Denne gangen var det en tidligere kollega og god venninne som ringte og lurte på om jeg hadde lyste til å være med. De var en gjeng som skulle opp til Jonsknuten etter jobb. Selvfølgelig , jeg behøvde ikke så lange tiden å tenke meg om. Vi skulle møtes på et bestemt sted i Kongsberg, og så gjort. 

Vi kjørte lenger enn langt, mente noen, men kom opp til Knutehytta der vi parkerte bilene og tok apostlene fatt.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Høyt der oppe så vi tårnet, og opp dit skulle vi. Det var ganske bratt og mye stein å forsere, pusten gikk som på en blåsebelg og svetten hagla, men opp skulle jeg. Riktig så ille var det vel ikke, i alle fall ikke når toppen var nådd. For en utsikt, men på grunn av dis var ikke alt like lett å få øye på.

Tårnet står i veien så noen full 360 grader ble det ikke, men det som er bak tårnet så vi på andre sida. For en flott utsikt, det er belønninga for å ha strevd seg opp. 

Her har jeg også et punkt jeg må innrømme at jeg har måttet endre. Tidligere sa jeg alltid at jeg aldri hadde vært på no topp og glemt igjen noe der, derfor behøvde jeg ikke gå dit heller. Jeg behøver vel ikke nå heller, men etter at jeg fikk den meldinga om at det var på tide å begynne med blodtrykksmedisiner så fant jeg ut at det antagelig var på tide å ta skjea i en annen hånd.

Jeg har ikke enda, etter 3 år, måttet ta blodtrykksmedisiner, men det er nok takket være endring i kosthold (les Grete Roode-kurs) og en ganske mye mer aktiv hverdag. 

Men turen opp til Knuten ble nok litt bratt, hvertfall nedover, så da endte det med en skikkelig vannblemme eller skal vi si gnagsår på stortåa.

Uansett blir ikke dette siste turen, så jeg takker følge for en kjempefin tur og gleder meg allerede til neste mulighet for å komme opp på en topp.

#topptur #knuten #jonsknuten #trim