Nye prosjekter er i gang. Siden bunadstrømpene, eller “byggkønnhosun” som de heter, var i korteste laget og en skjøt ikke ble helt som den skulle, er jeg altså i gang med et nytt par. I tillegg hadde jeg ikke igjen garn, og da jeg skulle kjøpe nytt så fikk jeg selvfølgelig ikke samme innfarging (vrangborden har en litt annen fargenyanse).
Men nå har jeg altså satt igang med et nytt par, men om jeg ikke blir ferdig til konfirmasjonsdagen så stresser det meg ikke. De andre kan nok alltids duge for en dag. Fargeforskjellen vil jo uansett komme under kneboksa, og skjøten vil muligens også bli dekket av nedre kant på buksa.
I tillegg har jeg “stjålet” mønster på heklede seler til Flesbergstakk ved å ta bilde av venninna mi sine. Så nå har jeg satt i gang med å kopiere de. Jeg satser på at noen kan få brukt de etter hvert 🙂
Og enda et prosjekt er satt i gang. Jeg fikk nemlig spørsmål om å gjøre ferdig et sett med hals og armlinninger til bunad der den ene armlinninga mangla.
Så fortsatt er jeg i bunadmodus her, og faren for å bli fri for oppgaver er vel ikke tilstede foreløpig hvertfall.
Jeg har nemlig hørt at lediggang er roten til alt ondt, så obs obs.
Bukseseler skal det jo være, og nikkersen skal ha messingknapper i livet og sølvknapper og sølvspenne på beina.
Et lite arvestykke etter tippoldefar vil også få ny eier, nemlig lommeuret.
Det mangler en sølvring eller serkering til å ha i halsen på skjorta, men tørkle er på plass.
Byggkønnhosun er ferdig, men med noen feil. Siden jeg fulgte oppskriften og ikke tenkte på at det muligens ikke stemte med han som skulle ha de, ble de litt korte. Uten mer garn fikk jeg fargenyanse, og skjøten er også blitt synlig. Det blir nok muligens ett par nye etter hvert.
Jakka har fått monogram i ryggen, så eieren er altså gitt.
Så i tillegg til serkeringen mangler det vel bare et par bunadsko vil jeg tro.
En morsom historie egentlig, og muligens med en liten brodd.
I min yrkesaktive periode var jeg blant annet ansatt i Televerket, og der var det en del tilbud om opplæring av ymse slag. Ett av disse var et opplegg for å bidra til å få flere jenter inn i det til da så mannsdominerte faget som ble kalt EDB. 1 år med EDB fagene fra 3-årig ingeniørutdanning + 1/2 år med prosjektjobbing direkte retta mot Televerket.
For å komme inn måtte vi gjennom en opptaksprøve som besto av en logisk test, engelsk oversettelse og norsk stil. Den logiske testen var den som talte mest.
Da dette ble aktuelt jobbet jeg i resepsjonen på EDB avdelingen, eller Televerkets EDB Tjeneste (TET) hvor vi hadde en egen opplæringsleder.
Jeg ble absolutt oppmuntret til å søke, men når det gjaldt opplæringslederen følte jeg vel at budskapet også inneholdt en melding om at siden jeg jobbet i resepsjonen så var det vel muligens ikke no for meg. Men jeg søkte og fikk 5. beste resultat på den logiske testen (av ca 40). Og selvfølgelig var opplæringslederen minst like overraska som meg.
Men så viste det seg at Televerket hadde kjøpt 20 plasser på ingeniørhøyskolen, og det var kun 18 som klarte kravene som var satt. Det betydde at de prøvde å få noen flere til å ta testen slik at de kunne fylle alle de kjøpte plassene.
Siden jeg klarte denne testen, så prøvde jeg å oppmuntre mine kolleger i resepsjonen til å hive seg med, og ei av de gjorde det og klarte også prøva, etter at jeg hadde prøvd å forklare hva den logiske testen gikk ut på ved å sammenligne det med strikkeoppskrift. Siden vi begge var ganske gode på strikking var det helt logisk. I ettertid forsto jeg at testen var en logisk prøve for å finne egenskaper og evner til programmering.
Etter at min kollega også hadde klart testen og fått plass på skolen, møtte jeg opplæringslederen i kantina en dag, og da var han ganske stiks. “Du – å sammenligne den testen med strikkeoppskrift, det er en hån i mot den akademiske stand”. “Ja men det er nok bare fordi at du ikke kan strikke“, svarte jeg. Og da ble det selvfølgelig en liten diskusjon om det, uten at vi ble enige.
Når vi så var vel plassert på skolen og hadde starta opplæinga i pascalprogramering, var ikke veien lang for å skrive en stikkeoppskrift i pascalprogramkode.
To av oss programerte og den 3. utførte oppgaven, som ble en parvott.
Så moralen er vel at en ikke skal undervurdere de som kan strikkekunsten, den kan fort være til hjelp i andre sammenhenger 😉
garntype = Per Gynt e.l. garnkvalitet /* husk at garntykkelsen må stemme */ fargetype = SET OF (.hvit, rød.); pinne_1 type = ARRAY (.1..5.) OF strømpepinne nr. 3; pinne_2 type = ARRAY (.1..5.) OF strømpepinne nr. 3-1/2; masketype = SET OF (.rett, vrang.); omgang = ARRAY (.1..max_antall.) pinne = omgang DIV 4;
VAR
p2 : pinne_2_type; omg : omgang; m : maske; r : rett; vr : vrang; p : pinne; hun_antall, han_antall, ant_masker : INTEGER; første, siste : masketype; farge : fargetype;
PROCEDURE hun_og_han (VAR ant_masker : INTEGER; VAR farge : fargetype);
VAR
omg : omgang; p1 : pinne_1_type;
BEGIN
omg : = ant_masker FOR ant_omg = min TO midi DO REPEAT 1r, 1vr; UNTIL EOomg
END; /* procedure hun_og_han */
BEGIN /* hovedprogram */
hun_og_han (hun_masker, hvit); hun og han (han_masker, rød); p : = p2; farge : = hvit; m : = r; ant_masker : = max_antall; FOR omg = midi TO max DO REPEAT 1 r; UNTIL EOomg; REPEAT foerste : = foerste + foerste.neste; siste : = siste + siste.forrige;
UNTIL ant_masker = 0;
END
/* fest deretter trådene godt, sy evt. sammen mellom vrangbordene */
Tilbud om tur til Kiel ble godt mottatt, så ei venninne og jeg bestilte tur og mandag satte vi nesa mot Hjortneskaia. Vi brukte litt tid på planlegging, for det er jo litt av opplevelsen det også. Parkering på kaia var bestilt, og eter ombordstigning på MS «Color Fantasy» var det bare å få installert seg på lugaren.
Er en på tur så er en på tur, og da var selvfølgelig aromaterapi/massasjetimer på SPA bestilt. Men før det rakk vi en øl og litt god musikk i handlegata, og en liten titt innom der de holdt salsakurs, og jammen tror jeg vi fikk med grunnsteget før vi måtte komme oss på SPA. Det er en nytelse og få massert nakke, skuldre, rygg, armer og bein, bare å nyte.
Vi rakk ikke boblebadet før vi skulle gjøre oss klare til buffe´, men det er jo greit å ha litt til hjemturen også. Etter masse nydelig mat var det tid for et forrykende show.
Etter en god natt søvn var vi klare for en tur på kjøpesenter i Kiel. Mye å se på der, men tror ingen var i no handlehumør, for det var ingen store bæreposer å slite med tilbake til båten.
Tilbake på båten var det klart for “koking av gamle kvinnfolk”, heller ikke å forakte med et lite vinglass på karkanten.
På hjemturen hadde vi bestilt 3 retters, og jeg skal si vi ble mette. Utrolig nydelig mat. Mmmmmm…..
Nytt show på hjemturen, og det var en utrolig flink gjeng som hadde et kjempeflott show med både dans og sang og andre ablegøyer. De hadde forøvrig mange artige lys og bildekulisser.
Vi skulle ta tidlig kveld, men ble sittende på lugaren og skravle lenge etter tidlig kveld. Litt bølger over Skagerrak på hjemturen, men ellers en helt superflott tur.
Her er det masse knapphull og noen pyntesting på lemmen.
Med så mange knapphull må en jo ha knapper, og disse blir festa med bomullsbånd på baksiden. Her på buksebeinet.
Det samme med knappene på lemmen og i livet.
Bak er det sydd 4 hull hvor det er tredd en skinnreim som knytes, og det er en knapp der bunadkniven skal henge.
Nederst på beina er det sølvspenner.
Og da er buksa snart ferdig. Manger et par røde reiler for å sikre spennestroppene og noen knapper på innsida i livet der selene skal festes. Og så er det bare å presse og få det jevna til så det blir fint.
Det er en stor fordel med ull, en har mulighet til å dra og forme litt med strykejernet og en våt klut.
Ja, så da er det vel bare å stare et nytt prosjekt da. Det blir vel et par bunadstrømper til tenker jeg, noen som både er lange nok, og uten at tråden har røket.
Eller så har jeg ei niese til som har ønska seg genser 😉
Buksa mangler knapper og spenner i tillegg til noen små broderidetaljer på beina.
Strømpene var ferdige, men etter første prøving viste det seg at de var i korteste laget. Jeg gjorde derfor et forsøk på å strikke på, men skjøten ble ikke som jeg hadde håpet, dessuten har det røken en tråd, så det ender vel med at jeg må strikke et par nye. Men om det blir før konfirmasjonen er vel heller litt tvilsomt.
Jakka er også nesten ferdig, men armene er bare tråklet i, og de må legges opp, kantes og syes litt pynt på der også, og så skal det være en knapp på hver.
I går var det samling av voksenkorpsene i kommunen. Det var konsert der hvert korps hadde satt sammen og presenterte eget repertuar.
Først var det janitjare´n (ungdommen), deretter GMK og til slutt oss i Åmot horn, rekkefølgen var ikke helt tilfeldig men organisert etter alder, ikke nødvendigvis alder på musikantene kanskje, men alder på korpsets eksistens. Og det passa jo fint av vi som arrangør er det lengstlevende med sine 95 år.
Ulik besetning og ulik type musikk ga en variert konsert totalt sett.
Smak og behag selvfølgelig, men jeg er veldig glad for å være med i korpset med den fineste musikken, som var: Satin Doll, Den finaste eg veit, Best of Beatles, Engler i sneen og Living next door to Alice.
Etter konserten var korpsene samlet til sosialt samvær.
