Det er vår og jentegjengen har vært ute på årets første “topptur”. Toppen i dette tilfelle var Vingen, toppen av Vikersundbakken. En superflott tur i hyggelig lag, kan det bli bedre? Med niste i sekken traska vi oppover, vi tok ikke trappene da de er litt slitsomme for dårlige knær, men veien er kjempefin den også. Og så er det jo så super utsikt når en kommer på toppen. Litt vind, men nista ble fortært, noen mellomleggspapir og plastposer så sitt snitt til å stikke av i vinden, men ble raskt henta inn igjen.
Det er rart det der, men turen ned tar mye kortere tid enn opp 🙂
Når en tar en liten runde rundt på blogginnlegg så er det vel ganske tydelig at mange bruker bloggen til egenterapi. Ja, skriving er god terapi, og jeg har selv benytta meg av teknikken når jeg har følt behovet for det. Livet er ikke bare en dans på roser, for roser har som kjent torner. Det betyr at de aller fleste av oss er nedom kjelleren i kortere eller lengre perioder. Jeg har brukt dagbøker som terapi, og det har funka bra, men selvfølgelig hender det at en må ty til noen samtaler med fagfolk for å komme ut av det også.
Første dagboka mi er innledet med følgende tekst, og jammen har det blitt noen opp gjennom årene.
Etter at jeg starta bloggen har jeg faktisk ikke skrevet dagbok. En av grunnene er nok at min nye tilværelse som pensjonist har føltes så utrolig bra. Men jeg føler nok at jeg er litt tilbakeholden med å utfolde meg i samme grad her på bloggen, sammenligna med en privat dagbok, så om behovet dukker opp igjen så tyr jeg nok til boka…..
NÅ, endelig. Jeg har funnet igjen noen gamle super 8mm filmer som burde vært digitalisert for leeeeenge siden. Noen var ødelagt av kondens, men noen var vel ganske greie. Nå er de i alle fall levert inn for digitalisering, så får vi se hva som kommer i retur. Kvaliteten på disse gamle filmene er vel uansett ikke av ypperste slag, så en får ta det som kommer, skuffelse eller ei. Men spennende blir det i alle fall.
Når jeg forhåpentlig får noen filmopptak i retur på en minnepenn, da skal jeg redigere, klippe og fikse, og så må jeg jo legge på litt lyd kanskje, ja for jeg hadde ikke no lyd på mitt kamera på slutten av 70 tallet. Tja, egentlig er det vel vinterjobb å sitte med slikt, så vi får se.
Jeg har forøvrig tatt på meg et nytt syprosjekt også, montere ny skjorte til en telemarksbunad.
Har fått stoff, nye broderier og en gammel skjorte som skal være malen for den nye. Litt skummelt å begynne å sy på så flotte broderier, men jeg får gjøre meg en tur til mentorene mine, så da skal det nok bli skjorte.
Sist helg hadde vi buggkurs (svenskebugg). Noen var helt ferske på dansegulvet, mens andre hadde vært innom kurs før, så for en instruktør blir det litt utfordringer å få med de nye samtidig som de øvede ikke kjeder seg altfor mye. Jeg håper vi klarte å få til en ganske bra balanse, og håper de aller fleste stiller opp i dag på oppfølgingstimen. Alle ble hvertfall kjempeflinke etter de 6 timene vi hadde i helgen, så nå er det bare øvelse og atter øvelse som utvider dansen med nye turer og varianter.
Bildene er henta fra andre arrangementer.
Jeg har nok sagt det tidligere også, men dans er trim, glede, sosialt og gir mange fine opplevelser.
Etter at vi er ferdig med oppfølgingskveldene, 2 før og 1 etter påske, så blir det tre kvelder (1 kveld pr uker) med kurs i ei av de andre bygdene i kommunen, oppdrag fra et bygdekvinnelag. Det blir kjempespennende.
Nye prosjekter er i gang. Siden bunadstrømpene, eller “byggkønnhosun” som de heter, var i korteste laget og en skjøt ikke ble helt som den skulle, er jeg altså i gang med et nytt par. I tillegg hadde jeg ikke igjen garn, og da jeg skulle kjøpe nytt så fikk jeg selvfølgelig ikke samme innfarging (vrangborden har en litt annen fargenyanse).
Men nå har jeg altså satt igang med et nytt par, men om jeg ikke blir ferdig til konfirmasjonsdagen så stresser det meg ikke. De andre kan nok alltids duge for en dag. Fargeforskjellen vil jo uansett komme under kneboksa, og skjøten vil muligens også bli dekket av nedre kant på buksa.
I tillegg har jeg “stjålet” mønster på heklede seler til Flesbergstakk ved å ta bilde av venninna mi sine. Så nå har jeg satt i gang med å kopiere de. Jeg satser på at noen kan få brukt de etter hvert 🙂
Og enda et prosjekt er satt i gang. Jeg fikk nemlig spørsmål om å gjøre ferdig et sett med hals og armlinninger til bunad der den ene armlinninga mangla.
Så fortsatt er jeg i bunadmodus her, og faren for å bli fri for oppgaver er vel ikke tilstede foreløpig hvertfall.
Jeg har nemlig hørt at lediggang er roten til alt ondt, så obs obs.
