I går ble det tur til Skrim, sånn ganske på sparket. Fikk en melding med spørsmål om jeg ville være med på tur forrige kveld.
Kjempefint turvær, men det var fryktelig vått. Myrene var veldig våte og stien var full av skikkelig søle.
Vi starta på 357 moh, etter 2 1/2 time og 5,5 km, var vi oppe på 827 moh, men toppen var på 872 så vi var ikke helt oppe.
Men jeg var sliten etter å ha prøv å unngå å bli våt til knes, og med tanke på at jeg skulle rekke hjem, innom dusjen og få litt mat før vi skulle videre på korpsøving ble beslutningen tatt om å droppe de siste metrene. Da har vi jo en grunn til å nå toppen en gang seinere, men da håper jeg på litt tørrere stier.
Det gikk litt raskere ned enn opp, men i ett av bløthullene hang ene foten plutselig fast og jeg gikk rett og slett på snørra så søla skvatt. Burte nok hatt bilde, men det har jeg ikke.
Det gikk akkurat, jeg rakk innom dusjen, vi fikk oss litt mat og så var vi klare for korpsøving.
Siste dag var det satt opp 6 busser som skulle ta med seg de gjenværende deltakerne ut på overraskelsestur. Vi fikk alle tildelt bussnummer, og sammen med deltakere fra hele verden.
Bussene kjørte i ulike retninger, men den jeg fulgte kjørte først til Aston hall
Jeg veit mange mener jeg farter altfor mye, men for meg som har litt “lopper i blodet” og som tidligere meddelt “de fleste ulykker skjer i heimen, derfor oppholder jeg meg minst mulig der”. Ja da er det vanskelig å ikke hive seg med på de mulighetene som byr seg, i hvert fall så lenge jeg har anledning til det.
Jeg har fortsatt flere dager i England som jeg ikke er beskrevet eller delt bilder fra, så her kommer det litt mer reise-historie.
Søndag var det tid for å få med litt mer av konferansen og sakene som var oppe til behandling. Spennende, men også litt problemer med å få med seg alle detaljer når alt foregår på engelsk.
Men det var i hvert fall en ting som opptok flere av deltakerne, nemlig en sak om direkte medlemskap. Saken skal vist nok være begrunnet med at det vil gi organisasjonen bedre økonomi, men når det i tillegg kommer forslag om at direkte medlemmer skal ha stemmerett, men må være tilstede på kongressen, så må jeg vel innrømme at det skurrer litt. Jeg har nemlig forstått det slik at ACWW er en paraplyorganisasjon for andre organisasjoner. Saken ble utsatt til neste kongress som skal arrangeres i Melburn i Australia. Ja så da er det vel bare å begynne å spare da tenker jeg.
Vi rakk også en liten spasertur rundt i nabolaget der vi bodde,
før det var duket for den store gallamiddagen.
Og så et bilde av den fantastiske gjengen jeg dro sammen med.
Må bare få takke denne gjengen for en superflott opplevelse.
Er sammen med tidligere kolleger i Vilnius. Vi kom fredag og skal hjem i dag, men jeg skal si det har vært mange fine opplevelser denne helgen. Lattermusklene har i alle fall fått trimma seg. En utrolig lystig gjeng.
Heldige meg, tenk å få spørsmål om å være med på internasjonal kongress i England. 24 norske representanter fra Norges Bygdekvinnelag og Norwegian Women & Family Association og meg da, som bare er meg selv.
Vi reiste med fly fra Gardemoen til London, og så var det buss videre til Coventry hvor vi sjekka inn på hotell.
Den første var for lenge siden, jeg jobbet på opplysningen i Televerket, og vi hadde møte med besøk av personaldirektøren som fortalte om hvilke muligheter som fantes av kurs og utdanning i Televerket. Mange kurs, og i en bisetning nærmest, ble det også nevnt at det var igangsatt et samarbeid med KIH om 1 1/2 års EDB-utdanning, og det var det som i utgangspunktet gjorde meg interessert. Det var vel derimot tydelig å forstå at vi som jobba som ekspeditør, var nok dette å sikte litt høyt.
Men noen omveier må en jo ta, så jeg fikk jobb i resepsjonen i den gang, dataavdelingen i Televerket. Der var det jo nesten bare ingeniører som hadde sine jobber, bortsett fra noen i resepsjonen og kontormedarbeidere. Det var stort sett bare menn i denne bransjen, og Televerket ønsket å utvide kvinneandelen, ref nevnte EDB-utdannin. Jeg tok da kontakt med dataavdelingens egen opplæringsleder og var nysgjerrig på mulighetene. Det var vel samme holdningen å spore der, som resepsjonist og uten eksamen fra gymnaset hadde jeg nok lite å stille opp med, men siden kriteriene for opptak var opptaksprøve fikk jeg beskjed om at jeg bare måtte søke.
Motstanden blant ingeniørene var heller ikke bare positiv til at det skulle flere kvinner inn i miljøet, det reduserer statusen på yrket var det sågar en som uttalte.
Da resultatet fra opptaksprøven kom tilbake ferdig rettet så var nok opplæringslederen minst like overrasket som meg, for han kom med informasjonen om at jeg hadde klart testen med glans.
Men historien endte ikke her, for det var kjøpt 20 plasser og fra det første opptaket var det kun 17 eller 18 som hadde klart kravet. Det ble derfor gjort en “kriseaksjon” for å få fylt opp de siste plassene. Jeg tok for meg ei jeg jobba sammen med i resepsjonen og sa at hun burde søke, men hun ville ha greie på hva denne oppgaven gikk ut på før hun melte sin interesse.
Oppgaven var nok basert på programering, logisk tenking, så for å gjøre det litt enklere sa jeg at det minnet meg litt om strikkeoppskrift på for eksempel duk eller kunststrikk. Der må du både følge en beskrivelse i tillegg til et diagram gjerne. Du kan strikke sa jeg, så dette fikser du.
Min kollega tok testen og som ventet gikk det veldig greit.
Men det hadde tydeligvis kommet opplæringslederen for øre at jeg hadde sammenlignet opptaksprøven med stikkeoppskrift, så en dag vi ble sittende ved samme bord i kantinen ser han strengt på meg og sier; “Å du, som sammenligner opptaksprøven med strikkeoppskrift, det er en hån mot den akademiske stand”.
Jeg kunne ikke dy meg så jeg svarte bare; “Det må jo være forde du ikke kan strikke”.
Det handler om holdninger og respekt for andre mennesker tenker jeg, men hvorfor det er slik har jeg ikke no svar på.
Dette er ikke den eneste gangen jeg har møtt den type holdning, så jeg kommer nok med flere historier siden. Og denne historien endte heller ikke her, så om noen vil høre fortsettelsen må dere bare komme med ønske i kommentarfeltet.
