Jeg hørte om ei mor med mann og tre barn som mista jobben sin. Først ble det et vikariat, men det tar jo som kjent slutt. Tilbudet var derfor å jobbe 2 timer pr dag 2 dager i uka som ekstrahjelp. Når en skal kjøre 3 mil hver vei (der det ikke finnes kollektiv transport) sier det seg selv at du bruker opp lønna på å kjøre til og fra med så kort arbeidstid. Så kommer det tilbud om kveldsjobb fra 15:00 til 22:00, torsdag, fredag, lørdag og søndag hver uke. Det er samme veien å kjøre, dessuten er ikke mannen hjemme fra jobb før 17:00, så henting i barnehage blir derfor et problem.
Er det lov å pålegge en å jobb hver helg? Det blir iallefall ikke mye familieliv ut av det.
Tilbud nr 3 var et to ukers vikariat i fellesferien, når både skole og barnehage var stengt, og en mann som ikke hadde fellesferie. Skulle barna være hjemme alene da? Det var det, da var det slutt på de arbeidsledighetspengene og en mindre i arbeidsledighetskø, men fortsatt ingen jobb.
De to siste tilbudene minner vel mer om jobb for skoleelever enn no fast varig jobb som NAV burde tilby arbeidsledige.
Dette er ikke det eneste tilfelle jeg har hørt om, så jeg undrer litt på om det er for at de selv skal ha en jobb, eller som jeg i min enfoldighet håper og tror, at de skal være der for å hjelpe.
Det er ingen som bare kan stikke innom NAV lenger, nei der er døra låst og en må bestille time, det er heller ikke mulig å få tak i noen pr telefon bortsett fra et felles sentralbord. Det er mulig de på denne måten klarer å få redusert arbeidsledighetstallene, men da er vel noe helt fundamentalt galt tenker jeg, eller er det jeg som er helt på ville veier?
#arbeidsledig #NAV #nedverdigelse


































