for restaurering, Kaiser Wilhelm Memorial Church ser lik ut, men omgivelsene har nok endra seg en god del, og til slutt utsikt fra bussen i Strasse des 17. juni mot Seierssøylen.
Vi ankom Berlin utpå kvelden, sjekka inn på Hotel Berlin
og gikk ut for å få litt å spise (og drikke).
Fredagen var satt av til seminar for firmaets ansatte, mens vi som fulgte med hadde hele dagen til egen rådighet.
Googlemap var utrolig fin bidragsyter, så først gikk 2 av oss opp til Kaiser Wilhelm Memorial Church og var innom en hel del butikker på veien.
Tilbake på hotellet en liten tur, og så gikk turen i motsatt retning. Vi gikk over elva, gjennom Tiergarten med monumenter av blant andre, Richard Wagner og Königin Luise
og endte opp ved Brandenburger Tor, Unter Den Linden og gikk også forbi minnesmerket over Europas myrdete jøder
På kvelden var det duka for full fart og oktoberfest
Lørdag hadde vi Ipad løp (evt tur med Trabant, som noen valgte), og det gikk ut på at vi skulle finne poster, ta no selfibilder og besvare spørsmål. I to timer vandra vi rundt etter poster, og besøkte ulike steder
Flott middag igjen på kvelden med premieutdeling, men vi kom nest sist 🙁
Og da var turen over, så søndagen gikk med til hjemreise.
Sånn er det å være pensjonist, for jeg har jo lest statistikken og funnet ut at de fleste ulykkene skjer i hjemmet. Så da må det jo være tryggest og være minst mulig der?
Kofferten er igjen pakket, og denne gangen går turen til Berlin.
Det er tur med jobben til gubben (ja for han er ikke pensjonist enda). Skal bli spennende å se hva som har skjedd siden sist jeg var der, tror det var i 90 eller 91, så det å kjøre over Checkpoint Charlie den gang var som å kjøre fra en fargefilm til en svart-hvit. På vestsida var det neonlys og reklame med masse farger, da vi kom over til øst var alt grått.
Svart belte i reising ja, første halvår og helt frem til august var det innenlands reisinga foregikk, men fra 7. til 15. september var det jentetur til Kypris så fra 3. til 7. oktober var det korpsgjenen på tur til Spania og nå altså langhelg i Berlin.
Men jeg gir meg ikke med det, for i går fiksa Ranveig (tidligere kollega) restpasser til Kapp Verde, ei uke fra 14. november.
Livet er herlig og opplevelsene ute i den store verden er utrolig mange 🙂
