Ja, når normalen blir annerledes, da er det klart at noe ikke er helt som det pleier. Jeg og to venninner skulle vært på Madeira vi nå, men isteden måtte vi bli hjemme. Vi er nok i det de definerer som risikogruppe (over 65), men vi prøver å følge alle råd og pålegg som best vi kan, og ingen av oss har følt no symptomer på influensa. Derfor ble vi enige om å treffes for å ta en spasertur i det flotte været i dag. Det endte opp med at vi skulle treffes hos meg, så vi starta med lunsj på terassen.
Så starta vi på en flott rundtur, der vi gikk på rekke med god avstand,
og i veikanten observerte vi det første vårtegn.
.
Flott utsikt underveis.
Korketrekkeren.
Og til slutt en liten tur innom på kirkegården, med utsikt rett hjem.
Etter 7,5 km smakte det fantastisk med en kopp kaffe og en liten sjokoladebit.
Det å se/prate med noen utenfor husets fire vegger har altså blitt annerledes i disse dager, og det var fantastisk trivelig, selv om vi ikke fysisk kunne gi hverandre en god klem. Ingen tvil om at det sosiale betyr mye også for oss i risikogruppa.
