I 1975 ble det startet bygdeungdomslag i heimbygda, året etter ble det igangsatt leikarring, som hold det gående i 15 år. Det betyr at det er 40 år siden det starta og 25 år siden det tok slutt, men i løpet av de årene skjedde det mye spennende.
Det var det noen som synes det var grunn til å feire, så de sendte ut invitasjon til alle som hadde vært medlemmer av leikarringen, eller rettere sagt de som hadde vært med trur jeg. Selv var jeg vel egentlig ikke medlem i ringen, men siden jeg hadde diverse verv i styret i laget, hang jeg gjerne med på ulike ting, som f.eks å være med ringen på tur, så da ble jeg også invitert på mimrefest.
Siden mamma og pappa også var med i leikarringen i flere år, så var jeg innom og tok med meg henne på fest også.
Vi ble møtt med velkomstdrink
Det kunne selvfølgelig vært flere, men du verden så trivelig vi hadde det vi som var der.
Mange gamle kjente, noen som knapt hadde sett hverandre siden ringen ble lagt ned.
Bordet var pynta til fest.
Og noen hadde tatt med seg album med bilder fra ulike begivenheter, så det var mange muligheter til å gjenoppleve gode minner.
Det ble servert nydelig koldtbord,
med masse god dessert.
Og selvfølgelig måtte det friskes opp i gamle kunster.
Siden jeg, nå som før, ikke hadde noen dansekavaler (han holder seg til swing/bugg) er jeg bak kamera . Jeg var engang med i barneleikarring, og da denne gjengen holdt på var jeg, og den gang bedre halvdel, med på et kurs. Han var ferdig med leikarring-karrieren før kurset var slutt, mens jeg ble litt mer proff enn de andre og var standin når det var en dame i manko. Og det var jo stort sett på opptrendener, slik som på Landbruksutstillinga på Hellerudsletta da jeg prøvde meg på Rørospols for aller første gang. Nytter ikke å ta ting så fryktelig alvorlig, det skal jo være morro.
Etter noen flere oppfriskningsrunder var det duka for kaffe, kake og enda litt mer dessert.
En kjempetrivelig kveld, så all honør til de som satte igang denne flotte samlinga.
Moro med mimring da……. og maten så møe god ut! 🙂
Så koselig da 🙂 Og masse godt å spise også 🙂
Margrethe: Farlig godt og kjempeartig.