Assosiasjon

 

Jeg leste et blogginnlegg i går, som ga meg assoiasjon til egne opplevelser som jeg fikk lyst til å skrive om.

Den første var for lenge siden, jeg jobbet på opplysningen i Televerket, og vi hadde møte med besøk av personaldirektøren som fortalte om hvilke muligheter som fantes av kurs og utdanning i Televerket. Mange kurs, og i en bisetning nærmest, ble det også nevnt at det var igangsatt et samarbeid med KIH om 1 1/2 års EDB-utdanning, og det var det som i utgangspunktet gjorde meg interessert. Det var vel derimot tydelig å forstå at vi som jobba som ekspeditør, var nok dette å sikte litt høyt. 

Men noen omveier må en jo ta, så jeg fikk jobb i resepsjonen i den gang, dataavdelingen i Televerket. Der var det jo nesten bare ingeniører som hadde sine jobber, bortsett fra noen i resepsjonen og kontormedarbeidere. Det var stort sett bare menn i denne bransjen, og Televerket ønsket å utvide kvinneandelen, ref nevnte EDB-utdannin. Jeg tok da kontakt med dataavdelingens egen opplæringsleder og var nysgjerrig på mulighetene. Det var vel samme holdningen å spore der, som resepsjonist og uten eksamen fra gymnaset hadde jeg nok lite å stille opp med, men siden kriteriene for opptak var opptaksprøve fikk jeg beskjed om at jeg bare måtte søke.

Motstanden blant ingeniørene var heller ikke bare positiv til at det skulle flere kvinner inn i miljøet, det reduserer statusen på yrket var det sågar en som uttalte.

Da resultatet fra opptaksprøven kom tilbake ferdig rettet så var nok opplæringslederen minst like overrasket som meg, for han kom med informasjonen om at jeg hadde klart testen med glans.

Men historien endte ikke her, for det var kjøpt 20 plasser og fra det første opptaket var det kun 17 eller 18 som hadde klart kravet. Det ble derfor gjort en “kriseaksjon” for å få fylt opp de siste plassene. Jeg tok for meg ei jeg jobba sammen med i resepsjonen og sa at hun burde søke, men hun ville ha greie på hva denne oppgaven gikk ut på før hun melte sin interesse. 

Oppgaven var nok basert på programering, logisk tenking, så for å gjøre det litt enklere sa jeg at det minnet meg litt om strikkeoppskrift på for eksempel duk eller kunststrikk. Der må du både følge en beskrivelse i tillegg til et diagram gjerne. Du kan strikke sa jeg, så dette fikser du.

Min kollega tok testen og som ventet gikk det veldig greit.

Men det hadde tydeligvis kommet opplæringslederen for øre at jeg hadde sammenlignet opptaksprøven med stikkeoppskrift, så en dag vi ble sittende ved samme bord i kantinen ser han strengt på meg og sier; “Å du, som sammenligner opptaksprøven med strikkeoppskrift, det er en hån mot den akademiske stand”.

Jeg kunne ikke dy meg så jeg svarte bare; “Det må jo være forde du ikke kan strikke”.

Det handler om holdninger og respekt for andre mennesker tenker jeg, men hvorfor det er slik har jeg ikke no svar på.

 

 

Dette er ikke den eneste gangen jeg har møtt den type holdning, så jeg kommer nok med flere historier siden. Og denne historien endte heller ikke her, så om noen vil høre fortsettelsen må dere bare komme med ønske i kommentarfeltet.

#holdninger #respekt

Galskapen fortsetter………..

Etter en kjempetrivelig middag på Heinseter  og hyggelig prat med både nye og gamle kjente var det tid for å krype til køys. En skulle tro at det siste en burde bekymre seg for etter slike strabaser var å få sove, men nei det var nok lettere sagt enn gjort. Når ungene ikke får sove er de overtrøtte, og det trur jeg jammen jeg også var litt plaget med, og i tillegg hadde nok noen muskler i beina fått prøvd seg i løpet av dagen, så beina verka en smule. Det hjalp litt å legge dyna under beina, men så ble det for kaldt å kun ligge i lakenpose av silke, så da måtte jo dyna brukes til det den skulle brukes til, og verkinga fortsatte. Men litt søvn utpå morrakvisten ble det da likevel.

Vi var tidlig oppe, og klare da frokosten ble servert. Vi spiste godt og smørte nistepakke før vi var igang igjen 20 på 9. Været hadde bedra seg, og det var ikke tegn til regn i lufta selv om skyene lå ganske tette og skygget for sola, da vi tok farvel med Heinsetra,

og det var litt vind som gjorde det ganske surt.

men som også blåste vekk skyene og viste oss blå himmel

Etter to og en halv time var vi kommet til Sleipa og kaia der Halnekongen skulle komme og ta oss med tilbake til Halne fjellstue. Vi hadde god tid så her ble nista fortært mens vi ventet.


 

Vi hadde gjort avtale med Fagerheim om at vi skulle ringe når vi kom til Halne. Vi hadde nemlig parkert bilen på Fagerheim, så de ville komme og hente oss på Halne.

En utfordring er å få batteriet på telefonen til å vare en hel helg, for det gjør det nemlig ikke uten å slå den av når den ikke er i bruk. Og lading på slike setre og fjellstuer som får strøm fra agregat som gjerne blir slått av på natta, ja da kan lading fort by på problemer. I disse dager med apper for alt mulig, ikke minst kart og gps, så går det hardt på batteriet. Jeg fikk bursdaggave av samboeren, en liten “bok” som kunne brettes ut så var det solcellepanel og lader. Denne festa jeg på sekken, men siden vi så lite til sola, så ble det vel litt lite effekt, iallefall satte jeg mobilen på flymodus sånn at den ikke brukte batteriet like fort som det ladet, og da hadde jeg strøm hele turen. På samme måte lada jeg Polar-klokka mi, så her har jeg dokumentasjonen på ruta vår. Bare et lite tips!

Så var det bare å komme seg i bilen og  vende nesa hjemover, men kjøreturen er lang så vi tok en stopp på Bromma hvor det ble middag.
 

Da står det vel bare igjen å takke for kjempetrivelig turfølge, takke for kjempegod forpleining både på Fagerheim og på Heine, og for trygg båttransport med Halnekongen.

Det var første turen med fjellvandring fra hytte til hytte, men jeg ser ikke bort i fra at det kan bli flere. Men jeg kan vel fortsatt påstå at det er litt galskap og veldig mye hygge.

#fjelltur #hyttetilhytte #hein #fagerheim #halne #hardangervidda

 

 

Litt galskap……..

540 km i bil for å gå seg svett og utslitt i fjellheimen, det må vel være litt galskap?

Jeg starta på fredag formiddag med å hente mine 2 barndomsvenninner, og tok fatt på bilturen som skulle ta oss til Fagerheim fjellstue. Første stopp var Veggli vertshus der det ble kaffe og vaffel og en beinstrekk.

Så bar det videre til ny stopp og lunsj på Rødberg


Men da var det full fart til vi kom til Ustaoset der vi hadde en kort stopp for å proviantere litt sjokolade, for det må man jo ha på tur.

Siste stopp ble Fagerheim fjellstugu

Her ble det nydelig middag, hyggelig samvær med et par vestlandet som hadde vært på tur noen dager, og derfor skulle slappe av ei natt på Fagerheim før hjemturen. For ikke å snakke om ei god seng. Men hva med været da?

Søknad om pent vær var sent, i flere eks, men det så ikke ut til at den ble tatt til følge, så vi var nok forberedt på en våt lørdag på tur til Heinseter

Så lørdag var tre turister godt innpakka i ull, flees og regnklær, tidlig i farta etter en god frokost og nistesmøring.

Første 1,5 km måtte vi følge hovedeveien for å komme til den merka løypa

Selvfølgelig fikk vi det regnet vi hadde søkt så grundig om å slippe, men etter ca en time så hadde vi funnet et lite hull der vi unngikk skurene som gikk

rundt oss.

Likevel var det selvfølgelig ganske vått av regnet som hadde kommet i strie strømmer i flere dager, men vi var på tur og tok livet med ro. Det ble mange stopp, både for å ta en munnfull vann, fylle etter med litt energi i form av sjokolade eller nøtter, eller ei brødskive og litt kaffe/te.

Det gjorde godt å få satt fra seg sekken litt innimellom.

 

Eller bare for å ta et bilde av det vi så rundt oss.

Det var fine stier, men også en god del stein, og selvfølgelig myrer og bekker som skulle forseres.Processed with VSCO

Men for en utsikt, det er da jeg lurer på hvorfor alle helst må klumpe seg sammen i Oslo når vi har så mye plass her i landet?



Men så var Heinseter i sikte, da hadde vi vel gått ca 6 timer, og hadde fortsatt litt igjen.

Men så omsider var vi der. 



Her traff vi noen kjente og andre vi ble kjent med, kjempetrivelig kvele med med god 3-retters middag og litt godt drikke til. Vi veit å kunne kose oss.

Det får holde i denne omgang, skal legge ut flere bilder seinere, og skrive litt mer…….

#fagerheim #heinseter #hardangervidda

 

 

Fingeren er sjekka og sekken er pakka


 

Da er vi klare for Hardangervidea

Dobbel regnbue

Noen bilder fra kveldens utsikt

Ønsker alle en riktig god kveld

#regnbue #sommerkveld

Må vi gå rundt med pass i veska?

Å bytte bank er bare et tastetrykk unna…… Ja da, det er så lett, det er bare og klikke og vips så har du oppretta en ny bankkonto.

Med BankID fra en annen bank så er alt såre vel. Men da har jeg jo ikke bytta bank.

For å få overført og avslutta den gamle bankforbindelsen måtte jeg bestille ny bankid i den nye banken, og det var også bare å klikke.

Så kom det en kodebrikke i rekomandert forsendelse som måtte hentes på posten, og for å hente ut den trengs det legitimasjon. I farta, som alltid viste jeg førerkortet og fikk utlevert forsendelsen som besto av ny kodebrikke, og så hadde jeg også fått en mail med et nytt passord for å kunne logge inn på nettbank.

Så langt var alt såre vel, men da jeg skulle bestille bankid og bankid på mobil (første innlogging var kun med kodebrikke og passord) så kom et melding om at jeg ikke var registrert med godkjent legitimasjon hos banken og derfor ikke kunne få bankid. Er det mulig tenkte jeg, og ble en smule frustrert der jeg satt.

Jeg senete en henvendelse via nettbanken med spørsmål om hvorfor jeg fikk denne meldingen, og fikk svar om at det var kun pass som var gyldig legitimasjon ved uthenting av rekomandert seneing for å få bankid. 

Ja da, jeg forstår at det er sikkerheten de forsøker å påta seg ansvar for å gjennomføre, men dersom jeg hadde klart å hente ut den kodebrikka med en annens førerkort, så ville jeg vel også kunne hente den ut med en annens pass?

Eller om noen andre hadde klart å hente ut forsendelsen med mitt førerkort, ville de vel også kart det med mitt pass?

For meg er det en stor brist i logikken her, men “jeg er vel for ung og uerfaren” til å forstå det muligens?

Jeg lurte derfor på om jeg kunne scanne passet mitt og sende de det, men nei det kunne jeg ikke for da fikk de ikke kontrollert identiteten.

De har jo fått dokumentasjon på at jeg har vist førerkort og underskrevet da jeg henta ut kodebrikka, så jeg ble jo godtatt som den jeg utga meg for å være, og hvor vanskelig er det for de å sammenligne om jeg sender de kopi av passet så de ser at det er samme person?

Foreløpig funker bankid´n fra den “gamle” banken min, og hadde noen vært inne og brukt av pengene mine så ville jeg vel ha reagert ganske kjapt.

Men så vanskelig kan det altså gjøres, så nå må de sende ny kodebrikke for at jeg skal kunne hente den med “gyldig” legitimasjon.



 

Er det jeg som har blitt gammel og sær som pensjonist, eller er det andre som mener det her er flisespikkeri på høyt plan?

Er det noen som virkelig går inn for å være kjeltringer så gjør de det på mye mer finuelige måter enn det her tenker jeg.

Eller gjør de ikke?

I går fikk jeg anrop fra +47 917 46 300, men da jeg svarte var det ingen i andre enden. Jeg sjekka nummeret og da så jeg at det var Microsoftsvindlere som ha tatt for seg vårt distrikt i går, mange hadde blitt oppringt og forsøkt svindlet for både passord, kontonummer osv.

Noen hadde også hatt det artig og tøyd ut tida for å se hvor lenge de klarte å holde på de, og rekorden var 20 min sto det å lese på nettet.

Kunne egentlig vært veldig artig å hørt hva de ville hjelpe meg med fra Microsoft, jeg som bruker MAC, og siden jeg har jobba som IT-rådgiver/konsulent, så håper jeg ikke at jeg går på en slik limpinne.

Det nærmer seg….

I dag skal vi ha treff over en kopp kaffe for å gjøre de siste planene for fjellturen vår.

Vi 3 som skal på vår første hytte til hytte-tur på Hardangervidda.

Det er sendt bestilling på pent turvær, men det kan vel se ut som bestillinga ikke er registrert og journalført enda, eller er det litt treg saksbehandling som er årsaken.

Vi får satse på at saksbehandlingsfristen er på fredag.

Noen som har erfaring og nyttige tips å komme med? 

#Fjelltur #hardangervidda #hyttetilhytte

 

 

Loppemarkede

Ja nå nærmer det seg loppemarked, et samarbeid mellom skolekorpset og voksenkorpset vårt. Jeg har hatt vakt på “loppetelefonen” ei uke nå, og skal levere stafettpinnen videre til neste vakthaver seinere i dag. Siden jeg skal ut på farta på selve loppemarkeshelgen, så var telefonvakt mitt bidrag denne gangen.

Bildet har jeg stjålet fra “plakaten”

Jeg håper det blir masse lopper denne gangen også, og at det kommer mange som vil handle. Jeg har faktisk fått melding om og henta lopper, og tar jeg en liten ryddesjau så finner jeg sikkert noe selv også.

Jeg må bare ønske resten av gjengen lykke til når jeg selv drar på tur med tidligere kolleger, gleder meg veldig, blir trivelig å treffe de igjen.


#loppemarked #musikkorps #dugnad

Togran på Krøderbanen

En helg i året arrangeres det togtur med innlagt togran og westernshow i Deadwood City.

Vi møtte opp på Vikersund stasjon.


 

Nesten hele familien dro på tur, 13 i alt.

 

Men det var mange andre som hadde møtt opp for å ta turen med det gamle toget med damplokomotiv.


 

Og fint folk skulle også være med

For ikke å snakke om sheriffen som kom gjennom toget for å sanke hjelp og støtte om vi skulle komme ut for ran på turen.

Og selvfølgelig konduktøren som skulle sjekke at alle hadde bilett

Og så kom banksjefen med penge-kofferten sin………

og etter kom kona og skjelt og smelte for at han fløy etter de unge damene hele tida…..

Men så smalt det og toget stoppa

Her var det nok banditter på ferde, det smalt så røyken sto

3-åringen: Det kommer en bak deg, skyt!

2-åringen: Det går ikke an, det går ikke an!

Spenninga var tydeligvis på topp.

Så etter “harde kamper” var drama over, og togturen kunne fortsette. Neste stopp var westernshow i Deadwood City

Og der endte det med at hele utedassen gikk i lufta

Så var det ombord i toget igjen


 

Og banksjefen prøver seg igjen på de unge damene……….

Endestasjonen var Krøderen stasjon

og her ble det både lapskaus, pølse, saft, kaffe og is før vi satte nesa hjemover

Og her ble det delte ut penger til de (små) som hadde vært med som god støtte under togranet.

Tror dette var en kjempespennende dag for både små og store, selv om ikke de minste fikk den vanlige høneblunden sin og ble litt småslitne og kanskje litt togsyke attpåtil.

#familie #tog #togrøveri