Det er noen helt fantastiske farger i fjellet om dagen, så jeg knipsa i vei
Her har jeg soma inn utsikten til Jonsknuten på Kongsberg.
Det var en del bratte stigninger
Og etter hvert som vi kom oppover i høyden så ble det også en kjempeflott utsikt
Når vi er på tur må vi selvfølgelig ha matpause, og siden det var en del vind når vi kom så høyt opp måtte vi finne oss en skråning og noen busker å “gjemme” oss bak.
Og så var vi der. Noen kjempestore hvite steiner som var kalde som is.
Utrolig flott, og ganske spesielt. Men akkurat hvilken vinkel som ligner mest på en hest fant jeg ikke helt ut av.
Ser nesten ut som de står midt i snøhaugen.
Her er Den Hvite hesten, på Ormehogg i Rollag kommune.
Og så bar det nedover igjen
En del stein å øve balanse på var det også.
Og oppi lia lå det en “hytte”
Men det var nok bare fjellet som hadde fått en litt spesiell fasong.
Vi tok like godt en liten kafferast på vei ned igjen også vi.
Og så var vi tilbake til bilen, og klare for kjøreturen hjem
En fantastisk flott tur og dag på fjellet med gode turvenner.
Turen denne gang ble en tur vi egentlig hadde tenkt å gå for lenge siden, men den gang fant vi ikke ut hvor stien starta og havna derfor på en mye lengre tur enn vi hadde planlagt.
Denne gangen fant vi starten, jeg har da fått UT-appen.
Da vi var på geitesetra i sommer fikk vi besøk av et par som kom i bobil med fiskestenger. Da var bobileieren litt løsmunna og tilbød budeiene å låne bobilen, så da var ideen om å dra på bobiltur planta. Vi fikk med oss “privatsjåfør” og pakka oss inn i bilen, og så bar det avsted onsdag kveld.
Vi satsa på “fricamp” hos venner og kjente, så første stopp ble ved Ransfjoden.
Flott utsikt, og siden vi ikke hadde fylt opp vanntanken på bilen fikk vi lurt oss til dusj og do innomhus 🙂
Men ferden gikk videre oppover langs Randsfjorde, forbi Dokka
og videre oppover Valdres.
Og så ble det stopp med lunsj på Fagernes.
Videre gikk ferden til Beitostølen
og over Valdresflya
En liten stopp med en kaffekopp
Og selvfølgelig måtte det akkurat legge seg ei sky over oss og slippe ned noen regndråper.
Siden privatsjåføren vår hadde runda 70 dagen før vi dro, hadde vi med rester av bløtkake, mmmmm.
Videre over snaufjellet
men det ble ingen gåtur over Besseggen.
Neste stopp ble Nordberg i Skjåk
Her var servicen upåklagelig, så vi slo oss til her. Etter god mat, kortspill og ei god natt søvn, ble ny privatsjåfør med pivatbil engasjert for en omvisningstur i Skjåkbygda.
En liten stopp og en prat her,
Så gikk ferden videre til Nordigard Ramstad, et fantastisk flott sted med kjempetrivelig vertskap. Du kan lese mer både her og på Facebook
Utrolig mange flotte gamle spann og bokser
Utrolig morsomt å se, helt som å komme inn i en gammel krambu for lenge siden.
Og i disse omgivelsene fikk vi servert kaffe i gammelt servise,
og en kjempegod Gudbrandsdalskaku attåt 🙂
Og etter en del kaffe må en innom “utedassen” en tur. Her er det også snakk om gjenbruk. Benken har blitt understell til vaskeservanten, kjøttkverna er hylle og den lille eggepanna er såpekoppen.
Skjåk er ei nedbørfattig bygd, men jammen fikk vi oppleve litt regnvær og en flott regnbue.
Og noen flotte elg beita på jordet.
Etter to overnattinger i Skjåk, gikk ferden videre nedover Ottadalen. Første stopp ble Vinstra med lunsj.
Deretter gikk turen til Lillehammer, der vi også var innom og besøkte kjente.
Så var det nok en etappe langs Mjøsa før neste lille visitt og ny servering av kaffe.Helt greit med denne utsikten over mot Biri.
Vi fortsatte langs Mjøsa og havna etter hvert på Rudshøgda.
Nok et besøk hos kjenninger, og siste overnattinga ble her, etter å ha fått servert nydelig gryterett med tilbehør.
Helt greit å våkne her, men nå er det kun siste etappe igjen.
Ferden gikk nå tilbake over Mjøsbrua og ned til Gjøvik, Raufoss, Eina
og til Lygnasæter der det ble middag.
og mens vi venta på den måtte vi jo ha litt tidsfordriv
Det ble fort slutt på det når denne kom på bordet
Gode og mette fortsatte vi mot Hønefoss,
videre riksvei 7 over Sokna der det ble stopp for en dessert.
Jo nærmere vi kom hjemme
Jo mer kjent og mindre spennende å se ut av vinduet.
Da ble det litt tidsfordriv, og jammen godt det ikke endte slik på turen
Prøvde ny frisyre og litt kitt og sminke også
Og man blir jo unektelig litt pynta på med disse nymotens finessene som befinner seg på snapp.
Bobiltur var helt greit, men litt trangt med 3 voksne. Greit å slippe å legge ned bord og ordne madrasser for å få laga seng hver kveld. Men vi har hatt en kjempefin tur og møtt på masse trivelige mennesker, drukket mye kaffe og kost oss masse.
Siden jeg har tilhold på setra som budeie om dagen, så inviterte jeg like gjerne et par av mine tidligere kolleger til tur i fjellheimen. Vi tjuvstarta litt med å bli kjørt opp en del høydemeter etter en litt tvilsom traktorvei. Men så tok vi beina fatt og kom snart opp og fikk flott utsikt.
Det første glimtet av Jonsknuten på Kongsberg ses til venstre i bildet.
