Jeg har hørt om spelet for mange år siden, men det har liksom aldri falt seg sånn at det har blitt no besøk på denne forestillinga, ikke før nå. 

Min mor er 89 år, begynner å få litt problemer med hukommelsen, men har fortsatt en fult fungerende fysikk. Når en kommer opp i den alderen er det ikke så mange jevnaldrende, i hvert fall ikke som kan følge min mor ut på nye opplevelser, noe hun er veldig glad i. Jeg veit at hun har lest Sigrid Undset´s bøker om Kristin så en gjenopplevelse i form av  Spelet om Kristin Lavransdatter på Jørundgard burde være noe jeg kunne ta med henne på. Selv har jeg ikke lest bøkene, men jeg kan jo ha det som et prosjekt i min pensjonisttilværelse.

Dagen startet med service på bilen, deretter reiste jeg for å hente mamma, og så var vi på tur.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

En kjøretur på ca 32 mil krever noen stopp med strekk på beina, og den første ble lunsj på Bromma. Neste stopp var softis på Beitostølen.

På Valdresflya måtte vi også ta en liten stopp, et bilde av to pensjonister på tur i en enorm natur.

Nå kjørte vi rett til gode og snille Bodil i Vågå som åpnet huset for oss og ga oss både kost og losji. Vi fikk servert deilig lapskaus, skravla gikk og så var det tid for å få på seg litt mer klær, for selv med værgudene var på vår side så krever kvelden litt godt med klær når en skal sitte ute i 3 timer.

Vi benka oss sammen med en rekke andre og så var det hele i gang.

Det åpnet med noen flotte dansere

Og så kom en eldre Kristin Lavransdatter inn på scenen, og det skulle være hennes tilbakeblikk på livet som flettet fortellingen sammen.

Et lite glimt

Handlingen og opplevelsen kan ikke gjenfortelles, iallefall blir det ikke som å se det med egne øyne. Det var en gripende og kjempeflott opplevelse så jeg anbefaler alle å ta en tur til Jørungard for å se forestillingen selv, men noen bilder legger jeg likevel ut, som en liten forsmak.

Starter med noen ivrige tilskuere

Så kom Kristin som liten.

Hun vokste

Ble kjær

Hun hadde konkuranse

Og så var første akt ferdig med et brak

Kristin ble gift

Og hun blir enke

og hun går sin pilgrimsvandring

Etter en god natts søvn, frokost og kaffe så måtte vi takke for oss og venne nesa hjemover. Det må sies at vi var kjempeheldige med været for på hjemveien duskregnet det hele veien. Vi valgte E6 ned til Mjøsbrua og videre ned til Gjøvik, Raufoss og Lygnasæter der vi stoppa og kjøpte oss middag. 
Det er bare en ting å si, en kjempeflott opplevelse.