og siden jeg er litt makelig anlagt, så dropper jeg tråklinga på slike enkle oppgaver. Så da var det bare å sy. På slik tøyelig stoff benytter jeg tre stings sikksakk.
Og da var to stk ferdig, en liten og en litt større
Og til slutt ble det reparasjon av noen som hadde fått slitasjehull.
Jeg har laget meg en skredderbyste men siden det har vært bare utevær så har jeg ikke fått tatt den i bruk før nå. En regnværsdag passa bra så jeg kunne starte på sommerkjolen. Det er lenge siden jeg har sydd no plagg helt fra starten, så her måtte det først mønster til. Siden jeg er medlem i hobbyklubben har jeg kjøpt en bok som heter “Sy magisk”, som også inneholdt mønsterark.
Da var det bare å finne silkepapir og begynne avtegning.
Gikk riktig så bra så langt, men så var det klippinga da. Det er lettere å få sydd inn enn å få det ut når det er for lite, så det ble gode sømmemon.
Og så var alle bitene satt sammen med nåler. Tråkle de sammen og prøve. Det viste seg at jeg måtte justere litt på sømmer, lage litt større hals og armringninger, og så var det bare å sy.
Glidelås på plass og skråbånd ble sydd på rundt armene og halsen. Det gjorde jeg faktisk nede også. Jeg har en ide om at jeg skal sett på en liten rysjekant nede på skjørte, men det kan vente til jeg skal på Dansefestivalen.
Sommerkjolen er ferdig, klar til å bli med i kofferten når turen går til Rhodos neste uke.
Da er neste prosjekt også satt i gang. Jeg fant en flott oppskrift på nettet, fikk hjelp av ei venninne og så var første steg tatt. Innsurra i gaffatape utenpå ei gammel skjorte. Ser unektelig litt morsomt ut, kunne nesten stilt opp i spelet på Stiklestad i den rustningen der.
Ei gammel lampe ble flott fot å henge den på, gamle utslitte puter ble gjenbrukt til fyll, så nå blir det spennende å begynne å lage mønster og se hva jeg får ut av dette. Men det må jo være midt i blinken å ha en egen skredderbyste som er en tro kopi av den klærne skal passe til.
Jeg er av den typen Øystein Sunde synger om: “Kjekt å ha”, så jeg har liggende stoffer og gamle klær i mengder, som jeg tror det er mulig å få no nytt ut av. Så sjansen for å gå tom og bli arbeidsledig med det første er heller liten.
Men etter hvert skal det bli fart på symaskinen igjen, den har hatt rolige dager lenge nå, i motsetning til eieren.
Neste vår skal mitt andre barnebarn konfirmeres, og han har ønsket seg bunad. Det betyr at jeg har startet jobben med å lage bunad og byggkønnhosun er allerede ferdig strikket.
Neste på lista er linninger til skjorta, og de er jeg også godt i gang med.
Men en konfirmant er ikke alltid ferdig utvokst, så det blir spennende å se om vi kan lage en som kan vare i noen år. Jeg sier vi, for jeg må ha litt bistand til måling, klipping og ellers gode råd. Jeg har tidligere sydd flere herrebunader, men da sammen med min nå avdøde tante. Eller som hun sa “du syr, jeg bruker kjeft og knappenåler”. En utrolig god samarbeidsform og gode stunder jeg fortsatt savner. Men denne gangen skal jeg altså hente bistand hos en annen tante og ei kusine som har jobba med bunadsøm i en årrekke.
Det er vel muligens noe som ligger til slekta for tanta til min far var den første læremesteren min når deg gjaldt søm. Hun bodde ikke så langt fra skolen, så det hendte ikke så sjelden at jeg gjorde en stopp hos henne og sydde litt etter at skoledagen var over. Jeg sydde skjørt, bluser, topper og ikke minst slengbukser. Da jeg ble eldre sydde jeg en god del klær til barna, jeg fikk nemlig symaskin av onkelen min da jeg gifta meg i 1973, og den lever i beste velgående fortsatt. Det må en vel kunne kalle kvalitet.
