I forbindelse med at Nordenforeningen feirer 100 års jubileum i år, og vår vennskapsforening i Falkenberg feirer 70 år, så var det arrangert treff. Tidligere har det vært 3 foreninger i Falkenberg med hver sine nordiske vennskapskommuner/foreninger. Nå er det derimot bare to igjen, og fra nyttår har de planlagt sammenslåing til kun en forening. Men det innebærer at de får 3 venneforeninger i Norge og tilsvarende i Dannmark. I forbindelse med denne feiringen var altså alle disse representert, i tillegg til Færøyene.
Vår tur startet fra Lampeland på torsdag morgen, i lånt buss av Frivilligsentralen. Turen gikk veldig fint med stødig sjåfør, og stopp med kaffe og litt å bite i ble det også et par steder.
Så etter ca 8 timer var vi fremme i Falkenberg, eller nærmere bestemt Bergsäter rum & frukost der vi skulle tilbringe dagene i Sverige.
Men det ble ikke lange oppholdet, for programmet startet allerede kl 19:00 med besøk på Fotomuseet Olympia i Falkenberg der naturfotograf Thomas Andersson viste bilder fra Nordisk natur, og etter foredraget ble det servert kaffe og landgang. Eller som det sto i programmet: Vi samlas efteråt över en fika.
I gamle dager varte som regel festligheter heile 3 dager til ende. I dette tilfelle dreier det seg om å gå tur i 3 dager, dager som ble avslutta med noen festiligheter. Mandag var den faste gåturen, som denne gang ble langs elva. I underkant av 6 km i superflott vær, knappe to timer med en pause på en av benkene. Hjemme ble det besøk og litt brus og is etterpå.
Tirsdag kosa jeg meg en times tid hos fotpleieren før et par av “Lyngdalsjentene” kom, og vi dro til Furumo der vi tok runden helt opp til Modum bad og tilbake til Midt på Moen der det ble medbragt lunsj. Løypa er oppgitt til 8,5 km og vi var ute i nesten 3 timer.
Så var det en liten tur hjemmom før neste utflukt gikk til Gapahuken på Moløkka med Bingen bygdekvinnelag og sommeravslutning.
Onsdag er det UT på tur Modum & Sigdal, men selv om jeg i utgangspunktet følte jeg hadde gått en del kilometer disse dagene, og den planlagte turen skulle gå opp i Heggenåsen, så kunne jeg ikke droppe ut da Åse sendte melding om jeg ville slå følge. Jeg hadde jo ligget i hardtrening så jeg skulle vel komme meg igjennom denne turen også, selv om vi starta helt nede ved nedre parkering i Vikersundbakken.
Det var bratt, 300 høydemeter ble det sagt, og turen var på ca 8 kilometer.
Det var fryktelig slitsomt, men sikkert veldig helsebringende. Og når vi kom opp i høyden, hadde vi kjempeflott utsikt ned til Vikersund og Tyrifjorden.
Ja vi kunne sågar se Gaustatoppen i det fjerne
Etter 4 timer var vi tilbake ved parkeringa og kunne reise hjem. Det beste ved slike turer er nesten dusjen når jeg kommer hjem. Når en har svetta ut og dusja det av seg blir en liksom rein både inni og uttapå.
Så var det den store festen til slutt, jeg skulle være med på vitnemålutdelingen til mitt fosterbarnebarn.
Her var det taler, det ble servert småmat, lærerne fikk gaver, og vi fikk kaffe og kaker. Og så til hovedposten i programmet, utdeling av vitnemål.
vi rigga oss til, og hadde en god natt søvn i vår nyervervede medbragte lille hus.
En ny dag opprant og det var mannen i hytta sin bursdag.
Etter en god frokost var vi klare for fjelltur, 3 av oss, den fjerde har har litt trøbbel med beina og skulle passe husene mens vi var borte. Det ble en liten rundtur og guiding i nærområdet. En liten visitt innom hytte til hytteherrens søster ble det også, og invitere til kaffe og kake litt seinere på dagen.
Men fredag var været mye bedre, og det var duka for ny bursdagfeiring og ny tur.
Her er vi på tur langs den gamle Dagalivegen
Kjempeflott turvær
På stien kan en finne denne inskripsjonen. Historien sier at det skal ha blitt funnet en død mann her.
Fortsatt noen snøklatter her og der.
Kjempefint og for en utsikt når en kommer opp på en av toppene.
Ruta vi fulgte. En tur på ca 8 km
Tilbake på hytta ble det litt godt i glasset.
Og omsider dukka resten av gjengen også opp, så det ble grilling, rebus og quiz.
Når temperaturen ble litt i laveste laget forflytta vi oss inn, så ble det bursdagfeiring med kaffe og kake igjen.
Ny dag med nye muligheter. I løpet av natta hadde det kommen en del regn, så i stiene og myrene var det blitt litt mer vått enn dagen før.
Igjen var vi innom den gamle Dagalivegen.
Tåka lå rundt oss, men vi kom oss oppover
Og denne gang gikk vi til en annen topp, nemlig Perstulhovda 1145 moh, og den flotte lille hytta Heimsjå
der følget akkurat fikk plass til å nyte en medbragt kaffekopp og litt attåt.
En fantastisk utsikt når tåka fikk letta litt.
Denne turen ble på ca 7 km
Etter endt tur ble det mat, mer quiz og pakkeleiken.
Seinere ble det også noen runder med Rummikub spill. Konsentrasjonen er på topp.
Ei natt til, hjemturen og litt rydding, og så var den langhelgen over.
Men det har vært en kjempeflott helg, du store min tid. Jeg har kost meg og sender stor takk til vertskapet på hytta og øvrige deltakere for en fantastisk opplevelsesrik helg.
Turen var annonsert med at den var lang, men ikke så krevende. Vi skulle gå gamle Prestvegen fra Krødsherad til Sigdal. Det betydde at vi måtte kjøre buss til utgangspunktet.
Vi møttes ved Holmen kirke i Sigdal, og ble derfra fraktet i buss til Hovden i Krødsherad
Ruta var den gamle rideveien som prestene brukte mellom Olberg og Holmen kirke.
med 62 deltakere ble det en utrolig lang rekke gjennom skogen
men jeg tror alle koste seg i det flotte været. Selv om vi måtte snu oss for å se utsikten til Norefjell.
Vi hadde første pause, og fikk servert julekake
4 stk fikk også matboks laget i tre for 200 gjennomførte onsdager UT på tur. Jaja, det er langt igjen før jeg er der.
Kjempeflott natur
Vi gikk forbi Nokketjern og Nokkebu.
Noen steder måtte vi over noen våte partier, det var faktisk så vidt det lå igjen snø noen steder også. Men etter enda flere kilometer var det tid for nistepause.
Og etter ca 4 timers gange, var vi tilbake med utsikt til Holmen kirke.
Bare noen hundre meter igjen, og så var turen over for denne gang.
Nok en superflott tur. Vi er kjempeheldig som har turledere som viser oss alle disse flotte stedene. Og for en mulighet for å få litt trim, turen endte opp med nesten 14 km. Har du lyst og mulighet til å bli med er det bare å møte opp hver onsdag. Oversikt over turene finner du her.
Det er kjempefint å være med på disse turene, en kommer på steder der en ikke har vært før, eller muligens ser ting fra litt andre steder enn mann er vant til. Og nå som naturen er i full utfoldelse er det mange flotte skuer. Noen høydemeter opp fra Krokstadsentert kunne vi her få et glimt av Krokstadbekken eller er det elva?
Turlederen hadde forberedt seg og hadde en liten orientering om stedet.
Etter å ha vandret på asfalt gjennom boligfelt og stier og veier gjennom skogen kom vi til rasteplassen der nista ble fortært. En dam som har fått navnet Flausa.
Fotografen i gjengen deler mange fine bilder på Facebook
Men alt har en ende, og det gjelder også nistematen.
På nedsiden av dammen har noen funnet plass til sin ideelle kjøkkenhage.
Og så fikk vi mer flott utsikt. Etterhvert skulle vi ned og over brua til venstre.
Men først var det en ny liten stopp og god informasjon fra turleder om stedet de kalte Batteriet.
Og på grunn av frigjøringsdagen ble det flagget her oppe.
Vi gikk over kirkegården og her hadde det også vært markering tidligere på dagen.
Og så var vi kommet over brua og nå gikk vi under og videre langs elvebredden.
Flotte svaner
og ender
Videre gikk turen over den gamle brua, og tilbake til utgangspunktet ved Krokstadsenteret der bilene var parkert.
Mating foregikk her, så da var alle på full fart for å få sin del av utbytte.
En superflott tur på ca 11 kilometer. Og dette er jo et fantastisk tilbud, synd på de som ikke får oppleve det.
Det så kritisk ut her da vi oppdaga at den gamle campingvogna, en 85 modell, hadde spjæra i ene hjørne foran.
Denne har vært vår trofaste bopel på Dansefestivalen og på setra de 10 siste årene, men nå har den altså gått over i pensjonistenes rekker. Vi hadde derfor en runde med leting på Finn for å finne en erstatter.
Palmesøndag er dagen for Holmvassløpet fra Haglebu til Tempelseter, en distanse på 25 km. Jeg har gått løpt sammen med Mari en gang tidligere, nemlig i 2015 og den gang lovet jeg meg selv at om jeg skulle gå en gang til så skulle jeg ta heisen opp slalombakken.
Så denne gangen hoppa vi over ganske mange høydemeter ved å få skyss nesten til toppen av slalombakken.
Vi fikk dessuten med en motivator i år, nemlig barnebarnet mitt.
Etter å ha vært plaga med både forkjølelse, øreverk, bihulebetennelse og tette ører i ca 5 uker, så var vel ikke formen helt den rette for å legge ut på en slik tur, men jeg dro meg nå fremover litt etter litt.
Det ble flere stopp og hvilepauser underveis, men hva gjør vel det når det er skyfri himmel og knallfint føre.
Jo det er vel alle bakkene opp og ned, de bratteste ble forsert uten ski på beina både opp og ned for min del.
Og selvfølgelig måtte vi ha matpause med niste og no varmt på termosen.
I en av utforbakkene klarte jeg å gå skikkelig på rattata, så jeg regner med at jeg kan få malerens fargekart på ene skinka etter hvert, men likevel var det noen som flagga for oss langt inne på fjellet.
Når vi nådde det skiltet her så var det lite sprut i både armer og bein for min del.
Så her var hver meter mer slit enn fornøyelse. Men vi kom stadig nærmere mål.
Og omsider var målet nådd, det ble både Diplom og merke.
Og så kunne vi finne plass på bussen tilbake til Haglebu.
Føler ikke for å ta turen på nytt enda en gang, mulig jeg bør se om jeg kan finne et løp med en trase med litt mindre opp- og ned-bakker om jeg skal ut på slik utskeielse igjen.
Så da er det bare å si takk for turen, kjempefint med et barnebarn som både bar nistesekken og heia på bestemor så ho kom helt i mål.
